Hvordan klare å gi en lang faen?

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg lære meg til å drite i hva alle andre syns?

Jeg blir nesten syk av å bry meg om hva andre syns om meg. Jeg tenker over det hele tiden. Vurderer mine egne handlinger og hva jeg skal si. "Nei, det er kanskje for teit". "Tenk hva de vil tro om meg hvis jeg gjør akkurat det" osv. Det er utrolig lammende i hverdagen.

Jeg vil bare gi FAEN

Er så lei av at jeg ikke kan gjøre som jeg vil, fordi jeg er redd for hva folk rundt meg tenker.

Til dere som gir blanke i andres meninger, HVORDAN klarer dere det? Jeg tenker meg alltid om 10 ganger før jeg sier eller gjør noe.

[AnonymBruker]

jeg å er sånn

[Gjest navnelapp]

Du ville ikkje bekymre deg så mykje for kva andre meinte om deg viss du visste kor sjeldan dei gjorde det. Dei fleste tenker mest på seg sjølv.

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å tenke over hvor lite jeg bryr meg om andres handlinger og bestemme meg for å anta at de bryr seg like lite om mine.

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Psykologen min prøver å finne ut hvorfor, men.

Tror det er delvis pga mobbing, der jeg alltid ble fortalt at jeg ikke var bra nok, og at andres meninger er noe man ikke kontrollere, og å ikke ha kontroll er skremmende på mange måter.

Jeg tenker MYE på hva folk mener om meg, gjerne kjendiser jeg har møtt og ser opp til eller folk som betyr mye for meg. Og gjerne ting som skjedde for mange år siden. Slitsomt!

[Gjest navnelapp]

Men det er jo nettopp det som er poenget: Kva tenker dei fleste om deg? Ingenting!

(Og det er jo også litt trist. )

[Gjest Starlit]

Du må ganske enkelt droppe å henge med personer som bryter seg ned :gjeiper:

Jeg velger nå selv hvem jeg vil finne på ting med, og har droppet såkalte "energityver" og falske "venner".

Til og med søsteren min har jeg brutt kontakten min, da hun i ny og ned bare kom med vonde ord mot meg, og rakket ned på absolutt alt jeg gjorde.

Hun så vel helst at det fornuftigste i livet var at jeg holdt henne med selskap, og gjorde alt hun rådet meg til

Men det jeg oppdaget, var at hun bare var ute etter å lede meg ut på ville veier.

Hun har skremt bort gutter jeg har datet, og sett helst at jeg studerte til jeg var 30, på studier som jeg er dømt til å tape på.

Jeg er så sjeleglad for at jeg sprang ut av de psykopatiske tøylene hennes Jeg sitter nå med verdens beste gutt som jeg er forlovet med i dag! Og jeg går nå på favorittstudiet mitt <3 Livet!

[Gjest Nuppdupp]

blandt venner, så gir jeg faen. jeg regner med at de liker meg for den jeg er, dermed kan jeg si alt som faller meg inn uten å bli dømt. det samme kan de gjøre. er visst ikke veldig mange som ikke er sånn, fordi jeg får hele tiden kommentarer om at det føles så deilig at jeg ikke dømmer hva de sier eller gjør.

når det gjelder andre, gir jeg som oftes faen, men kan bli voldsomt sint til tider. det er jo på en måte å bry seg.

før var jeg beskjeden og sa ingenting med mindre noen spurte om noe. det var ei vennine som fikk meg til å begynne å snakke mer. vi satt på bussen hjem da hun sendte meg en sms hvor det sto "si noe da" hehehe. da spurte jeg hva jeg skulle si. hun ramset opp 100 temaer. og etter det ble jeg trygg på henne, så begynte å snakke veldig mye med henne.

tror du burde bli trygg på ei venninne først. og ta det derfra. så blir du trygge på fler og flere

[Harmonics]

Jeg tror vel kanskje at noe som kan hjelpe, er at man setter seg litt inn i psykologien rundt det hele, og forsøker å forstå HVORFOR og HVORDAN kvinner bedriver gruppementalitet og -dynamikk og sånt.

Har man først forstått dette, så innser man også at de der forsøkene på kontroll kommer mye av at dem tror at det er riktig å holde på slik, det har ikke hovedsakelig med innholdet i kontrollen å gjøre, eller at dem har tenkt over det, og disse mislykka individene hadde holdt på nøyaktig på samme måten om emnet var kvinnelig omskjæring fordi det handler egentlig bare om at de ikke kan dy seg for å videreformidle normative mantraer.

Slik sett ser jeg selv på dem som egentlig litt selv-lobotomerte, og kaster ikke bort så utrolig mye tid på dem annet enn å bare motsi dem på en enkel og grei måte.

Det er klart de ikke gir seg av den grunn, men da får man bare begynne å latterliggjøre dem litt, så fatter dem kjappere tegningen.

Det er ihvertfall min oppskrift.

[AnonymBruker]

Jeg tror man bare må innse at man kan ikke være perfekt hele tiden, og tåle at man kanskje sier og gjør dumme ting innimellom. Alle gjør det. Og det er heller ikke verdens undergang hvis ikke alle du treffer gjennom livet liker deg.

Jeg tenkte litt som deg før, men fant ut at det var hemmende for meg - jeg var ikke den jeg følte meg som. Så jeg begynte å tørre litt mer, og det har gått helt fint. Det er også en deilig følelse å si noe litt mer spontant, og få god respons på det.

[Wonders]

Det kommer med erfaring og alder.

Elsker å være over 30+, jeg kan si ting jeg mener å ikke føle meg slem eller urettferdig.

Ukens eksempel:

Jeg holder en etterlengtet en fest om 1 uke. Det var 2 ukers varsel og ennå klarte 2 stk å ikke overholde svarfristen. Det resulterte i at jeg sa de ikke kunne komme denne gangen og at jeg så frem til å se dem neste gang. Samme for meg hva grunnen var.

Følte meg ikke slem, jeg bruker energi på de som kommer, og ikke på de som ikke holder seg til enkle rettningslinjer. Godt at man står for noe, for de kommer garantert til å svare til fristen neste gang.

Endret 30. januar 2012 av Wonders

[AnonymBruker]

Jeg er også litt sånn, men det var verre før. Og jeg har ikke noen råd å gi, borsett fra at du bør gjøre alt du kan for å kommer over det.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis er galt å tenke på hva andre mener, det er jo en form for empati også. Hensynsfullhet, ydmykhet og å se andre mennesker er viktige verdier for meg. Så å bli en som bare kjører på i egoløpet og drite i andre ville jeg jo heller ikke vært.

Nå det er sagt er det helt håpløst å ønske å bli likt av alle. Det er jo helt umulig. Så bli man så redd for å gjøre feil og si feil og handle feil at man ender opp med ingenting. Og dermed blir man jo en gørrkjedelig person som kanskje ingen misliker, men alle synes er kjedelig. Og man blir heller ikke spesielt lykkelig, for man får jo aldri realisert seg selv. uansett hva du ønsker å gjøre her i livet er det noen som synes det er feil.

Lykke til

[AnonymBruker]

blandt venner, så gir jeg faen. jeg regner med at de liker meg for den jeg er, dermed kan jeg si alt som faller meg inn uten å bli dømt. det samme kan de gjøre. er visst ikke veldig mange som ikke er sånn, fordi jeg får hele tiden kommentarer om at det føles så deilig at jeg ikke dømmer hva de sier eller gjør.

når det gjelder andre, gir jeg som oftes faen, men kan bli voldsomt sint til tider. det er jo på en måte å bry seg.

før var jeg beskjeden og sa ingenting med mindre noen spurte om noe. det var ei vennine som fikk meg til å begynne å snakke mer. vi satt på bussen hjem da hun sendte meg en sms hvor det sto "si noe da" hehehe. da spurte jeg hva jeg skulle si. hun ramset opp 100 temaer. og etter det ble jeg trygg på henne, så begynte å snakke veldig mye med henne.

tror du burde bli trygg på ei venninne først. og ta det derfra. så blir du trygge på fler og flere

Si meg; har du egentlig caps lock knappen? No offence altså, men jeg set dette i alle inleggene dine..

[Antlers]

http://inoveryourhead.net/the-complete-guide-to-not-giving-a-fuck/

Les denne. Det er i alle fall en start

[Gjest Nuppdupp]

Si meg; har du egentlig caps lock knappen? No offence altså, men jeg set dette i alle inleggene dine..

ja det har jeg, men velger å ikke bruke den. var ikke dette en tråd om å gi faen?

Endret 30. januar 2012 av Nuppdupp

[AnonymBruker]

ja det har jeg, men velger å ikke bruke den. var ikke dette en tråd om å gi faen?

Tja, hehe. Kan jeg spørre hvorfor du ikke velger å bruke den? Det gjør det mye enklere å lese innleggene dine, om du vil flest mulig skal lese dem.

[Armitage]

Hvordan skal jeg lære meg til å drite i hva alle andre syns?

Jeg blir nesten syk av å bry meg om hva andre syns om meg. Jeg tenker over det hele tiden. Vurderer mine egne handlinger og hva jeg skal si. "Nei, det er kanskje for teit". "Tenk hva de vil tro om meg hvis jeg gjør akkurat det" osv. Det er utrolig lammende i hverdagen.

Jeg vil bare gi FAEN

Er så lei av at jeg ikke kan gjøre som jeg vil, fordi jeg er redd for hva folk rundt meg tenker.

Til dere som gir blanke i andres meninger, HVORDAN klarer dere det? Jeg tenker meg alltid om 10 ganger før jeg sier eller gjør noe.

Øvelse:) Men det finnes jo en gylden middelvei. Noenganger så kan det være bra å ta hensyn til andre også. Men er det mennesker man ikke kjenner og ting som gjør at man utsletter seg selv som person, så burde man lære å gi faen.

Begynn med små ting og gå gradvis oppover.

[Gjest Nuppdupp]

Tja, hehe. Kan jeg spørre hvorfor du ikke velger å bruke den? Det gjør det mye enklere å lese innleggene dine, om du vil flest mulig skal lese dem.

bare på pur faen :gjeiper: er ikke så viktig at alle leser

[sebastianen]

bare på pur faen :gjeiper: er ikke så viktig at alle leser

Me like.

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: e4843...b7a