Bygdedyret

[Gjest påsan]

Er det noen av dere som er blitt utsatt for "Bygdedyret"? Det føles nå som om jeg holder på å få en psykisk knekk p.g.a. "bygdedyret". Jeg og min familie planlegger å flytte, vi holder det ikke ut lenger. Fortell om dine opplevelser og erfaringer, det vil kanskje hjelpe oss.

[Gjest uAnonymBruker]

Hele livet, sånn er det på bygda.

[Gjest påsan]

Hele livet, sånn er det på bygda.

Erfaringer? Kan man diskutere bygdedyret som fenomen? har det noe med at folk føle sine "posisjoner" truet av innflyttere og kunnskapsrike? "Kom ikke hit å tro du er noe"..? Seriøse svar.

[Gabler]

Den svenske fimen Änglagård beskriver veldig godt temaet du tar opp, anbefaler deg å se den om du ikke har gjort det:)

[AnonymBruker]

Erfaringer? Kan man diskutere bygdedyret som fenomen? har det noe med at folk føle sine "posisjoner" truet av innflyttere og kunnskapsrike? "Kom ikke hit å tro du er noe"..? Seriøse svar.

Det er nok mye ukultur ute og går i områder der mennesker lever begrensede liv uten muligheter for å utfolde seg. Enten det er mye jantelov, sterke tradisjoner for (pietistisk) religion eller bare et begrenset fritidstilbud.

Der jeg vokste opp var det slik at man hele tiden skulle "ta" hverandre med "vittige" kommentarer; angrip før du blir angrepet osv. Hvis man påpekte hvor latterlig denne praksisen var, så "tålte man ikke en spøk". Jeg som hadde utdannede foreldre fra en annen landsdel følte meg direkte fremmedkulturell i mitt eget land. Når jeg nå besøker byen (!) igjen, går folk og flakker med blikket på kjøpesenteret, de passer på seg selv hele tiden slik at ingen skal kunne ta dem for noe, livredde små vesener. Helt til de ser noen andre de kan ta da, da blir de nemlig fort veldig tøffe.

[Gjest påsan]

Jo har sett Anglagård, men det er en stund siden.

fenomenet i seg selv er helt vanvittig. Folk kritiserer for at man ikke gjør noe, og kritiserer hvis man tar i et tak og GJØR noe..for bygda og for alle. Til og med mine venninner kritiserer meg for å gjøre noe, du må ikke slite deg ut sier de, men jeg får ikke noe hjelp

Flesteparten sitter hjemme og kritiserer men dukker ikke opp om det inviteres til møter e.l. Neida, da kritiseres det bare enda mere. Alt er så selvmotsigende her, trøstesløst. Jeg har alltid sett positivt på ting og hiver meg inn med pågangsmot i organisering, kamper, ordner til fester m.m ..men det er ikke lenger positivt fordi ALT er galt uansett hva man gjør. Jeg blir rett og slett nedbrutt

[Gjest uAnonymBruker]

Det er ikke fordi folk føler seg truet på noen som helst måte, men folk liker å prate, og fordi en bygd er et såpass lite samfunn så hender det ikke mye der og folk ender opp med å diskutere mennesker istenetfor hendelser.

Absolutt alle uten unntak blir baksnakket og kritisert i bygder.

[Gjest påsan]

Det er nok mye ukultur ute og går i områder der mennesker lever begrensede liv uten muligheter for å utfolde seg. Enten det er mye jantelov, sterke tradisjoner for (pietistisk) religion eller bare et begrenset fritidstilbud.

Der jeg vokste opp var det slik at man hele tiden skulle "ta" hverandre med "vittige" kommentarer; angrip før du blir angrepet osv. Hvis man påpekte hvor latterlig denne praksisen var, så "tålte man ikke en spøk". Jeg som hadde utdannede foreldre fra en annen landsdel følte meg direkte fremmedkulturell i mitt eget land. Når jeg nå besøker byen (!) igjen, går folk og flakker med blikket på kjøpesenteret, de passer på seg selv hele tiden slik at ingen skal kunne ta dem for noe, livredde små vesener. Helt til de ser noen andre de kan ta da, da blir de nemlig fort veldig tøffe.

Noe sånt som at det skal lages morsomheter av alt, ingen kan være seg selv, respektfulle og seriøs, har opplevd det også.

jeg merker også at det er mye sjalusi, får jeg til noe som er veldig bra..blir det satt igang en svertekampanje..splitt og hersk. Helt vanvittig. Man både flirer og gråter fordi det er så lett gjennomskuelig.

de som hele tiden er ute etter å ta andre har som regel et veldig dårlig selvbilde