Hvordan klare å gi en lang faen?

[AnonymBruker]

For det første vet jeg hvor lite folk tenker på andre, og hvor lite de forstår av en annens situasjon, liv etc. Folk flest er egoister og de er opptatt med sitt eget, og bryr seg ikke i så stor grad om deg. Hvis de bryr seg om noe ved deg, så er det som oftest av egoistiske grunner og hvis de mener noe om deg, så er det mer en refleksjon av dem, enn det er av deg. Når du bruker masse tid på å tenke på dem, så bruker de stort sett ingen tid på å tenke på deg..tenk litt på det.

For det andre liker jeg ikke folk så veldig godt, og dermed bryr jeg meg ikke om de liker meg heller. 

Anonymkode: 15a30...e24

[AnonymBruker]

Sett på denne og rus deg på noe. 

Anonymkode: 82385...f7c

[AnonymBruker]

Du må lære å akseptere og elske deg selv. Til tross for alt det negative. Du må lære å ikke ønsker å være på noen annen måte. Du må komme til det punktet der du ville ha valgt din egen usunne og blubbete kropp, ditt eget skjeve ansikt, og din egen angst og sosiale klønetheten over alt annet. Om noen hadde spurt om du ville byttet kropp og liv med Megan Fox så ville du sagt nei, og gått tilbake til den knøttlitte leiligheten din, de håpløse vennene og den kjederlige jobben. Først når du er trygg på at du synes at dette er greit, så kan du lære å akseptere deg selv og begynne å leve et liv som gjør deg lykkelig. Uansett om det er det stikk motsatte av det media og omverdenen "forventer" at du skal gjøre eller ikke. 

Selv pleide jeg å være en skikkleig sminket partyjente i ungdommen. Brydde meg kun om festing, merkeklær og gutter. Skulle alltid henge med den kule gjengen og dokumentere masse på sosiale medier. Festet mye og brydde meg utrolig mye om utseendet. Gikk ikke en gang på butikken uten masse sminke og fine klær. På innsiden var jeg alltid misfornøyd og sammenlignet meg med andre (de beste) hele tiden. Ville være tynnest, penest, ha best karakterer osv. Angst, spiseforstyrrelser og selv-hat endte jeg opp med. 

Så en dag oppdaget jeg at jeg syntes at dette livet var innholdsløst og kjederlig. Jeg møtte veggen totalt, men jeg kom meg bedre opp etterpå. Jeg sluttet helt å sminke meg. Jeg har bedre ting å bruke tiden på. Jeg begynte å gå med "praktiske" gutteklær i stedet for de søte skjørtene og høyhelte skoene, og begynte med allværsjakke, joggesko og ryggsekk. Nå sitter jeg for det meste og leser i stedet for å feste, og drikker meg ikke full om jeg går på fest. Vennene jeg har i dag er mye mer interessante og trofaste enn de jeg hadde før. Jeg har nesten ikke kontakt med de brøhodene jeg pleide å gå på skole med og være venner med. 

Dette livet synes jeg er veldig greit. Jeg har alt jeg trenger. Jeg føler ikke noe behov for å gå rundt på utstilling eller å vær ei en slags konkurranse med andre. Jeg vil bare leve livet mitt og gjøre som jeg vil. For første gang nyter jeg å være kun meg selv, og jeg bryr meg ikke om hva andre tenker.

Anonymkode: 82385...f7c

[FreeLife]

[AnonymBruker]

 Dette er vel en veldig gammel tråd da....

 

 

Anonymkode: f0a4b...bec