Bo sammen når man ikke deler smak

[AnonymBruker]

Jeg hater den moten som tydeligvis sier at alle vegger og helst all innredning også skal være skinnende sykehushvit. Så skal det være litt glass og stål, og personlige eiendeler skal helst kastes, for de passer ikke inn i den minimalistiske stilen. Hvis jeg så skulle flyttet sammen med en som har nettopp den minimalistiske kritthvite smaken, hva skulle vi gjort? Hva gjør dere andre som flytter sammen med noen som ikke deler deres smak? Bestemmer en av dere alt? Har dere ett rom i farger og ett hvitt? Eller blir det en mellomting, pastellfarger?

Er det forresten virkelig sant at alle bor i disse hvite leilighetene man ser i alle boligannonser? Eller maler folk det bare hvitt og kaster alt interiør når de skal ha visning? Og så kommer neste eier og maler det i andre farger igjen?

[AnonymBruker]

Da vi flyttet sammen hadde vi hver vår smak. Eller.. Ingen av oss hadde egentlig en smak i det hele tatt. Så har vi etter hvert som vi har pusset opp modnet sammen og er stort sett enige.

Det er nok jeg som har valgt mye av interiøret og fargene, men han har sagt at selv om han kanskje var skeptisk, er han veldig fornøyd med resultatet.

Vi har "sykehushvitt" hus. Eller med andre ord hvite vegger og tak. Det enkle er ofte det beste. Men vi har skeiet ut med farger andre steder.

[AnonymBruker]

Er det forresten virkelig sant at alle bor i disse hvite leilighetene man ser i alle boligannonser? Eller maler folk det bare hvitt og kaster alt interiør når de skal ha visning? Og så kommer neste eier og maler det i andre farger igjen?

Jeg tror mange bor i de hvite leilighetene som man ser i boligseksjonen i avisa. Men klart personlige bilder og nips er ryddet bort ved bildetaking og visning ved salg.

Jeg har hvite vegger og tak selv, hvite gardiner har jeg også :-) Men jeg har ikke den strenge minimalistiske stilen, jeg har det koselig synes jeg med hvit, brunt og beige, veldig harmonisk, med litt enten okergult og orange eller turkis og irrgrønt på puter og pledd, alt etter humør/årstid.

[spinnwild]

Man finner et kompromiss sammen.

[SummerJoy]

Man finner et kompromiss sammen.

Ja. Eller så er det en som tar ansvar og den andre "bryr seg ikke". Er sikkert mange som faktisk ikke bryr seg, men har ofte lurt på om menn virkelig trives i disse romantiske "home is where the heart is" - hjemmene som florerer.

[Tropic]

Vi har lyse vegger, ikke hvite, men hmm, cafe latte kanskje? MEN, vi har ikke lite ting, vi har bilder på veggen, pynt på peisen, i skapene og duker på bordene, skikkelig hjemme-følelse her altså! Dagen vi skal selge, kommer vi nok til å ta ned et par bilder (familiebilder), ta bort en del pynt og kjøre litt mer minimalistiskstil på bildene og under visning.

Vi har ca lik stil, men fremdeles en del uenigheter, men det er absolutt ikke noe problem, man blir enig, ikke noe problem!

Endret 28. januar 2012 av Tropic

[AnonymBruker]

Man finner et kompromiss sammen.

Hvordan da, hvis den ene liker hvite vegger og den andre sterke farger? Og ingen liker grå vegger eller pastell? Ikke alle har stor nok leilighet til at man kan innrede et rom hver heller.

[Eple:)]

Hvordan da, hvis den ene liker hvite vegger og den andre sterke farger? Og ingen liker grå vegger eller pastell? Ikke alle har stor nok leilighet til at man kan innrede et rom hver heller.

Kan ha en vegg i farge også resten hvit/grått(eller den fargen som går godt sammen med den ene)

Tror man klarer og komme til enighet om man er villig til å ofre noe. Kanskje man må ofre de hvite veggene i det ene rommet, men får bestemme alt i det andre?

[Gjest Glenfarclas]

Jeg hater den moten som tydeligvis sier at alle vegger og helst all innredning også skal være skinnende sykehushvit. Så skal det være litt glass og stål, og personlige eiendeler skal helst kastes, for de passer ikke inn i den minimalistiske stilen. Hvis jeg så skulle flyttet sammen med en som har nettopp den minimalistiske kritthvite smaken, hva skulle vi gjort?

Et kompromiss kan være at du rydder mange av dine personlige eiendeler bak skapdører mot at minimalisten bytter ut litt stål og glass med "varmere" materialer og tillater en vegg med knallfarge i stua f.eks. Da er det fremdeles minimalistisk i betydningen "ikke rotete", men det blir litt lunere stemning likevel.

Kanskje er det noe begge kan trives med?

[Kosemose]

Jeg hater den moten som tydeligvis sier at alle vegger og helst all innredning også skal være skinnende sykehushvit. Så skal det være litt glass og stål, og personlige eiendeler skal helst kastes, for de passer ikke inn i den minimalistiske stilen. Hvis jeg så skulle flyttet sammen med en som har nettopp den minimalistiske kritthvite smaken, hva skulle vi gjort? Hva gjør dere andre som flytter sammen med noen som ikke deler deres smak? Bestemmer en av dere alt? Har dere ett rom i farger og ett hvitt? Eller blir det en mellomting, pastellfarger?

For oss var ikke interiør det aller viktigste i livet, og vi var enig om at det var viktigere at vi fikk et hjem der begge følte seg hjemme enn å realisere enhver innredningsdrøm. Selv om man elsker en spesiell stil, så kan man leve lykkelig selv om man modererer seg. (da vi skulle stifte bo, var det topp moderne med syrelutet furu. Og jeg som er litt lettpåvirkelig, hadde våte syrefurudrømmer mens mannen hatet det. Og da ble det selvsagt ikke noe lutafuru, men andre ting vi begge syntes var ok). Jeg drømmer meg bort i funkis-reportasjer, men lever likevel lykkelig i et hus som er veldig langt fra funkis i arkitektur og utseende.

Mitt råd; finn ut hvilke ting du og den andre IKKE orker omgi dere med. Så tror jeg også det kan være lurt å tenke på at hjemmet skal fungere praktisk, og finne ut om man har lyst til å ha en livsstil der man kaster og kjøper nytt hvert 5. år, eller om man skal finne mer varige løsninger. Hvis du elsker funkis og mannen elsker hyttestil,og du hater hyttestil og han hater funkisstil, så kan dere kanskje gå for et helt normalt og nøytralt hjem, og leve med at dere ikke har mulighet til å leve ut deres innerste interiørdrøm, men heller nyte synet av flotte funkishjem og hyttehjem når dere er på besøk eller ser reportasjer i bilder og på tv? Man kan være veldig lykkelig selv om man ikke får tilfredsstilt sine ønsker i ett og alt.

Er det forresten virkelig sant at alle bor i disse hvite leilighetene man ser i alle boligannonser? Eller maler folk det bare hvitt og kaster alt interiør når de skal ha visning? Og så kommer neste eier og maler det i andre farger igjen?

Både og, tror jeg. Interiør er mote og overraskende mange skifter ut alt etter som interiørtrenden skifter. (det er vel nesten bare foreldregenerasjonen som så på møbler som en investering som skulle vare til det ble utslitt og vel så det). Så det er nok sant at alle har det ganske så likt hjemme. Så er det vel også slik at mange maler vegger og setter bort interiør før visning. Det er jo slike råd man får før man skal selge

Endret 29. januar 2012 av Kosemose

[Gjest fr21_5ffdsa]

Vi har blå gardiner. Mannens yndlingsfarge. Ellers har vi et virvar av møbleer som ikke passer sammen stilmessig grunnet dårlig/stram økonomi. Men vi har familiebilder på veggene, og begge liker det.

[AnonymBruker]

Kan ha en vegg i farge også resten hvit/grått(eller den fargen som går godt sammen med den ene)

Tror man klarer og komme til enighet om man er villig til å ofre noe. Kanskje man må ofre de hvite veggene i det ene rommet, men får bestemme alt i det andre?

Da får man vi et rom ingen av oss liker i hvert fall. Hvis det kan kalles kompromiss.