Gjest Tessaa Skrevet 27. januar 2012 #1 Skrevet 27. januar 2012 Jeg har helt sinnsyke tvangstanker. Det er helt sprøtt i grunn. Det er alt fra å måtte sette skoene riktig, skru av lysbryteren mens jeg ser opp , osv. Jeg skjønte at det hadde gått for langt når jeg plutselig måtte hoppe opp og ta i taket tre ganger for en stund siden dette er ille! Selvom det er komisk er det ganske ille. Er det noen som vet hva man kan gjøre for å bli kvitt tvangstanker?
Gjest Regza Skrevet 27. januar 2012 #2 Skrevet 27. januar 2012 Sett reklame for psyk behandling på tv3 eller hva det var? Oppsøk lege for å bli videresendt til behandling? Er ikke noe du må leve med.
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2012 #3 Skrevet 27. januar 2012 Eksponeringsterapi med responsprevensjon.
Gjest Tessaa Skrevet 27. januar 2012 #4 Skrevet 27. januar 2012 (endret) Sett reklame for psyk behandling på tv3 eller hva det var? Oppsøk lege for å bli videresendt til behandling? Er ikke noe du må leve med. Hei og takk for svar Nei tror ikke jeg har sett det på tv 3. Hvordan behandling er det du mener? Endret 27. januar 2012 av Tessaa
otilie Skrevet 27. januar 2012 #5 Skrevet 27. januar 2012 (endret) slet faktisk med en hel sær tvangstanke da jeg var yngre. Jeg bare tvang meg selv til å slutte... den henger litt igjen enda, maaange år etterpå. så jeg blir nok aldri kvitt den. Men jeg gjør den ikke heeeele tiden nå lenger. Hvis du plages SKIKKELIG av det så bør du jo dra til behandling ja. Selv om det bare er sånne sære småting så kan man jo bli sliten av det.... Men hvis det ikke plager deg noe særlig, så gjør det liksom ingenting... Jeg har jo tvangshandlinger jeg gjør ca hver dag selv... men det plager meg ikke. Det er som å gjøre andre faste rutiner liksom.... Det værste er vel når du utfører tvangshandlinger som skader deg. Eller ja, du blir sliten av tvangshandlingen... Endret 27. januar 2012 av otilie
Gjest Regza Skrevet 27. januar 2012 #6 Skrevet 27. januar 2012 http://www.tv3play.no/program/psykforandring Her kan du se på nett om du ønsker =)
Gjest Tessaa Skrevet 27. januar 2012 #7 Skrevet 27. januar 2012 http://www.tv3play.no/program/psykforandring Her kan du se på nett om du ønsker =) Åja , takk ! får ta en titt på det
Gjest Tessaa Skrevet 27. januar 2012 #8 Skrevet 27. januar 2012 slet faktisk med en hel sær tvangstanke da jeg var yngre. Jeg bare tvang meg selv til å slutte... den henger litt igjen enda, maaange år etterpå. så jeg blir nok aldri kvitt den. Men jeg gjør den ikke heeeele tiden nå lenger. Hvis du plages SKIKKELIG av det så bør du jo dra til behandling ja. Selv om det bare er sånne sære småting så kan man jo bli sliten av det.... Men hvis det ikke plager deg noe særlig, så gjør det liksom ingenting... Jeg har jo tvangshandlinger jeg gjør ca hver dag selv... men det plager meg ikke. Det er som å gjøre andre faste rutiner liksom.... Det værste er vel når du utfører tvangshandlinger som skader deg. Eller ja, du blir sliten av tvangshandlingen... Hadde du alvorlige tvangstanker? Det er bra gjort - å klare å tvinge seg til å slutte! Det må nok jeg prøve. Selvom det kanskje blir litt igjen. Ja, jeg plages mye av det, og det tar mye tid.. så behandling er kanskje smart som dere sier. Jeg gjør det også hver dag, veldig ofte..
otilie Skrevet 27. januar 2012 #9 Skrevet 27. januar 2012 Hadde du alvorlige tvangstanker? Det er bra gjort - å klare å tvinge seg til å slutte! Det må nok jeg prøve. Selvom det kanskje blir litt igjen. Ja, jeg plages mye av det, og det tar mye tid.. så behandling er kanskje smart som dere sier. Jeg gjør det også hver dag, veldig ofte.. selve handlingen var bare en filleting egentlig... komisk som du sier Men jeg så dum ut da jeg gjorde det, og fikk alltid kommentarer. Jeg gjorde en slags grimase. Satt på bussen og føte at jeg måtte gjøre det, folk så meg, og jeg satt der og gjorde grimasen i noen sekunder før jeg ble ferdig... folk lurte nok veldig på hva jeg dreiv med.... Ble lei av å høre de kommentarene, og ville jo bare gjemme meg når jeg fikk "trangen" så alvorlig var den ikke, men det var jo slitsomt for meg... Jeg var ganske ung, og visste ikke at det gikk an å få noe hjelp, så jeg bare tvang meg selv. Det var vanskelig (faktisk!!) men jeg klarte det tilslutt.... Den henger jo som sagt igjen enda, nå mange mange år senere. Men nå klarer jeg å bare gjøre grimasen når jeg er alene.. og jeg klarer å stoppe meg selv hvis jeg gjør den for lenge..... Verken den eller de andre tvangstankene jeg har skader meg, eller plager meg noe særlig... kan bli LITT plagomt til tider, fordi noen ganger når jeg har brukt en saks så må jeg legge den fra meg åpen. Og det kan jo være farlig. Og jeg tenker "jeg kan jo ikke la saksa ligge her sånn!! det er farlig!" Og da jeg gikk på søm-linje på folkehøgskole ble jo dette tatt opp i klasserommet og; "Dere må ALLTID huske å la saksene ligge lukket. Det er farlig når det slenger åpne sakser rundtomkring." Og det er litt kjipt å høre sånt og vite at det er jeg som holder på med det Men som oftest går det greit... Jeg er flink til å tvinge meg selv til å ikke gjøre ting... Men noen ganger klarer jeg det jo ikke...... men det er jo heldigvis ikke så ofte lenger :D
Gjest Tessaa Skrevet 28. januar 2012 #10 Skrevet 28. januar 2012 selve handlingen var bare en filleting egentlig... komisk som du sier Men jeg så dum ut da jeg gjorde det, og fikk alltid kommentarer. Jeg gjorde en slags grimase. Satt på bussen og føte at jeg måtte gjøre det, folk så meg, og jeg satt der og gjorde grimasen i noen sekunder før jeg ble ferdig... folk lurte nok veldig på hva jeg dreiv med.... Ble lei av å høre de kommentarene, og ville jo bare gjemme meg når jeg fikk "trangen" så alvorlig var den ikke, men det var jo slitsomt for meg... Jeg var ganske ung, og visste ikke at det gikk an å få noe hjelp, så jeg bare tvang meg selv. Det var vanskelig (faktisk!!) men jeg klarte det tilslutt.... Den henger jo som sagt igjen enda, nå mange mange år senere. Men nå klarer jeg å bare gjøre grimasen når jeg er alene.. og jeg klarer å stoppe meg selv hvis jeg gjør den for lenge..... Verken den eller de andre tvangstankene jeg har skader meg, eller plager meg noe særlig... kan bli LITT plagomt til tider, fordi noen ganger når jeg har brukt en saks så må jeg legge den fra meg åpen. Og det kan jo være farlig. Og jeg tenker "jeg kan jo ikke la saksa ligge her sånn!! det er farlig!" Og da jeg gikk på søm-linje på folkehøgskole ble jo dette tatt opp i klasserommet og; "Dere må ALLTID huske å la saksene ligge lukket. Det er farlig når det slenger åpne sakser rundtomkring." Og det er litt kjipt å høre sånt og vite at det er jeg som holder på med det Men som oftest går det greit... Jeg er flink til å tvinge meg selv til å ikke gjøre ting... Men noen ganger klarer jeg det jo ikke...... men det er jo heldigvis ikke så ofte lenger :D Hørtes ut som vi hadde litt liknende tvangstanker skjønner at det er slitsomt, det syns jeg og. I stedenfor saksen' så hadde jeg tvangstanke om at ting ikke måtte ligge i kors! Papir biter, pinner, blyanter osv. De måtte ikke ligge i kors. Om de gjorde det, måtte jeg legge de på rett linje vedsina hverandre. I tillegg måtte jeg brette alle klærne mine, og legge sokkene parallelt vedsina hverandre, uansett om de skulle i vaskemaskinen, eller ikke. Så fikk jeg en 3er i norsk, fordi jeg hadde en tvangtanke om at jeg måtte bryte av setningene når jeg skrev! Jeg skrev liksom en historie som var satt opp som et dikt uten rim. Ikke fordi jeg trodde man skulle gjøre det, men fordi jeg følte at jeg måtte det. Det er jo helt sinnsykt. Jeg skjønner ikke hvordan disse tvangstankene kan komme det rare er at jeg føler ofte at jeg må gjøre de, ellers så tror hjernen min at det kommer til å skje noe.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå