Jeg klarer ikke å glemme

[Lilliani]

Det er nå et år og syv måneder siden min gode kamerat omkom i en tragisk ulykke. Så uventet og så sjokkerende. Den personen som alltid stilte opp for meg - samme hva, dro. Jeg klarer ikke slutte tenke på han, og det gjør fremdeles like vondt når jeg tenker på han. Bare jeg hører "sangen hans" kommer tårene sigende. Bare jeg hører navnet hans knekker jeg sammen. Jeg orker ikke det mer!

Hvor lang tid skal dette ta?

[AnonymBruker]

Det er nå et år og syv måneder siden min gode kamerat omkom i en tragisk ulykke. Så uventet og så sjokkerende. Den personen som alltid stilte opp for meg - samme hva, dro. Jeg klarer ikke slutte tenke på han, og det gjør fremdeles like vondt når jeg tenker på han. Bare jeg hører "sangen hans" kommer tårene sigende. Bare jeg hører navnet hans knekker jeg sammen. Jeg orker ikke det mer!

Hvor lang tid skal dette ta?

[AnonymBruker]

Det er nå et år og syv måneder siden min gode kamerat omkom i en tragisk ulykke. Så uventet og så sjokkerende. Den personen som alltid stilte opp for meg - samme hva, dro. Jeg klarer ikke slutte tenke på han, og det gjør fremdeles like vondt når jeg tenker på han. Bare jeg hører "sangen hans" kommer tårene sigende. Bare jeg hører navnet hans knekker jeg sammen. Jeg orker ikke det mer!

Hvor lang tid skal dette ta?

Kondolerer så masse og stor klem til deg

Hvor lang tid det tar, kan ingen gi deg svaret på. Vi sørger forskjellig. Selv mistet jeg en av mine aller beste venner for snart ett år siden. Jeg trodde aldri jeg skulle komme over det, men merkelig nok, blir dagene lysere. Mistet også min kjære for tre uker siden, uventet og brått. Der er jeg ikke kommet lengere enn at det fortsatt er veldig uvirkelig, og det vil nok ta lang tid før den værste smerten der har gitt seg.

Viktig at du gir deg tid til å sørge, tid til å være lei deg, men også minnes de gode stundene dere hadde, de morsomme minnene, alt det bra dere har opplevd sammen. Det er disse minnene som skal ta deg videre. Men ikke la andre fortelle deg at du er ferdig med å sørge eller å savne. Sorgen og savnet kommer alltid til å være der, men i annen form og ikke like fremtredende. Du vil oppleve tunge dager, hvor fortvilelsen river i deg, men det vil bli færre.

Ta vare på deg selv og snakk om det hvis du synes det hjelper.