Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Hvordan ville dere reagert om mannen deres ville ha en dna test for å forsikre seg om ungen er hans??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror jeg hadde blitt litt opprørt, fordi jeg hadde følt at min kjæreste mistenkeliggjorde meg for å være utro. Det å være utro mot en jeg elsker, er for meg helt utenkelig og det vet han også. Der for tror jeg at jeg ville ha reagert på den måten. En ting vet jeg: Jeg hadde blitt utrolig skuffet og lei meg, for at han hadde kunnet tro noe sånt om meg. :(

Gjest ulogget meta
Skrevet

Jeg ville blitt helt fortvilet og lurt på hvorfor vi egentlig skulle få barn sammen.. Jeg mener hvis han hadde stolt SÅ lite på meg, da hadde jeg virkelig begynt å lure på hele forholdet.. :(

Håper alt går bra med dere! Lykke til. :)

Skrevet

Da ville jeg tro at han hadde en grunn til å tro jeg hadde vært ute med andre, og ville prøvd å finne ut hvorfor i all verden han trodde det. Jeg hadde selvfølgelig blitt såret, men mest oppsatt på å finne ut hvorfor han i det hele tatt følte seg usikker på om han er faren.

Hvordan jeg hadde reagert videre kommer vel ann på hvilke grunn han hadde til å ønske test.

Jeg ville gitt han dna testen uten å krangle på den biten, selv om jeg vet det ikke er noen mulighet for en annen far, slik at han kunne fått det beviset han av en eller anne grunn trengte.

Skrevet

Hvis mannen min i det forholdet jeg er i nå ville hatt DNA test ville jeg sannsynligvis blitt såret og fortvilet....

Du finner ikke mindre utro jente enn meg,

så jeg hadde virkelig begynt å lure......

Regner med at forholdet hadde fått seg en alvorlig knekk.

Gjest India Gyllenhaal
Skrevet

Denne saken bør nok sees fra flere sider enn bare kvinnens. Hvis man lever i ett stabilt forhold, kanskje er gift og har det fint sammen er det naturlig at en kvinne ville reagert svært negativt.

Men hvis kvinnen feks. har vært utro tidligere eller er litt "løs" så synes jeg ikke at hun har så stor grunn til å bli opprørt. Hun bør heller forsøke og se saken fra mannens ståsted.

Gjest Anonymous
Skrevet

Hei hei, og takk for alle svar!

Vi har et trygt og stabilt forhold, og han vet at jeg er 100% trofast, og at utroskap er det verste jeg vet.

Men så har det seg slik at han har hørt noen "skrekkhistorier" fra noen han jobber med, på radio osv., og så hørte han på radio at det nå var mulig å kreve en dna test uten kvinnens samtykke. Han påstår at han har hatt mareritt, og ville bare ha en slik test for å bli kvitt de tankene om marerittene.

Jeg spør han om det ike holder at jeg gir mitt ord på at babyen er hans, og at jeg aldri i verden kunne vært utro mot han! Han sier da at han ikke tror jeg har vært utro, men han vil bare få de marerittene ut av verden. Men hallo, når man ber om en dna test, så mener man jo automatisk at partneren har vært utro! Det er jo ingen annen grunn til å ta en dna test!!!! Jeg blir s forvirra...Jeg måtte til og med spørre han om han gjorde dette for å skjule over noe han selv har gjort, men selvfølgelig nekter han. Og da tror jeg han. Detholder med hans ord. Men her skal han absolutt ha en dna test for å vite om barnet er hans!! Det er GANSKE sårende, når jeg ikke har vært utro i det hele tatt mot han, kunne ikke fallt meg inn....

Skrevet

Skjønner godt det kan være sårende.

Men når han forklarer det med den enkle grunnen og du vet at barnet er hans, er det da så vanskelig å imøtekomme han på dette? Det vil vel være først når du ikke vil gjennomføre en slik test at han virkelig kan ha grunn for å tvile - fra hans ståsted.

Om jeg virkelig hadde klart å gjøre det for hans skyld selv er umulig for meg å mene noe om. Mest sannsynlig hadde jeg blitt sint og lei meg og satt hardt mot hardt. Selv om jeg mener det er det minst heldige å gjøre i en slik situasjon...

Skrevet

Jeg hadde blitt kjempe lei meg og veldig såret, men hadde ikke motsatt det. Det er så mye jeg trenger for min del at jeg hadde godtatt det hvis dette var noe han trengte for sin del, enten det var for å bli kvitt mareritt eller det var en annen grunn.

Jeg ville nok har villet vite hvorfor, men hadde ikke motsatt meg det.

Gjest Anonymous
Skrevet

Han kan godt få ta den testen, men tro hvor ydmykende det vil være for meg! Han kan jo heller skrive UTRO i pannen på meg....

Skrevet

Gjest; Jeg skjønner tankegangen din. Men jeg kan love deg at det er ingen på sykehuset som vil tro noe som helst - de har vært borti mye rart! Og på den annen side så kan jo du smile triumferende når resultatet kommer, for det vet jo du svaret på allerede!

Jeg hadde også blitt veldig såret, men ville ikke nektet.

Det er som en skriver ovenfor at dersom man nekter tyder jo det på at man faktisk har noe å skjule!

Er du forresten sikker på at mannen din virkelig ønsker å ta denne testen? Og at han ikke bare sa det til deg for å se reaksjonen din...?

Det er visst ganske dyrt å ta en sånn test, har jeg hørt...

Lykke til uansett - det ordner seg nok!

Gjest Brunhilde
Skrevet
Denne saken bør nok sees fra flere sider enn bare kvinnens. Hvis man lever i ett stabilt forhold, kanskje er gift og har det fint sammen er det naturlig at en kvinne ville reagert svært negativt.

Men hvis kvinnen feks. har vært utro tidligere eller er litt "løs" så synes jeg ikke at hun har så stor grunn til å bli opprørt. Hun bør heller forsøke og se saken fra mannens ståsted.

Sier det igjen: Kvinne ER kvinne verst!

Gjest Poirot
Skrevet

Sier det igjen: Kvinne ER kvinne verst!

Synes det India sier er helt riktig, jeg.

Gjest sexysadie
Skrevet

Å be om DNA-test er vel d samme som å spørre om: Er du sikker på at denne ungen er min?

Om enn på en litt mere finurlig måte med loven i hånd....

Ikke noen ideel måte å starte ett foreldreskap sammen på spør du meg.

Gjest Anonymous
Skrevet

Hadde jeg vært i et fast og stabilt forhold hadde jeg blitt satt ut ja. I et forhold er jo tillit alfa og omega, og hvis din mann begynner å forlange DNA-test for å være sikker, så hadde trodd han mistenkte meg.

Tror kanskje han ikke helt sjønner alvoret i det han gjør, og konsekvensene kanskje. Dere mister jo en god del tillit og ikke minst vil forholdet forandre seg til noe negativt.

Forresten koster det mange tusen å få gjort en slik prøve og den kan ikke taes før etter at barnet er født.

Tror kanskje jeg hadde fortalt han hva jeg mener og hvis det skal være på denne måte, så ønsker jeg ikke å tilbringe livet med en person som ikke stoler på meg. Men det er jo meg da.

Skrevet

"Alle" fedre spør seg selv om de er faren. Det er en tvil hos menn som er like vanlig som om at jenter spør seg om alt er i orden med barnet under svangerskapet. Det er vel nesten som en slags tvangstanke. Men å tenke på det og faktisk spørre om det er noe annet.

Enten er han veldig usikker på forholdet, deg eller så har han lav selvtillit. Dette er vel nært knyttet opp mot sjalusi. Og veldig mange menn er sjalu fordi man "kjenner andre på seg selv".

Personlig tror jeg ikke du skal ta det innover deg, tror dette handler om han selv og hans selvbilde.

Men jeg hadde ikke godtatt å ta en test før jeg var helt sikker på årsaken til at han ønsker å ta den. Er han åpen på sin usikkerhet, så hadde jeg vel sagt OK.

Giorgia 16+3

Gjest India Gyllenhaal
Skrevet

Sier det igjen: Kvinne ER kvinne verst!

For noe tullprat!

Gjest sexysadie
Skrevet

For noe tullprat!

Hvorfor er det tullprat?

Skrevet

Det er ikke alle som har så veldig god innlevelsesevne, kanskje det er derfor det er vanskelig å se det fra en manns ståsted. Det finns nok av eksemler der kvinner har fått unge med en annen enn den de er sammen med. Det er klart at menn spør seg om de kanskje ikke er faren om de har en broket historie med utroskap etc.? Det ville jeg gjort om jeg var mann. Men har alt vært bare bra, hadde jeg blitt såret om mannen min hadde ønsket dette.

Giorgia 16+5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...