Sivilingeniør

[Turid12]

Hei! Jeg er en jente på 18 år som vurderer å bli sivilingeniør. Men er litt usikker på utdanningen, og hva jobben faktisk går ut på.

Først av alt, må en være superflink i matte og fysikk for å greie seg gjennom studier og videre i arbeidslivet? Jeg har begge deler på skolen, og har 4 i begge fagene. Kommer jeg til å slite? Inngår det mye matte når du først er kommet ut i jobb, eller er det andre ting som gjelder?

Hva gjør en sivilingeniør? Hva går arbeidsoppgavene ut på? Vurderer noe innen petrolium/fornybarengergi/geofag eller lignende. Noen erfaringer å dele?

Sist, hvordan er lønna? Da tenker jeg spesielt i innen de fagfeltene hvor jeg kunne tenkt meg å jobbe!

Kan noen hjelpe meg?

[AnonymBruker]

Det spørs hva du mener med tøff matte og fysikk. Flere fra R2 og FY2 klassen min på videregående tok årsstudium i ren mattematikk eller ren fysikk etter videregående og syntes det var utrolig hardt, og gikk over til ingeniørfag med matte og fysikk og synes det er veldig chill. Verdt å nevne at disse hadde gode karakterer på videregående.

Det finnes mange forskjellige stillinger som er relevante med den utdanningen. Hvis du jobber i et prosjekt i et oljefirma jobber du med ingeniører som er: cost controll, completions lead for alle disipliner, commissioning lead for alle disipliner, estimating (cost, time, weight etc), lead engineers innen spesifikke disipliner som elektro, instrument, piping, process, structural, mechanical etc. og stillinger innen supply chain management som contract negotiation, procurement, purchasing, logistics, quality controll etc. spør i vei om du vil ha mer bestemte stillingsbeskrivelser etc

Lønn varierer men er stort sett godt betalt. Med bachelorutdanning er det ikke urimelig å forvente 300 kr/timen i startlønn i en stor privat organisasjon. Med master/sivilingeniør kan du forvente mer.

Jobber du i prosjekt er disse ofte veldig målorienterte og har derfor mye mulighet for overtidsarbeid.

[Turid12]

Takk for svar!

Er årsstudiumet hardere en det på sivilingeniørstudiet? Jeg er redd jeg ikke kommer til å greie matten, har hørt så mange forskjellige meninger om hvor hardt det er, og hvor mange som hoppa ut osv..

Ut i fra det du beskriver, og det jeg har hørt tidligere virker det som en veldig spennende jobb. Men sitter du hele dagen på et kontor og regner, eller er det også praktisk arbeid?

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Er årsstudiumet hardere en det på sivilingeniørstudiet? Jeg er redd jeg ikke kommer til å greie matten, har hørt så mange forskjellige meninger om hvor hardt det er, og hvor mange som hoppa ut osv..

Ut i fra det du beskriver, og det jeg har hørt tidligere virker det som en veldig spennende jobb. Men sitter du hele dagen på et kontor og regner, eller er det også praktisk arbeid?

Årsstudium i ren matte eller ren fysikk er gjerne det samme som første året i en ren matte/fysikk bachelor, som gjerne legger opp til at studentene skal arbeide innen et forskningsmiljø og ta både master og phd. Ingeniørstudier er mer yrkesrettede, og derfor ikke like teoretiske. Jeg hadde 4er i R matte og fysikk, og syntes at pensum var vanskelig når læreren først gikk igjennom det, men mye enklere etter å ha gjort leksene. Hvis du kjenner deg igjen i dette, og er innstillt på å regne/lese på fritiden så kommer du til å klare deg greit.

Hva du gjør, og om det kun er papirarbeid, kommer helt ann på jobben! Du har jo muligheter for å jobbe offshore eller innen forskning og utvikling, som kanskje høres mer spennende ut enn andre ting. Er du for eksempel time estimator går mye av tiden ut på å regne hvor mange man hours som trengs for å utføre en operasjon, men det blir jo også en del møter hvor du må argumentere for hvorfor du har anslått x antall timer for eksempel. Uansett hvilken jobb du ender opp med, så er bedriftsnorge nokså komfortorientert, spesielt i oljeselskap :gjeiper:. Lange kaffepauser, 20 spørsmål i Dagbladet rundt kaffebordet hver dag, bedriften tilbyr gjerne trening i arbeidstiden osv. Så selv om du ender opp med en number crunching job er det ikke så tungt som det høres ut.

Det du studerer vil nok være mer teoretisk enn en vanlig arbeidsdag som ingeniør er.

[Gjest alille]

Jeg synes ikke du skal la frykt for matte/fysikk hindre deg i å prøve denne utdanninga, særlig ikke når du faktisk har 4 i disse fagene. Mulig du hadde greid enda bedre hvis du hadde gått enda mer inn for det også?

På NTNU krever de minimum 4 i R-matte for å komme inn. Dette kravet har de satt fordi de vil at studentene skal ha brukbare kunnskaper, og grensa er vel på 4 fordi 4 er bra nok.

Det kan hende du synes matten/fysikken er kjempevanskelig til å begynne med, men det kan jo gjelde alle fag du treffer med første året, uansett hva du studerer. Å begynne å studere kan være veldig krevende første året uansett hva du tar, så det viktigste er å ikke gi opp!

Jobber du jevnt og målrettet vil du nok greie dette helt fint.

Om du trenger mye matte i jobben kommer jo an på hva slags jobb du får. Men for å si det sånn, du blir ikke tilbudt en jobb som innebærer mye matematikk uten at arbeidsgiver ser at du har gode evner for det. Hva slags fagretning du tar vil jo også påvirke hvor mye matte du treffer på, petroleumsingeniører vil vel gjerne ha mer behov for kjemi enn matte?

Med en utdanning som siv.ing kommer du til å få mange, mange muligheter! Så kjør på, det er hvertfall verd et forsøk!

[AnonymBruker]

Hei, sivilingeniør-student på 3. året her.

Virker som normalen her oppe er å ha 5 eller 6 fra R2, og likevel er det meget mange som sliter veldig med matematikken, Er ikke meningen å skremme deg, men hvis du jobbet mye for å 4eren ville jeg kanskje sett på andre studier.

Resten av spørsmålene dine er vanskelige å svare på da en Siv.Ing. kan gjøre så mye forskjellig, det eneste jobbene har tilfelles er at du kommer til å ende opp med god lønn uansett.

[Gjest alille]

Hei, sivilingeniør-student på 3. året her.

Virker som normalen her oppe er å ha 5 eller 6 fra R2, og likevel er det meget mange som sliter veldig med matematikken, Er ikke meningen å skremme deg, men hvis du jobbet mye for å 4eren ville jeg kanskje sett på andre studier.

Resten av spørsmålene dine er vanskelige å svare på da en Siv.Ing. kan gjøre så mye forskjellig, det eneste jobbene har tilfelles er at du kommer til å ende opp med god lønn uansett.

Kommer jo helt an på retningen man går, jeg kjenner mange som studerer siv.ing og har 4 fra vgs og likevel greier seg helt fint.

[AnonymBruker]

Kjæresten min er det og jeg har sett på eksamenene hans. For å si det sånn, jeg som hadde 5-er i matte fra vgs og faktisk har Uni-matte (fra lærerutdanningen(, syns oppgavene så grusomt vanskelige ut. Helt gresk!!! Spesielt fysikkdelen, den hadde aldri jeg fått til.

Det er jo bare å prøve, men forbered deg på at det er vanskelig og hardt.

Min bruker mye matte i arbeidet sitt ser jeg, han sitter og regner med vanskelige saker hele tiden. Lønnen er super da!

[AnonymBruker]

Man må jo gjerne like matte for å studere teknologiske fag. Må også nevne at det er (så klart)forskjellige nivåer på de forskjellige ingeniørstudiene, noen er vanskeligere enn andre. Du kan f.eks ikke sammenligne byggingeniører med ingeiører i f.eks industriell matematikk. Er du ikke kjempeflink med matte klarer du sikkert til å utdanne deg til byggingeniør, men å ta master i matematikk blir nok for hardt.

Det finnes "enkle" og vanskelige ingeniørstudier.

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig utdannet siv.ing. og må si at mine mattekarakterer på videregående var så som så, dvs firer og tror faktisk jeg hadde 2 eller 3 på eksamen i tredje klasse. Kan vel kanskje skylde litt på motivasjonen.

Men kom meg greit igjennom siv.ing studiet med tanke på matte og hadde vel kun et rent fysikkfag, slet litt med det siste mattefaget (det som var og muligens er matte 4), men fikk det i boks etter å ha tatt det opp igjen. Mitt inntrykk var at min historie ikke var unormal der oppe. Matte og fysikkfagene er jo gjerne noe du bare må gjennom, mens det interessante er de som er relevant for din retning (så sant du ikke går fysikk og matte retningen).

I løpet av de årene jeg har jobbet så har jeg ikke brukt mye av den avanserte matten, har egentlig brukt skremmende lite av de fagene jeg hadde der oppe da jeg ikke jobber innenfor den retningen jeg utdannet meg i, men har jo siv.ing lønnsnivå og ansvar. Men matten og fagene ligger jo i bakgrunnen og det viktigste er at jeg har lært meg å ta opp kunnskap, hvordan jobbe med den osv. Men jeg jobber jo med siv.inger som feks gjør veldig mye beregninger osv. Så arbeidsmulighetene er mange og litt hva du gjør det til selv.

Og googler du Tekna og lønnsstatistikk får du et lite inntrykk av lønnsnivået.

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på retningen man går, jeg kjenner mange som studerer siv.ing og har 4 fra vgs og likevel greier seg helt fint.

Matematikken er nesten lik for alle linjene. Og jeg sier ikke at det er umulig, men matte bør ikke være noen man sliter i hvis man skal velge siv.ing.

Siterer linket artikkel: "Sjokk II

Av 186 studenter med karakteren 4 i matematikk fra videregående fikk hele 77 prosent enten stryk eller dårligste ståkarakter på den første matte-eksamen ved sivilingeniørutdanningen."

http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Stryker-i-matte---med-toppkarakter-2387225.html#.TyhSc1xvvw0

[Gjest alille]

Kjæresten min er det og jeg har sett på eksamenene hans. For å si det sånn, jeg som hadde 5-er i matte fra vgs og faktisk har Uni-matte (fra lærerutdanningen(, syns oppgavene så grusomt vanskelige ut. Helt gresk!!! Spesielt fysikkdelen, den hadde aldri jeg fått til.

Det er da ganske naturlig hvis du aldri har hatt undervisning i det spesifikke mattefaget. Jeg har flere mattefag fra universitetet, og hver gang jeg begynner på nytt fag og ser på eksamensoppgavene (tar ofte en kikk på de helt i begynnelsen av semesteret) tenker jeg "hjelp, dette kan da ikke være mulig!!?". 3-4 mnd senere sitter jeg der med en A. Utrolig hva man kan lære. men det krever jevn og systematisk jobbing med oppgaver.

[Harmonics]

Siv.ing. er nok forskjellig fra fagutdanning til fagutdanning.

Fra tiden da jeg selv hadde valget å ta siv.ing. i Norge eller i utlandet, kastet jeg et blikk på pensumplanen og så at innenfor min faggren, hadde man dyttet inn avansert statistikk sånn uten annen saklig grunn enn at dem fikk ikke tak i forelesere i faggrenen og tenkte "nei helvetet vi er jo bare offentlig utdanning vi får fylle på med litt svada".

Valget mitt ble da enkelt.

Hvorvidt man fremdeles bedriver praksisen å dytte litt ekstra, ubrukelig matematikk inn i andre faggrener sånn bare på tull, vet jeg ikke, men jeg har mine mistanker.

Min anbefaling er derfor å vurdere en utdanning i utlandet. Det finnes da flere gode læreplasser i Storbritannia, USA, og Australia, om du vil holde deg til engelsk-språklige land.

Endret 31. januar 2012 av Harmonics

[AnonymBruker]

Ikke la frykt styre valget ditt! Bare prøv! Ikke tenk at det ikke går for da går det bare ikke.. Kjenner ei med 4 i matte fra videregående som har klart seg bedre enn de med 6 i matte.

[AnonymBruker]

Man må jo gjerne like matte for å studere teknologiske fag. Må også nevne at det er (så klart)forskjellige nivåer på de forskjellige ingeniørstudiene, noen er vanskeligere enn andre. Du kan f.eks ikke sammenligne byggingeniører med ingeiører i f.eks industriell matematikk. Er du ikke kjempeflink med matte klarer du sikkert til å utdanne deg til byggingeniør, men å ta master i matematikk blir nok for hardt.

Det finnes "enkle" og vanskelige ingeniørstudier.

Ja, så klart et det forskjell på de ulike studiene. For instance, sivilingeniør i matematikk og sivilingeniør i elektro er to ganske\helt forskjellige sivilingeiørstudier - og krever helt forskjellige mattekunnskaper.

[Gjest alille]

Enig med AB#14. Prøv å tenke litt som en mann, TS, og ikke la deg styre av kvinnelogikk... I stedetfor "åh, nei, dette blir kanskje vanskelig, tror jeg lar vær" må du tenke "jadda, dette får jeg jo kanskje til, det prøver jeg!". Norge trenger ingeniører, og da hjelper det veldig lite å bli demotivert av folk som mener at 4 er for dårlig til å gjøre det bra. Det er det ikke! Matte er et fag som må jobbes med, og om man har 4 eller 5 fra vgs har faktisk ikke allverdens å si, det som betyr noe er om du har evnen til å jobbe riktig med faget. Jeg vil si det er bedre å være vant med å jobbe hardt for en firer, enn å være vant med at sekserne kommer rekende på en fjøl, for på uni. må du jobbe for resultatene, de kommer ikke av seg selv. Da er det greit å være vant til det fra før av.

Det verste som kan skje, TS, er at du oppdager at det ikke er det rette for deg.

Merker jeg angrer på at jeg ikke valgte siv.ing, det høres så interessant ut!

[Harmonics]

Ikke la frykt styre valget ditt! Bare prøv! Ikke tenk at det ikke går for da går det bare ikke.

Feil.

Å ta såpass høy utdanning basert på "bare prøv du uten å vurdere dine egne evner realistisk", er bullshit.

Om hun hadde klart noe hun faktisk ikke har anlegg for, så gjenstår spørsmålet "hvor lenge holder hun ut i jobben da bare fordi hun har klart å presse seg igjennom noe som lå høyere enn det som passet for henne".

Hadde ei studievennine på ing. studiet.

Dvs. vi studerte sammen og jeg hjalp henne, de første 2.5 år.

Da jeg begynte å studere sammen med andre, begynte hun å jukse ved å kopiere andre sine besvarelser, og det var morsomt for meg å se som faktisk var studieassistent i fagene, men ikke så utrolig viktig.

Det viktige var at hun hadde påbegynt et studie som var for vanskelig for henne, og hun strøyk elegant til siste eksamenene. Konte-eksamenene også.

Tre år med bortkastede studier og dertil studiegjeld.

Så drit i optimistene og vær realist.

Endret 31. januar 2012 av Harmonics

[Gjest alille]

Feil.

Å ta såpass høy utdanning basert på "bare prøv du uten å vurdere dine egne evner realistisk", er bullshit.

Om hun hadde klart noe hun faktisk ikke har anlegg for, så gjenstår spørsmålet "hvor lenge holder hun ut i jobben da bare fordi hun har klart å presse seg igjennom noe som lå høyere enn det som passet for henne".

Hadde ei studievennine på ing. studiet.

Dvs. vi studerte sammen og jeg hjalp henne, de første 2.5 år.

Da jeg begynte å studere sammen med andre, begynte hun å jukse ved å kopiere andre sine besvarelser, og det var morsomt for meg å se som faktisk var studieassistent i fagene, men ikke så utrolig viktig.

Det viktige var at hun hadde påbegynt et studie som var for vanskelig for henne, og hun strøyk elegant til siste eksamenene. Konte-eksamenene også.

Tre år med bortkastede studier og dertil studiegjeld.

Så drit i optimistene og vær realist.

Klart man må være realist, men veldig ofte får man ikke kjennskap til realiteten før man har prøvd. Det å spørre på KG om 4 i R-matte er for dårlig for å bli ingeniør gir ingen som helst realisme. Skal man greie en krevende utdanning må man gå inn for det 100%, det er fullt mulig å være optimist samtidig som man følger med på hva som skjer og vurderer realiteten, nemlig.

Det er ingen motsetning mellom å ta sats og prøve seg på en utdanning, og det å kontinuerlig vurdere om det man driver på med er riktig. Med mindre man er en svært primitiv sjel da, som ikke greier å tenke på mer enn en ting om gangen.

[AnonymBruker]

Feil.

Å ta såpass høy utdanning basert på "bare prøv du uten å vurdere dine egne evner realistisk", er bullshit.

Om hun hadde klart noe hun faktisk ikke har anlegg for, så gjenstår spørsmålet "hvor lenge holder hun ut i jobben da bare fordi hun har klart å presse seg igjennom noe som lå høyere enn det som passet for henne".

Hadde ei studievennine på ing. studiet.

Dvs. vi studerte sammen og jeg hjalp henne, de første 2.5 år.

Da jeg begynte å studere sammen med andre, begynte hun å jukse ved å kopiere andre sine besvarelser, og det var morsomt for meg å se som faktisk var studieassistent i fagene, men ikke så utrolig viktig.

Det viktige var at hun hadde påbegynt et studie som var for vanskelig for henne, og hun strøyk elegant til siste eksamenene. Konte-eksamenene også.

Tre år med bortkastede studier og dertil studiegjeld.

Så drit i optimistene og vær realist.

Jeg synes det er helt realistisk å anslå at ts kommer til å klare seg fint på et siv.ing.-studie med karakteren 4 i matte.

[hmmz]

Som nevnt er matten det som gjør at folk ikke klarer sivingstudiet, jeg synes alikevel at du skal ta det om du ikke kjempet deg til firern på vgs. Det hele avhenger da av at du nå begynner å kjempe for karakterene. Tror de som ikke tar lett på mattefagene får det til uten problemer.(hadde selv fire)

Ang hva du kan jobbe med så er det ca alt. Du må alikevel huske at insidebytte av sivingsudie til indøk er umulig utenom til entreprenørskolen med nytt opptak. Jeg tror også at det vil være vanskelig å bytte til nano i ettertid.

Når det kommer til linje må du derfor fortelle litt mer om hva du tror du ønsker å gjøre på jobb når du er ferdig. De fleste finner det ut underveis i studiet så det er ikke noe lett svar på det.

Eks på jobber er finans, hr, mekanikkingeniør, geolog, kjemiker, materialtekniker. Det er også en haug som har jobber som ikke har noe med siving å gjøre. For som siving så har du lært å lære fort, noe som gir deg en unik fordel.