å legge en 2-åring

[murmeldyret]

Nå har jeg skrytt av Lillepia siden hun var 8 mnd gammel. Da var det "no more nattpupp" og hun sov hele natta gjennom etter under ei uke

Vi var kjempestrenge, jeg flytta ut 3 netter, og det hjalp!!!

Det er visst ikke så lurt å skryte av barna sine, for da gjør de plutselig helt motsatt...

De siste ukene er Lillepia blitt veldig allergisk mot sprinkelsenga si. Faktisk helt hysterisk allergisk. :o

Hun har delvis godtatt å ligge på sovesofaen sammen med en av oss (mest meg da), men det er jo ingen god løsning i lengden. Ihvertfall ikke når vi liksom skal prøve å produrere søsken til Lillepia

Hvordan i huleste får man en 2-åring til å legge seg til å sove i senga si??? Hun klatrer nå over både sprinkelsenga og ut av sovesofaen. Det nytter jo ikke med metoden der man forlater og stikker innom hvert 5. min. Før den tid er hun ute av rommet for lengst. Ikke skal man kjefte heller (og ikke nytter det heller). Men det nytter heller ikke å prate henne til fornuft. Lalle ja, helt enig. Helt til hun kommer i senga. Vi koser for harde livet, men senga er liksom ikke noe kos lengere.

Hvis hun sovner relativt tidlig, så våkner hun nå garantert etter noen timer. I kveld sov hun 30 min før hun våknet, og er ennå ikke sovnet. Jeg har tatt henne det meste av Jula, så i kveld er det mannen min som sliter med henne. Jeg har ikke sovet ei hel natt på flere uker, og er nå ganske så desperat!

Hjelp!!!

[Orthia]

Prøv å skape et nytt "sovemiljø" eller noen nye rutiner for jenta; f.eks. en nattbordlampe eller sengen i en annen plassering. Det har hjulpet hos oss.

Vår gutt fikk et mye bedre søvn- og legge-seg-mønster da sprinkelsengen ble byttet ut med stor seng. Han var litt over to år.

[Alvilde]

Jeg suger til meg alt i denne problemstillingen. Har en gutt på 2 år og 3 mnd og han har store deler av høsten, spesielt i desember vært syk. Dette har medført mange netter i vår seng. Synes det re vanskelig å la ham stå i senga og hyle til han er utslitt. Han klatrer ikke ut av senga si. Har ikke kommet på at det går ann, tror jeg.. Så vi har nå ett kort til på hånden, og det er at han forhåpentligvis kommer inn i de gode sovevanene han hadde før når han i morgen begynner i barnehagen igjen etter ferien. Hvis ikke vet jeg ærlig talt ikke hva vi skal gjøre...

Han legger seg forholdsvis greit om kvelden. Han har alltid vært glad i å sove. Men etter en time eller to er han våken og rasende sint for at han ikke får komme opp. Etter mye om og men er han rolig i en time eller to til før han på ny raser over at han må være i senga si. Tilslutt ender det opp med byggmester Bob-dyne og sjiraffen, et titallt smokker og en vilter toåring i senga vår. Han sover froholdvis rolig der, men vi sover jo ikke sælig godt. Så jeg er også nærmest desperat etter en hel natts søvn!!!

Håper noen kommer med noen gode ideer!!!

[Gjest Brunhilde]

Jeg har ingen gode råd, men da jeg fikk "soveproblemer" med den som nå er 13 hjalp det å kutte ned på sovingen på dagtid.

[murmeldyret]

Takk for svar/synspunkter!

Vi har kuttet ut luren på dagen til vanlig. Nettopp for at hun skal være trøtt til kvelden. Tenkte at hun kanskje ble overtrøtt, og at det igjen var årsak til alle protestene ved legging. Men 2 dager med ca 45 min lur på dagen (bare for å teste), resulterte i enda værre leggeproblemer.

Lillepia begynner også i barnehagen igjen i morgen. Jeg antar hun trenger en liten lur der da hun står opp ca 06.30. Håper også det hjelper på soverutinene hennes. Men det er like ille når hun våkner etter noe timer, for så å holde det gående i mange timer. Det er liksom da VI vil legge oss...

Vi har også tenkt å kjøpe ny seng til henne snart. Men det har ikke hjulpet å flytte fra sprinkelsenga og over i sovesofaen.

En vakker dag blir det vel bedre...

[Gjest Snart 2-barns mor]

Har en sønn på 2 år, og har bevisst satset på den sprinkelsengen jeg fant med høyest kanter. Det virker fremdeles, selv om han er en klatremus til vanlig.

Har tenkt litt over problemstillingen i og med at jeg venter et barn til nå i januar. Vil gjerne ha sønnen min "trygt forvart" til han venner seg til at han ikke er alene om mamma og pappa lenger. Hvis han skulle begynne å klatre over sengene, kan man fjerne sengebunnen og legge madrassen rett på gulvet. Med kant-beskytter rundt vil man i alle fall vinne ca. 20 cm, og det kan jo være nok til å holde poden på plass.

Lykke til! Ellers benytter vi fremdeles gråtemetoden for å endre eventuelt nye uvaner hos han. Første gang jeg er innom hvis han sutrer/hyler etter at han har lagt seg, tar jeg ham opp i stolen vi har satt på rommet hans. Spør om han har vondt noe sted, synger en kort sang, og forteller at neste gang så må jeg la ham gråte, at dette godtar vi ikke, men er veldig glad i ham.

Dette pleier å virke, og vi hører ikke noe mer før om morgenen. Men innimellom slår trassen til. Da går jeg inn etter 5 min. gråting, stryker ham over kinnet og sier at jeg beklager, men han får gråte videre for nå er det natt. Deretter sier jeg igjen at jeg er glad i ham og går ut. Noen ganger må jeg fortsette med 5-10 min. intervaller og andre ganger gir gråten seg og han snufse/hulker seg i søvn. Pleier sjelden å ha mer enn 3 dager i strekk hvis vi er konsekvente og det er lenger og lenger tid mellom hver raptus...

Vet ikke om dette virker for dere, men lykke til uansett!

[Gjest Kajsa-krabat]

Jenta vår ble to i oktober, vi har kuttet ut soving om dagen de dagene hun ikke er i barnehagen (halvplass), på barnehagedagene trenger hun en lur sånn midt på. Ellers hjalp det en lang stund når hun fikk mumisengesett på dynen og puten, da ville hun "lalle kos mumi!" Helt uterolig, bare at hun fikk sengklær som hun selv hadde lyst på. Sist vi var i byen fikk hun velge seg et nytt sengesett, mumi var gått litt av moten da, så i kveld ville hun "lalle kos i olebrumm teppe". Lurer på hvor lenge ole brumm er populær....Kan jo plutselig bli en dyr leggerutine.... Neida, ellers har vi sunget en sang, sagt god natt og så forlatt rommet, hun har heldigvis ikke erobret kunsten å klatre over!! Lykke til!

[Alvilde]

Synes den skrikemetoden du beskriver virker ganske human Snart 2-barns mor. Jeg sliter litt med skrikemetoder sånn generelt. Har brukt det men føler det ikke er helt ritig. Når et barn er to år er det i stand til å huske og i stand til å bli redd. Seperasjonsangsten har økt betraktelig her i gården etter barnehagesstart for 4 mnd siden. Men det kan hende det er den eneste løsningen. Må bare bli enige om en strategi både jeg og mannen min kan gå for, slik at vi er konsekvente. Han er nok litt "bløtere" enn meg....

[brb]

Hei

Har en liten jente hjemme som blir to år i februar, har kommet seg ut av sprinkelengen de 3 siste mnd. Så nå i julen flyttet hun inn i under køyen til støresøster, gikk veldig bra til å begynne med, men så var det slutt.

Hun har de siste dagene sovet i "pose" igjen, jeg fester den ikke. Denne "posen" gjør at det ikke er så lett å løpe rundt, hun klarer å ta den av selv om jeg tar glidelåsen på ryggen. Men jeg tror at hun ikke orker å styre så veldig med å få den av, så hun legger seg heller til ro. Så det siste dagene har legging igjen gått veldig greit. Man trenger litt tid for seg selv på kvelden. Men nå våkner hun om natten, men jeg tror at de begynner å drømme mer i den alderen. Hun satt hvert fall lys våken fr a kl.01.30 til 03.45, den neste jeg tenker på da er hvor trøtt jeg kommer til å være på jobben. Vi har også hatt problemer med at hun har tatt av seg alle klærne og bleien i løpet av natten eller kvelden, det er mange grunner til at "posen" er grei.

Dette er en vanskelig periode når det gjelder søvn, gleder meg til det blir bedre.

BRB

[kimmi]

vi kuttet ut sprinkelseng tre ¨måneder før hun fylte to, og tror fortsatt at det kan ha hjupet oss... hun har "alltid" hatt muligheten til å komme inn til oss og har skjelden gjort det. nå som lillesøster ligger på samme rom som storesøster sier vi til 2 åringen at dersom hun våkner kan hun gå stille og rolig inn til oss slik at ikke lillesøster våkner. dette fungerte ikke i starten, for hun vrælet når hun våknet. dermed var hele huset våkne..... pyton.

men det ble så mye bråk og krangling av det, at hun forsto at dette ikke var så lurt! nå tasser hun stille inn til oss en eller annen gang på natta, og det syntes jeg er helt ok. ofte er det tidlig morgen før hun kommer, og noen ganger kommer hun ikke i det hele tatt.

moralen er; det går seg til.

lykke til!

[Gjest Snart 2-barns mor]

Synes den skrikemetoden du beskriver virker ganske human Snart 2-barns mor. Jeg sliter litt med skrikemetoder sånn generelt. Har brukt det men føler det ikke er helt ritig. Når et barn er to år er det i stand til å huske og i stand til å bli redd. Seperasjonsangsten har økt betraktelig her i gården etter barnehagesstart for 4 mnd siden. Men det kan hende det er den eneste løsningen. Må bare bli enige om en strategi både jeg og mannen min kan gå for' date=' slik at vi er konsekvente. Han er nok litt "bløtere" enn meg....[/quote']

Jeg tror den aller viktigste jobben vi gjør er å sørge for at barna våre er trygge, selv om dette betyr at vi ikke får sove en liten periode. Men en konsekvens er at barna må få grenser og vite hvor disse er! Og balansegangen mellom å gi klare grenser som barne skal forholde seg til, og lysten til å ta opp og holde rundt barnet ditt som gråter er veldig vanskelig enkelte ganger.

Når barnet blir stort nok til å opponere mot de grensene man har satt (ved å klatre ut av sprinkel-senger osv.), så er de også store nok til å forstå det meste av det vi sier. Hvilket vil si at vi må stå enda hardere på kravene. Hvordan vil ikke et barn bli som kan surre oss rundt lillefingeren i en alder av 2 år bli når de blir eldre? Det vil si, surre oss rundt lillefingeren gjør de jo bare ved å sjarmere oss i senk, men det bør ikke skje for ofte med de grensene vi ønsker å fastholde!

Til Murmeldyret: Hvis ikke det virker å legge madrassen helt ned på gulvet, så hanskje du må benytte trappe-grind foran døren en periode? På den måten kommer hun i alle fall ikke ut til dere, og vil forhåpentligvis forstå at om natten så er det rommet som gjelder... Bare et forslag, men uansett er det viktig, tror jeg, å fortelle barnet innimellom at man ser det, forstår at det vil ut, er glad i det, men at dessverre: reglene er ikke slik og nå er det natten! Ikke tenke at nå kommer ikke barnet ut, så da kan vi sitte å se på TV i fred...

Lykke til!

[kimmi]

til ovenfor;

jeg ser poenget, men ville aldri ha satt i gang noe slik her hjemme.

[Catlin]

hva med at en av dere foreldre flytter inn på madrass ved sprinkel senga for en periode?

[Gjest Snart 2-barns mor]

til ovenfor;

jeg ser poenget, men ville aldri ha satt i gang noe slik her hjemme.

Det var en tanke, og uansett ville jeg tatt vekk grinden når jeg selv gikk og la meg... Bare til info!

[Gjest Anonymous]

Etter å ha lest dette tror jeg jenta mi på 2 år og 3 måneder er eksepsjonellt flink. Hun hører etter og forstår det jeg sier, og vi har ikke mye dikkedarer med leggetid. Men så har jeg også innarbeidet faste rutiner.

Vi står opp 06:30, hun sover ca 1 time i barnehagen, også legger hun seg ca kl 20:00. Vi leser en bok eller synger litt før leggetid, så er det ut på badet, vaske seg og pusse tenner og ta på pysjen. Så tar hun med seg "kosen" sin - og vips i seng. Av og til får hun legge seg i min seng, det syns hun nemlig er veldig stas, så løfter jeg henne bare over i sprinkelsenga når jeg selv går og legger meg. Vi deler soverom, og hun sover som en stein hele natten.

Noen ganger vil hun at jeg skal ligge og kose sammen med henne i sengen, og da pleier hun å sovne med en eneste gang. Problemet er bare at det gjør jeg også Så hvis jeg har mye å gjøre om kvelden, eller det er et program jeg gjerne vil se på TV, setter jeg meg på sengekanten og sier: "Mamma skal ikke legge seg ennå. Jeg er nødt til å rydde litt først, men jeg kommer og legger meg etterpå." Det forstår hun - og hun godtar det. Når hun liksom får en forsikring på at jeg er i huset og at jeg snart kommer og legger meg, da sovner hun som en dupp...