Dere med Tvangstanker:(

2. februar 2012

http://www.stuckinadoorway.org/forums/showthread.php?t=20043&page=3

Hmmm.. i Usa har di visst et eget navn for det POCD.....

2. februar 2012

Det er det som er problemet mitt, jeg får aldri vite hva det var,og hjernen min klarer ikke tenke klart..problemet mitt er at jeg IKKE vet hvordan pedofile tenker, så da kan jeg ikke vite 100% sikkert. Jeg skjönner ingen ting.

Har aldri för i hele mitt liv hatt disse tankene..så det er synd det ödelegger mitt liv så mye..
Skal det fortsette slik som dette så gidder jeg ikke leve mer. For dette er ikke et liv.

Hei, du sier du ikke vet hvordan pedofile tenker. Vel jeg er pedofil så hvis du vil vite litt om det kan jeg fortelle. Men bare hvis du tror det kan hjelpe deg. Er synd at det har blitt et sånt hysteri og moralpanikk rundt dette at folk får tvangstanker slik som du har.

2. februar 2012

Hei, du sier du ikke vet hvordan pedofile tenker. Vel jeg er pedofil så hvis du vil vite litt om det kan jeg fortelle. Men bare hvis du tror det kan hjelpe deg.

Det som kan hjelpe, er hvis mennesket tar seg i sammen og benytter seg av mestringsstrategiene som hun har blitt fortalt.

Gang.

På gang.

Det hjelper.

Intet annet.

Vedkommende har problemer med å tenke, det sier seg da selv at det er en dårlig idé å prøve å tenke FOR henne.

Spesielt med tanke på at dere selv ikke klarer å tenke. For hallo. Dama har samboer.

Hvorfor prater hun ikke med ham, tror dere?

Tenk selv.

http://www.stuckinadoorway.org/forums/showthread.php?t=20043&page=3

Mye rart der ja. Det kan jo kanskje også være en idé, å lese om andre mennesker sin opplevelse med angst og tvangstanker.

Jeg har også selv hatt angst, og har funnet ut at når jeg får angst, må jeg for all del og gud skje lov i det høyeste ikke ringe til folk eller begynne å søke trøst eller bekreftelse eller whatever.

Jeg må ta meg av det selv, ved bare å ri av den bølga der, og innse at det er snart over og neste uke kan jeg heller finne på noe gøy.

Å gå en tur hjelper også, gjerne med grei musikk på høretelefonene.

Og så tenker jeg på alt det bra jeg har fikset for meg selv.

Endret 2. februar 2012 av Harmonics

2. februar 2012

Hei TS!

Jeg får skikkelig vondt av deg, det høres ut som om du sliter skikkelig

Jeg vet jo ikke hvorfor du har disse tankene, men jeg tror ikke du er pedofil,

og du vet nok selv at du ikke er det heller.

Kan disse tankene ha oppstått fordi pedofili er noe av det du synes er er mest frastøtende/ekkelt/skadelig her i verden, og at det derfor er noe av det verste

du kan tenke deg å være?

Jeg kan se for meg at det man misliker mest av alt er det man har størst frykt

for selv å være i nærheten av, og at det er derfor denne tanken henger seg opp

hos deg?

Jeg hadde noen irrasjonelle tvangstanker tidligere ift. det å skade andre, og psykologen min fortalte at sånne som meg, eller alle oss med irrasjonell frykt for å skade andre eller gjøre skadelige handlinger, var folk som mest sannsynlig aldri ville finne på å gjøre sånt. Folk som skader andre, er ikke redde for å skade andre, og går ikke rundt og er redd for å gjøre disse handlingene - om det kan være en trøst

Jeg synes det er synd at dette går ut over forholdet mellom deg og barnet ditt,

og jeg håper det blir bedre med tiden :klemmer:

3. februar 2012

Hei, du sier du ikke vet hvordan pedofile tenker. Vel jeg er pedofil så hvis du vil vite litt om det kan jeg fortelle. Men bare hvis du tror det kan hjelpe deg. Er synd at det har blitt et sånt hysteri og moralpanikk rundt dette at folk får tvangstanker slik som du har.

Hei.

Jeg vet ikke om det hjelper. For hjernen min lurer meg uansett hva jeg hörer.

Me jeg lurer på, har du dårlig samvittighet over tankene, fölelsene dine? Föler du det er feil på noe sett og vis?

Har du värt pedofil i hele ditt liv? Eller var det noe du plutselig begynte med?

Föler du noe for voksne mennesker.? Blir du forelsket i barn?

3. februar 2012

Det som kan hjelpe, er hvis mennesket tar seg i sammen og benytter seg av mestringsstrategiene som hun har blitt fortalt.

Gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.
På gang.

Det hjelper.

Intet annet.

Vedkommende har problemer med å tenke, det sier seg da selv at det er en dårlig idé å prøve å tenke FOR henne.

Spesielt med tanke på at dere selv ikke klarer å tenke. For hallo. Dama har samboer.

Hvorfor prater hun ikke med ham, tror dere?

Tenk selv.

Jeg prater ikke med han for han har fått beskjed om å ikke gi meg forsikringer.....

Jeg vet du har rett, men faen så vanskelig det er når angsten er på topp.
Det er som en bölgedal.
Men vist jeg aldri slutter med disse forsikringene så blir jeg vel aldri kvitt ocd...

Mye rart der ja. Det kan jo kanskje også være en idé, å lese om andre mennesker sin opplevelse med angst og tvangstanker.
Jeg har også selv hatt angst, og har funnet ut at når jeg får angst, må jeg for all del og gud skje lov i det høyeste ikke ringe til folk eller begynne å søke trøst eller bekreftelse eller whatever.
Jeg må ta meg av det selv, ved bare å ri av den bølga der, og innse at det er snart over og neste uke kan jeg heller finne på noe gøy.
Å gå en tur hjelper også, gjerne med grei musikk på høretelefonene.
Og så tenker jeg på alt det bra jeg har fikset for meg selv.

3. februar 2012

Hei TS!

Jeg får skikkelig vondt av deg, det høres ut som om du sliter skikkelig

Jeg vet jo ikke hvorfor du har disse tankene, men jeg tror ikke du er pedofil,
og du vet nok selv at du ikke er det heller.

Kan disse tankene ha oppstått fordi pedofili er noe av det du synes er er mest frastøtende/ekkelt/skadelig her i verden, og at det derfor er noe av det verste
du kan tenke deg å være?

Jeg kan se for meg at det man misliker mest av alt er det man har størst frykt
for selv å være i nærheten av, og at det er derfor denne tanken henger seg opp
hos deg?

Jeg hadde noen irrasjonelle tvangstanker tidligere ift. det å skade andre, og psykologen min fortalte at sånne som meg, eller alle oss med irrasjonell frykt for å skade andre eller gjøre skadelige handlinger, var folk som mest sannsynlig aldri ville finne på å gjøre sånt. Folk som skader andre, er ikke redde for å skade andre, og går ikke rundt og er redd for å gjøre disse handlingene - om det kan være en trøst

Jeg synes det er synd at dette går ut over forholdet mellom deg og barnet ditt,
og jeg håper det blir bedre med tiden :klemmer:

Ja det håper jeg også. Takk for fin melding:-)

3. februar 2012

Hei.
Jeg vet ikke om det hjelper. For hjernen min lurer meg uansett hva jeg hörer.
Me jeg lurer på, har du dårlig samvittighet over tankene, fölelsene dine? Föler du det er feil på noe sett og vis?

Har du värt pedofil i hele ditt liv? Eller var det noe du plutselig begynte med?
Föler du noe for voksne mennesker.? Blir du forelsket i barn?

Hei,

ja skammen og samvittigheten over følelsene har vært veldig nedbrytende og ødeleggende så og si hele livet, fra jeg oppdaget det. Noe som har ødelagt selvbildet bl.a. Har vært klar over det siden starten på ungdomsskolen sånn omtrent. Så om du hadde vært pedofil så hadde du vært klar over det lenge og oppdaget det gjennom forelskelse og tiltrekning, ikke gjennom tvangstanker. Det handler mest om forelskelse, men det er folk flest ikke klar over.

Om jeg føler det er noe feil? Vel jeg skulle ønske jeg ikke var sånn, for å si det slik. Ødelegger utsiktene om samlivsforhold og familie. Pr i dag har jeg enda problemer med å få følelser for voksne men jeg jobber med det i terapi.

Så det du sliter med, og det jeg sliter med, er 2 helt forskjellige ting. Jeg har også hatt OCD rundt andre ting og vet hvor slitsomt det kan være.

Det som hjalp, var å tenke på hvor dumt det er å kaste bort så mye tid på bekymringene. Pluss at jeg bestemte meg for å ikke tro på tankene. Så kanskje du bare kan bestemme deg om at du ikke er pedofil, og si til tvangstankene dine at de bare kan stikke av for du har bestemt deg uansett hva tvangstankene sier.

3. februar 2012

Jeg prater ikke med han for han har fått beskjed om å ikke gi meg forsikringer.....

Ja, men ikke sant. Du vet faktisk alt du trenger å vite, og du har all den hjelpen som kan tenkes å være brukbar.

Jeg vet du har rett, men faen så vanskelig det er når angsten er på topp.
Det er som en bölgedal.

Ja, flott og fint, men du må lære deg å være litt hard med deg selv. Hodet ditt fungerer ikke når du har angst, bare akseptér det.

Konsentrér deg med å bare kutte ut å høre på hodet ditt når det begynner å stresse.

Men vist jeg aldri slutter med disse forsikringene så blir jeg vel aldri kvitt ocd...

Det er ikke snakk om å bli kvitt, det er snakk om å MESTRE. Du er sterkere enn at du trenger å gi etter, du må bare finne den derre styrken som du egentlig har innerst inne.

Aktivér den på en eller annen måte, skru på dingsen liksom.

Selv har jeg måttet rekke hånda ganske langt ned til meg selv, og har benyttet meg av diverse media som inspirasjon til styrking, og perspektiv til at det er egentlig ikke så galt å bare gå og være redd.

Sånn eksempelvis "Where in my frail body will I find the strength to stand?".

EDIT: Og en annen ting.

Vet du egentlig hva som venter deg i andre enden av tunnelen?

Når du har klart å kontrollere din egen frykt?

Da venter det deg et så enormt mot at hadde du truffet fanden på flatmark så hadde han gått i en liten halvsirkel rundt deg.

EDIT2: Jeg overdriver kanskje litt med video-snuttene nå, men jeg vil så gjerne få hamret dette konseptet inn i hodet ditt, og jeg tror at det ikke bare er ord som hjelper deg.

Endret 3. februar 2012 av Harmonics

3. februar 2012

Hei,

ja skammen og samvittigheten over følelsene har vært veldig nedbrytende og ødeleggende så og si hele livet, fra jeg oppdaget det. Noe som har ødelagt selvbildet bl.a. Har vært klar over det siden starten på ungdomsskolen sånn omtrent. Så om du hadde vært pedofil så hadde du vært klar over det lenge og oppdaget det gjennom forelskelse og tiltrekning, ikke gjennom tvangstanker. Det handler mest om forelskelse, men det er folk flest ikke klar over.

Om jeg føler det er noe feil? Vel jeg skulle ønske jeg ikke var sånn, for å si det slik. Ødelegger utsiktene om samlivsforhold og familie. Pr i dag har jeg enda problemer med å få følelser for voksne men jeg jobber med det i terapi.

Så det du sliter med, og det jeg sliter med, er 2 helt forskjellige ting. Jeg har også hatt OCD rundt andre ting og vet hvor slitsomt det kan være.

Det som hjalp, var å tenke på hvor dumt det er å kaste bort så mye tid på bekymringene. Pluss at jeg bestemte meg for å ikke tro på tankene. Så kanskje du bare kan bestemme deg om at du ikke er pedofil, og si til tvangstankene dine at de bare kan stikke av for du har bestemt deg uansett hva tvangstankene sier.

Jeg hadde veldig mye angst over å svare deg, å få svar tilbake.

Syns det var feil av meg og svare "en som er pedofil" når dette selv er min störste frykt, spessielt siden jeg er mamma selv.

Men kanskje jeg trengte et svar fra deg.

Jeg har aldri hatt forelskelses fölelser for et barn, har som regel aldri brydd meg noe särlig om barn. Uten om mitt eget barn som jeg forguder.

Jeg er super duper interesert i mannfolk(gjerne di litt eldre).

Grunnen til at jeg sliter sånn med tankene om at det kan ha värt et barn,

er den at når jeg så det klippet(opphavet) til min Ocd så syns jeg det var ubehagelig og gikk ut ifra hele klippet.

Husker at personen som var med i filmen

(som jeg har husker i mitt hode kan den personen ha värt et barn-eller det kan ikke ha värt, personen som var der i klippet så så lei seg ut, og det er det som er så vondt)

I Etterkant har jeg lurt på om jeg kanskje syns det var litt spennende, men jeg kan ikke huske.Pröver og huske 6-7år tilbake da jeg var 16 år, og dreper meg selv ved tanken på at jeg i etterkant kanskje kan ha hatt noen tanker om at , dette var jo litt spennede.Eller jeg er usikker på tankene mine rundt det hele, og hva jeg fölte den gang. Jeg var jo bare et barn selv. Jeg tror aldri jeg tenkte "oj her blir et barn voldtatt" kult, jeg tror heller det var mer slik "oj, her var det noen som hadde seg, kanskje hun var ungdom og han litt eldre, hmm spennende.

Men jeg kan ikke huske hva jeg tenkte.. Uansett hvor mye jeg pröver.

Jeg var så ung og det var mitt förste möte med "sex-klipp" på nett, så jeg er usikker på om det er opphavet til at jeg kanskje syns det var spennende i etterkant.

Jeg vet selv nå at jeg syns det er litt spennende med Ung/eldre sex, og fantaserer ofte at samboeren min er endel eldre og mer erfaren enn meg, og at jeg er en ung og uskyldig jente.

Men gjör denne tankegangen meg til Pedofil?

Av og til så tenker jeg at jeg kanskje egentlig ikke burde blitt födt. hadde forenklet en hel del.

3. februar 2012

Jeg så jeg hadde skrevet ung og uskyldig, men da mente jeg jo selvfölgelig ikke Veldig ung.

Huff, jeg sliter skikkelig med dette,

Hadde en periode problemer med og stable store kopper over små kopper, for det var jo et overgrep mot lillekoppen, nei..huff...

3. februar 2012

Huff, jeg sliter skikkelig med dette,
Hadde en periode problemer med og stable store kopper over små kopper, for det var jo et overgrep mot lillekoppen, nei..huff...

Hallo i luken, hør nå på deg selv.

Nå er du litt dummere enn det du trenger å være. Skru av datamaskinen nå og ta deg en tur ut.

EDIT: Gjerne med litt grei musikk, jeg vet ikke hva du liker, men her er et forslag.

Uansett, fyll huet ditt med andre, og positive, inntrykk og tanker.

Endret 3. februar 2012 av Harmonics

3. februar 2012

Jeg hadde veldig mye angst over å svare deg, å få svar tilbake.
Syns det var feil av meg og svare "en som er pedofil" når dette selv er min störste frykt, spessielt siden jeg er mamma selv.

Men kanskje jeg trengte et svar fra deg.

Jeg har aldri hatt forelskelses fölelser for et barn, har som regel aldri brydd meg noe särlig om barn. Uten om mitt eget barn som jeg forguder.

Jeg er super duper interesert i mannfolk(gjerne di litt eldre).

Grunnen til at jeg sliter sånn med tankene om at det kan ha värt et barn,
er den at når jeg så det klippet(opphavet) til min Ocd så syns jeg det var ubehagelig og gikk ut ifra hele klippet.
Husker at personen som var med i filmen
(som jeg har husker i mitt hode kan den personen ha värt et barn-eller det kan ikke ha värt, personen som var der i klippet så så lei seg ut, og det er det som er så vondt)

I Etterkant har jeg lurt på om jeg kanskje syns det var litt spennende, men jeg kan ikke huske.Pröver og huske 6-7år tilbake da jeg var 16 år, og dreper meg selv ved tanken på at jeg i etterkant kanskje kan ha hatt noen tanker om at , dette var jo litt spennede.Eller jeg er usikker på tankene mine rundt det hele, og hva jeg fölte den gang. Jeg var jo bare et barn selv. Jeg tror aldri jeg tenkte "oj her blir et barn voldtatt" kult, jeg tror heller det var mer slik "oj, her var det noen som hadde seg, kanskje hun var ungdom og han litt eldre, hmm spennende.
Men jeg kan ikke huske hva jeg tenkte.. Uansett hvor mye jeg pröver.
Jeg var så ung og det var mitt förste möte med "sex-klipp" på nett, så jeg er usikker på om det er opphavet til at jeg kanskje syns det var spennende i etterkant.

Jeg vet selv nå at jeg syns det er litt spennende med Ung/eldre sex, og fantaserer ofte at samboeren min er endel eldre og mer erfaren enn meg, og at jeg er en ung og uskyldig jente.
Men gjör denne tankegangen meg til Pedofil?

Av og til så tenker jeg at jeg kanskje egentlig ikke burde blitt födt. hadde forenklet en hel del.

Jeg regnet med at det kunne være vanskelig for deg å spørre og få svar fra meg. Var derfor jeg ikke ville si noe om dette før du evt. spurte. Men jeg tenkte kanskje at det på en eller annen måte kunne gjøre det litt mindre skremmende for deg hvis du får vite at også jeg er et vanlig menneske som ikke ønsker andre vondt og som har følelser som andre har.

Man er ikke et dårlig menneske selv om man er pedofil. Du spør om du er pedofil hvis du liker tanken på at samboeren din er eldre enn deg og at du er ung og uskyldig. Da kan jeg trygt si at du ikke er det. Pedofili er å forelske seg i barn før pubertetsalder. Å ha fantasier om at man er ung og har en mann som er eldre er derfor noe helt annet. Og forskningen bekrefter det man alltid har tenkt, nemlig at menn generelt liker yngre og kvinner liker eldre. Så sånn sett er du helt normal

At du syntes noe var spennende som 16-åringer er heller ikke så rart. Å ikke bli født hadde jo forenklet en del ting, men da hadde du ikke fått den samboeren du har nå og den datteren du forguder. Sånn sett er du veldig heldig. Selv om jeg har det jeg sliter med, så tenker jeg likevel at jeg fortjener å leve. Det gjør du også, uansett hva du skulle være.

3. februar 2012

Selv om jeg har det jeg sliter med, så tenker jeg likevel at jeg fortjener å leve. Det gjør du også, uansett hva du skulle være.

Absolutt.

Og her tenker jeg at kanskje det TS trenger og ønsker, er et litt annet perspektiv på det å tenke.

Jeg tenker at det er en gigantisk, enorm avgrunn, mellom det å ha problemer og det å være et problem.

Folk som ikke har gjort noe galt, skal man ikke se ned på eller "straffe" på noen måte.

Tvert imot, så tenker jeg at f.eks. om jeg trekker inn kriminologi, så har vi at det mest effektive for å forhindre at folk gjør noe galt, det er å belønne dem rikelig for å gjøre det rette.

I motsetning til å true med Stor Herlig Straff.

Om du har problemer i hodet ditt, helt greit. Men "vi" er såpass oppegående at vi trenger ikke mer enn å se på hvordan du oppfører deg, for å forstå at du er en veldig hensynsfull og grei kar, og du ønsker overhodet ikke å gjøre andre noe vondt, og det du har i hodet ditt som du ikke helt klarer å bli kvitt, det klarer vi å bli kvitt i hodene våre.

Chillax, you're fine.

EDIT: Oh and also: We love you.

Endret 3. februar 2012 av Harmonics

3. februar 2012

Takk Harmonics for mange kloke og fine svar.

Setter pris på det:)

Jeg er forövrig en ung mor på 24.

Jeg skal stå på for og få livet mitt tilbake igjen:-)

Takk.

3. februar 2012

Jeg regnet med at det kunne være vanskelig for deg å spørre og få svar fra meg. Var derfor jeg ikke ville si noe om dette før du evt. spurte. Men jeg tenkte kanskje at det på en eller annen måte kunne gjøre det litt mindre skremmende for deg hvis du får vite at også jeg er et vanlig menneske som ikke ønsker andre vondt og som har følelser som andre har.

Man er ikke et dårlig menneske selv om man er pedofil. Du spør om du er pedofil hvis du liker tanken på at samboeren din er eldre enn deg og at du er ung og uskyldig. Da kan jeg trygt si at du ikke er det. Pedofili er å forelske seg i barn før pubertetsalder. Å ha fantasier om at man er ung og har en mann som er eldre er derfor noe helt annet. Og forskningen bekrefter det man alltid har tenkt, nemlig at menn generelt liker yngre og kvinner liker eldre. Så sånn sett er du helt normal

At du syntes noe var spennende som 16-åringer er heller ikke så rart. Å ikke bli født hadde jo forenklet en del ting, men da hadde du ikke fått den samboeren du har nå og den datteren du forguder. Sånn sett er du veldig heldig. Selv om jeg har det jeg sliter med, så tenker jeg likevel at jeg fortjener å leve. Det gjør du også, uansett hva du skulle være.

Takk for bra og seriöse svar.

TS

3. februar 2012

Takk Harmonics for mange kloke og fine svar.
Setter pris på det:)

Helt greit; og jeg har null problemer med å komme med konstruktive forslag, men det med å "synes synd på" er helt ubrukelig.

Du må gjerne opprette en bruker og sende meg meldinger om du vil, eller ikke.

Jeg kommer uansett til å si det samme, som vil være "når hodet ditt stresser deg, ta en spasertur / tenk på noe annet / eller what ever".

Folk som har pOCD eller hOCD må egentlig bare ri av den der bølgen med tanker, selv.

Nå er det jo slik at vi mennesker har en simulator som kjører i underbevistheten, og den kverner på ganske så mye rart, og OK, for OCD-folk så stikker den da hodet sitt opp i overbevistheten og det er plagsomt.

Men igjen. Slapp av. Det er bare litt tankespinn som bobler tilfeldig opp. Ingenting å være redd for.

3. februar 2012

Absolutt.

Og her tenker jeg at kanskje det TS trenger og ønsker, er et litt annet perspektiv på det å tenke.

Jeg tenker at det er en gigantisk, enorm avgrunn, mellom det å ha problemer og det å være et problem.

Folk som ikke har gjort noe galt, skal man ikke se ned på eller "straffe" på noen måte.

Tvert imot, så tenker jeg at f.eks. om jeg trekker inn kriminologi, så har vi at det mest effektive for å forhindre at folk gjør noe galt, det er å belønne dem rikelig for å gjøre det rette.
I motsetning til å true med Stor Herlig Straff.

Om du har problemer i hodet ditt, helt greit. Men "vi" er såpass oppegående at vi trenger ikke mer enn å se på hvordan du oppfører deg, for å forstå at du er en veldig hensynsfull og grei kar, og du ønsker overhodet ikke å gjøre andre noe vondt, og det du har i hodet ditt som du ikke helt klarer å bli kvitt, det klarer vi å bli kvitt i hodene våre.

Chillax, you're fine.

EDIT: Oh and also: We love you.

Takk for snille og varme ord

3. februar 2012

Kjære TS, du fortjener å få gode og trygge råd med tanke på problemene du strir med. Vi har ingen mulighet til å kvalitetssikre de rådene du får her, og vi vet ingen ting om kompetansen til de som svarer deg, tråden stenges derfor.

Jeg oppfordrer deg til å oppsøke hjelp via fastlegen din.

Kosemose, mod

Logg inn

Dere med Tvangstanker:(

Fremhevede innlegg

Gjest TS, Therese

Videoannonse

Gjest Gjest

Harmonics

AnonymBruker

Gjest TS, Therese

Gjest TS, Therese

Gjest TS, Therese

Gjest Gjest

Harmonics

Gjest TS, Therese

Gjest TS, Therese

Harmonics

Gjest Gjest

Harmonics

Gjest TS, Therese

Gjest Gjest

Harmonics

Gjest Gjest

Kosemose

Meny

Mine aktivitetsstrømmer