Studere norsk, litteratur, nordisk

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en jente på 24 år, som er utdannet journalist, og som har jobbet i både uke-, dags-, og magasinpresse. Ser imidlertid at jeg ikke ønsker å jobbe innen journalistikk, og holder nå på med en videreutdannelse innenfor økonomi på deltid, samtidig som jeg jobber i et kommunikasjonsbyrå. Jeg har ledererfaring, og får greit betalt.

Av praktiske årsaker (som blant annet at jeg ønsker å satse på kreativ skriving) og å være tilstede for barn når den tid kommer, ser jeg at løpet jeg legger opp kanskje kan bli noe tungt. Og det er veldig viktig for meg å jobbe med kreativ skriving. Vurderer derfor å ta en master i nordisk, norsk eller litteratur, med sikte på å jobbe i et forlag (ser for meg at jeg kan ha en fordel i fakta-avdelingene), tanken på å undervise er heller ikke helt fjern.

Har lest mye om dette på nett, men det er som kjent noe annet å lese rene fakta, enn å snakke med folk som har gjennomført utdanningene. Lurer derfor på om noen her inne, som er utdannet innen disse fagene, eller som har kunnskap som kan være relevant, kan tenke seg å svare på følgende:

1. Hvilke av disse fagvalgene er "best" med tanke på å ha bredest muligheter etter endt utdanning? Jeg antar jeg må ha PPU uansett løp. Jeg skal ta master. Holder det da med 1 år PPU?

2. Hva er forskjellen på nordisk og litteraturvitenskap? Vil en som er utdannet innen litteraturvitenskap bli ansett som mye mindre skikket i en adjunktjobb?

3. Hvordan er lønnsnivåene om man blir adjunkt, eller adjunkt med tilleggsutdanning (det blir vel jeg, siden jeg har journalistikk og økonomi fra før)?

Håper noen kan svare meg:)

[AnonymBruker]

Først: Tar du master (og PPU) blir du ikke adjunkt, men lektor. Begynnerlønna er 402.700.

Så: Jeg tror du må studere nordisk for å være kvalifisert til å undervise i norsk, det er noen grunnemner som må være på plass (du må bl.a. ha noen studiepoeng både i språk og litteratur).

[AnonymBruker]

Tror neppe en får jobb i et forlag med nordisk. Ta heller master i litteratur og noen tilleggspoeng i språk.

[AnonymBruker]

Tror neppe en får jobb i et forlag med nordisk. Ta heller master i litteratur og noen tilleggspoeng i språk.

Nordisk dekker jo både språk og litteratur? Mange av valgemnene på bachelor- og masternivå overlapper dessuten med litteraturvitenskapstudiet.

[AnonymBruker]

Først: Tar du master (og PPU) blir du ikke adjunkt, men lektor. Begynnerlønna er 402.700.

Du blir nok forresten lektor med tilleggsutdanning. Det er litt bedre lønn, husker ikke hvor mye.

[Viljaa]

Kan skrive litt om nordisk/allmenn litteraturvitenskap med utgangspunkt i det universitetet jeg gikk på (kan utdype på PM).

Nordisk

Bachelor i språk og litteratur med fordypning i nordisk. Grunnemnene er obligatorisk og er ca. 50% fordeling mellom språk (grammatikk og språkhistorie) og litteratur (litteraturhistorie & sjanger, virkemidler ect).

Deretter kan en fordype seg ganske fritt i enten språk eller litteratur. Det som tilbys fra semester til semester varierer veldig, men det kan være alt fra fordypningskurs i moderne litteraturkritikk, kreativ skriving eller en spesiell retning/periode.

Allmenn litteraturvitenskap

Her er det bare litteraturemner som er obligatorisk. Grunnemnene tar for seg et overblikk over litteraturhistorien og gir et innblikk i litteraturkritikk over tidene. På fordypning likner mange av emnene på de som tilbys i nordisk litteratur.

Konklusjon: selv synes jeg a-lit er mest spennende. Mest av alt fordi verdenslitteraturen tiltrekker meg mer enn bare et nordisk perspektiv. Men samtidig synes jeg nordisk er mer praktisk rettet. Ikke bare i forhold til læreryrket, men også andre yrker. A-lit er kanskje litt preget av å være en av de gamle klassiske universitetsfagene.

[AnonymBruker]

Kan skrive litt om nordisk/allmenn litteraturvitenskap med utgangspunkt i det universitetet jeg gikk på (kan utdype på PM).

Nordisk

Bachelor i språk og litteratur med fordypning i nordisk. Grunnemnene er obligatorisk og er ca. 50% fordeling mellom språk (grammatikk og språkhistorie) og litteratur (litteraturhistorie & sjanger, virkemidler ect).

Deretter kan en fordype seg ganske fritt i enten språk eller litteratur. Det som tilbys fra semester til semester varierer veldig, men det kan være alt fra fordypningskurs i moderne litteraturkritikk, kreativ skriving eller en spesiell retning/periode.

Allmenn litteraturvitenskap

Her er det bare litteraturemner som er obligatorisk. Grunnemnene tar for seg et overblikk over litteraturhistorien og gir et innblikk i litteraturkritikk over tidene. På fordypning likner mange av emnene på de som tilbys i nordisk litteratur.

Konklusjon: selv synes jeg a-lit er mest spennende. Mest av alt fordi verdenslitteraturen tiltrekker meg mer enn bare et nordisk perspektiv. Men samtidig synes jeg nordisk er mer praktisk rettet. Ikke bare i forhold til læreryrket, men også andre yrker. A-lit er kanskje litt preget av å være en av de gamle klassiske universitetsfagene.

Vil bare legge til at litteraturvitenskap primært fokuserer på den vestlige kanon, og at man ikke får undervisningskompetanse i norsk med det, som flere sier. Det skyldes at man også må ha språkkomponenten (språkvitenskap, språkhistorie og dialektologi) som man får i nordisk (litt.vit. er et rent litteraturfag) for å kunne undervise. Til gjengjeld er litt.vit. et veldig fint støttefag for nordisk hvis man tenker seg lærerretningen.

Som gammel student i begge fag må jeg innrømme at jeg vil holde en knapp på nordisk for forleggeri også, selv om litt.vit. alltid var min favoritt. Det skyldes at du i større grad får forståelse for norsk litterær kanon, at man får sterkere forståelse for og bevissthet om språket gjennom språkmodulene og at det er en del fordypningsfag, som f.eks. sosiolingvistikk, som nok vil være nyttigere enn "post-kolonial litteratur i Frankrike".

[AnonymBruker]

Takk for gode svar, Viljaa og AB.

Viljaa; jeg kommer nok til å sende deg en PM, takk for tilbudet

Har noen oppfølgingsspørsmål:

1. Slik jeg forstår det, har en mulighet til å velge mange litteraturemner i nordisk-bacheloren også?

2. Jeg liker både norsk og internasjonal litteratur, men må innrømme at jeg ønsker et bredere perspektiv enn det nordiske. Valgfagene jeg kan ta på littvit vil altså ikke være nok til å utgjøre den obligatoriske delen av språkpoengene? Er dette fag jeg eventuelt kan lese som privatist ved siden av?

3. Har forstått det slik at norsk er et så omfattende fag (og med såpass høy etterspørsel) at jeg ikke trenger undervisningskompetanse i flere fag? Det er kanskje ikke vanlig på videregående?

[AnonymBruker]

Takk for gode svar, Viljaa og AB.

Viljaa; jeg kommer nok til å sende deg en PM, takk for tilbudet

Har noen oppfølgingsspørsmål:

1. Slik jeg forstår det, har en mulighet til å velge mange litteraturemner i nordisk-bacheloren også?

2. Jeg liker både norsk og internasjonal litteratur, men må innrømme at jeg ønsker et bredere perspektiv enn det nordiske. Valgfagene jeg kan ta på littvit vil altså ikke være nok til å utgjøre den obligatoriske delen av språkpoengene? Er dette fag jeg eventuelt kan lese som privatist ved siden av?

3. Har forstått det slik at norsk er et så omfattende fag (og med såpass høy etterspørsel) at jeg ikke trenger undervisningskompetanse i flere fag? Det er kanskje ikke vanlig på videregående?

Jeg var nok litt uklar - du behøver både språkfagene og litteraturfagene på nordisk for å få undervisningskompetanse i norsk. Litteraturvitenskap vil ikke telle noe hvis det er undervisningskompetanse du skal ha, fordi du ikke får bakgrunn i norsk litteratur. Dermed må du ta ca. et årsstudium nordisk i tillegg til det du evt. skal i litteraturvitenskap, muligens mer (det er noen år siden jeg har forholdt meg til disse reglene). Helt ærlig, det er mye enklere å lese seg gjennom pensumet på littvit på egenhånd enn nordisk. Du vil miste litt på litteraturteori, men det vil jeg tro de fleste universiteter tilbyr på fordypningsnivå i nordisk uansett.

Alle norsklærer jeg kjenner på videregåendenivå underviser i to fag eller har andre forpliktelser i tillegg. Du får flere timer godskrevet for norsk enn for mange andre fag, det er sant, men du må uansett undervise flere klasser for å nå opp i full stilling at det for de fleste blir altfor mye retting (det er jo derfor belastningen er tyngre for norsk, tenk tre heldagsprøver i året + 4-5 stiler + forberedelse til undervisning + små oppgaver x 30, evt. 60) og forberedelse. Hvis du tenker familie og barn er det jo ikke noe sjakktrekk å sette deg selv i en situasjon hvor juleferien, påskeferien og store deler av forsommeren går med til retting.

[agg]

Om du ser litt på hvordan lektorprogrammet på UiO er bygd opp kan du jo få en idé om hvilke emner det er gunstig å ha med i utdannelsen din. Min lenke Du bør ha med gramatikk, norsk som andrespråk, retorikk osv. i tilegg til litteraturfagene. Det er også lurt å ha en fagkombinasjon på minimum to fag, men med din bakgrunn ville en jobb på en media-linje kanskje kunne vært noe? Det virker som om de ofte ser etter lærere med bakgrunn fra bransjen, som har godt med kontakter osv.

[AnonymBruker]

Jeg var nok litt uklar - du behøver både språkfagene og litteraturfagene på nordisk for å få undervisningskompetanse i norsk.

etc

Takk for at du tar deg tid til å utdype og forklare så grundig.

Når jeg ser på programmet til UIO virker det jo som om alle andre kombinasjoner enn nordisk-engelsk (engelsk medfører vel også stor rettebyrde?) er lagt opp for å lette rettearbeidet? Tror spesielt kombinasjonene norsk/medievitenskap og norsk/samfunnsfag kan være OK? Hadde både medier og samfunnslære på videregående selv, og jeg fikk ikke inntrykk av at de fagene medførte stor rettebyrde?

Det virker helt klart som om nordisk er det enkleste og mest praktiske alternativet. Om jeg kun skal tenke fagkombinasjoner vil jeg nok få mest ut av allmenn litteraturvitenskap, men det er tross alt begrenset hvor mange som kan jobbe i forlagsbransjen.

[AnonymBruker]

Det er også lurt å ha en fagkombinasjon på minimum to fag, men med din bakgrunn ville en jobb på en media-linje kanskje kunne vært noe? Det virker som om de ofte ser etter lærere med bakgrunn fra bransjen, som har godt med kontakter osv.

Ja, det hadde vært fint å bruke bakgrunnen min til noe. Jeg har tross alt 120 stp i journalistikk (tok ikke bachelor, jeg hoppet rett på bachelor i økonomi på BI). Jeg har gått medier og kommunikasjon på videregående selv, og slet med umotiverte lærere som helt klart manglet relevant erfaring. Men jeg har kanskje for få studiepoeng til å kunne undervise alle tre årene på videregående? Eller holder 60 studiepoeng uansett årstrinn?

Om jeg kan bruke mine studiepoeng fra tidligere, vil det da være taktisk av meg å ta flere studiepoeng i nordisk/litteratur, eller bør jeg satse på en tredje spesialisering? Jeg har inntrykk av at det ikke er så mange som har undervisningskompetanse i 3 fag på vgs-nivå?

[AnonymBruker]

Takk for at du tar deg tid til å utdype og forklare så grundig.

Når jeg ser på programmet til UIO virker det jo som om alle andre kombinasjoner enn nordisk-engelsk (engelsk medfører vel også stor rettebyrde?) er lagt opp for å lette rettearbeidet? Tror spesielt kombinasjonene norsk/medievitenskap og norsk/samfunnsfag kan være OK? Hadde både medier og samfunnslære på videregående selv, og jeg fikk ikke inntrykk av at de fagene medførte stor rettebyrde?

Ja, det er ganske vanlig å tenke slik når man velger fag. I tillegg er det ofte enklere å få full stilling med flere fag selv om de kan fylle opp en hel stilling for deg med ett fag. Da kan du kan være vikar for andre i større grad og man sprer fagbasen over flere lærere, og sikrer dermed mer stabilitet.

Dette er jeg ikke sikker på, men jeg mener det er slik at man kun kan ha to undervisningsfag i PPU på grunn av måten praksis er lagt opp på, blant annet? I så fall er det det som er årsaken til at veldig få har tre fag, fordi det er vanskelig å få fagdidaktikken som trengs.