Gravid og forferdelig deppa..

[AnonymBruker]

Jau... er alså gravid og veldig veldig deprimert... Det er ikke noen slags svangerskapsdepresjon siden jeg alltid har slitt med angst og depresjon, jeg er bare deppa... Jeg hadde det greit, jeg gleda meg stort over barnet mitt og jeg så fram til masse. Igår var foreldrene mine veldig frekke mot meg i tillegg til å lyge til meg om røyking inne (jeg er totalt imot det pga barnet, men det forstår de ikke). Det var mye som skjedde, men jeg ble veldig veldig såra. Og når du sliter med angst og depresjon sliter det virkelig på humør og psyke. Jeg er en del med barnefar og jeg håpte han for en gangs skyld kunne stille opp når jeg hadde det fælt, men iplassen så går han helt mot meg og jeg får ingen som helst støtte eller nærhet hos han. Kun noen negative smser. Jeg nesten trygler han om å være der for meg men han bryr seg ikke. Jeg har nå sittet for meg selv hele kvelden og nesten hele dagen med pcen og klarer ikke gjøre noe.. Bare gråter... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har så vondt. er så deprimert. Hadde det ikke vært for barnet hadde jeg sikkert tatt livet mitt, så gale er det. Jeg trenger bare noen å prate med... Og skulle ønske jeg hadde noen som kunne holdt rundt meg.. Det hadde hjulpet så veldig mye..

Sukk.......

[AnonymBruker]

Vet det ikke er så fristende å tenke på, men du burde virkelig oppsøke hjelp av en psykolog/ terapaut :\

Er ikke noe kjekt det der..

[AnonymBruker]

Slikt koster.. Jeg har minus på konto så har jeg ingen inntekt... Dessuten tar det tid å få psykolog, Du får det ikke på dagen.... Dessuten er ikke psykolog like effektivt som kjærlighet og nærhet..:-\

[Gjest Solsmil]

fikk veldig vondt av deg når jeg leste dette, det må være en utrolig vanskelig situasjon. jeg er verken gravid eller deprimert selv for øyeblikket, men jeg vet hvor ille det er å være deprimert, og du har min fulle medfølelse. Er det ingen andre du kan snakke med? Venninner, søsken eller noe sånt? Jeg tenker at psykolog kanskje ikke er det du trenger mest akkurat nå, men heller noen som bryr seg om akkurat deg og hvordan du har det. Og det må være ekstra vanskelig når du har ansvaret for ikke bare deg selv - å være deprimert er mer en tøft nok uten å være gravid i tillegg. Skulle veldig gjerne snakket med deg og gitt deg en klem

[AnonymBruker]

Takk for omtanke!

Ja, det er noen som bryr seg om meg jeg trenger.. Skulle bare ønske barnefar brydde seg og kunne gi meg nærhet.. Det hadde hjelpt så utrolig masse.. Hvorfor må noen folk være så forbanna sta og egoistiske?

[AnonymBruker]

Melding fra barnefar : snakk med legen din du...

Jeg får helt vondt... hva kan legen gjør?

Er barnefar jeg trenger støtte fra...

[Gjest Solsmil]

Det er desverre ikke alle som er like flink til å vise omtanke, eller som skjønner at folk trenger det i det heletatt. Men å være kald og negativ er ihvertfall ikke veien å gå. Men siden du kaller han barnefar - er dere ikke sammen da? Uansett burde han brydd seg om hvordan du hadde det, siden du tross alt bærer på barnet hans.

[AnonymBruker]

Som gravid burde du ta selv kontakt med jordmor hvis du ikke er langt nok på vei til at du har fått time eller vært hos lege for informasjon.

Det finnes jordmødre med god kompetanse på gravide i din situasjon, jeg var i lik situasjon selv skjønner du- og fikk god hjelp hos jordmor. Bytt om du ikke føler det fungerer med den jordmoren du snakker med først.

Lykke til- og husk alltid at hormonene herjer vilt. Du trenger barnefaren, men om han ikke stiller opp så sjekk litt etter alternative løsninger når du har det som verst. (Jordmor, film, gå tur, lese bøker/blader, finn deg en hobby, pleie deg selv med dusj/ansiktmaske++ osv. rett og slett finn noe du liker å gjøre, gjerne se etter noe nytt å lære seg)

Dette går bra:)

[AnonymBruker]

Det er desverre ikke alle som er like flink til å vise omtanke, eller som skjønner at folk trenger det i det heletatt. Men å være kald og negativ er ihvertfall ikke veien å gå. Men siden du kaller han barnefar - er dere ikke sammen da? Uansett burde han brydd seg om hvordan du hadde det, siden du tross alt bærer på barnet hans.

Nei vi er ikke sammen, men vi prøver... Vi tenkte å virkelig jobbe med "forholdet"... En av grunnene til at det ble slutt med oss tidligere var at han ikke stilte opp for meg når jeg trengte han, så på hvilken måte prøver han liksom nå

Ja, han burde bry seg.. For at barnet skal ha det bra må tross alt jeg også ha det bra. Nå er jeg iplassen deprimert, har hodepine, vond mage, har nesten ikke spist osv...

[Gjest Solsmil]

Hvis du ikke har gjort det, så burde du ihvertfall prøve å forklare han at det å være i et forhold med en annen person, innebærer også det å stille opp når den andre har det vanskelig. Det er ikke alle (kanskje spesielt menn) som er helt komfortable med å være der når noen har det vanskelig, men du kan jo si at alt han trenger å gjøre er å være sammen med deg, holde rundt deg og høre på det du har å sie. Han trenger ikke nødvendigvis si så mye, hvis han ikke vet hva han skal si, for det er tross alt nærheten som er det viktigste. Så du kan jo prøve å forklare han det (selv om du sikkert allerede har gjort det), og også si at å vise at man bryr seg om hverandre er en av grunnstenene som får et forhold til å fungere. Det gjelder for alle forhold, ikke bare deres.

Men hvis ikke, så må du prøve å muntre deg selv opp litt (vet det er mye lettere sagt enn gjort). Mange synes det å lese eller se på film kan fungere for å få de triste tankene over på noe annet. Og det å spise er også kjempeviktig, ellers kan jo ikke barnet ditt vokse..

[AnonymBruker]

Som gravid burde du ta selv kontakt med jordmor hvis du ikke er langt nok på vei til at du har fått time eller vært hos lege for informasjon.

Det finnes jordmødre med god kompetanse på gravide i din situasjon, jeg var i lik situasjon selv skjønner du- og fikk god hjelp hos jordmor. Bytt om du ikke føler det fungerer med den jordmoren du snakker med først.

Lykke til- og husk alltid at hormonene herjer vilt. Du trenger barnefaren, men om han ikke stiller opp så sjekk litt etter alternative løsninger når du har det som verst. (Jordmor, film, gå tur, lese bøker/blader, finn deg en hobby, pleie deg selv med dusj/ansiktmaske++ osv. rett og slett finn noe du liker å gjøre, gjerne se etter noe nytt å lære seg)

Dette går bra:)

Jeg er 20 uker på vei og har jordmor. Har vært hos henne et par ganger... Tenkte jeg skulle ringe henne imorgen, håper hun har tid å prate bittelitt... Kommer med det samme å si at jeg Ikke ønsker barnefar med på noen flere møter der og heller ikke med på fødsel eller annet.. Nok er nok......

Skulle gjerne både sett film og alt annet du nevner.. Men siden jeg bor i samme hus som mine foreldre for tiden så er det ikke aktuelt.. ikke akkuratt nå... Jeg orker ikke dra hjem nå....

[AnonymBruker]

Melding fra barnefar : snakk med legen din du...

Jeg får helt vondt... hva kan legen gjør?

Er barnefar jeg trenger støtte fra...

Dette er sikkert ikke det du vil høre, men: Det er ikke sikkert barnefaren føler han er i stand til å støtte deg. Det virker som du har det ordentlig vondt, og da kan "vanlige folk" føle de kommer til kort i å støtte og hjelpe. Jeg har selv vært i situasjoner hvor jeg ikke har klart å ta til meg gode ord og forsøk på hjelp fra f eks kjæreste eller venner, mens profesjonelle (og min egen innsats) har fått meg ut av "mørket". Og jeg har forsøkt å støtte daværende samboer når han hadde dårlig selvtillit og bekymringer angående jobb, men det beit ikke på ham - og da føltes det veldig tungt å skulle pushe og være positiv. Samme om faren til barnet et en ok fyr eller en "drittsekk" er det kanskje urealistisk av deg å prøve å søke hjelpe fra ham nå. Jeg tenker at det lureste du i tilfelle kan be om, er at han følger deg til lege så du kommer deg dit.

Så vær så snill, ta rådet til barnefaren (og folk i tråden her) i beste mening - gå til lege. Stort sett har helsevesenet et godt tilbud når det gjelder gravide, og omtrent alt er gratis. Du kan henvises til helsesøster eller jordmor som har masse erfaring med gravide i veldig ulike livssituasjoner (det er jo langt fra alle som er lykkelig etablert og planlagt gravide), og som sikkert kan hjelpe deg videre i systemet. Dersom de skjønner at du er så deprimert og utenfor som du virker, så vil de garantert ta deg på alvor og sørge for at du og barnet får hjelp og trygghet.