bør jeg gå til psykolog?

[AnonymBruker]

Hei ! jeg er en veldig blid jente på 20 år. Jeg har en fin familie, mange gode venner og har det som oftes gøy og gleder meg over livet. Men noen ganger sliter jeg litt med at jeg blir litt "deppa" over tanken på å bli eldre. Jeg vil liksom ikke bli eldre og noen ganger savner jeg til og med og være 17-18.. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn og det er absolutt ikke sånn hele tiden. Men av og til, når jeg er alene. Jeg tenker veldig mye da på fortid og fremtid og sånn, vet det ikke er noe vits men jeg klarer ikke la vær.

Noen ganger lurer jeg på om det kanskje hadde vært lurt og gått til en psykolog eller noe, for og få snakket litt. Noen ganger blir jeg bare trist og lei og tenker liksom at livet er over, og at jeg begynner og bli så gammel. Men jeg har det jo gøy enda, og vet jo at jeg kommer til og ha det gøy om 5 år så jeg skjønner ikke problemet mitt! det frustrerer meg!

[Lutetium 71]

Så lenge du ikke slutter å glede deg til fremtiden, vil jeg ikke si at du har noe som begynner å ligne på depresjon. Det er helt normalt å savne tiden som var.

[AnonymBruker]

Det er jo nettopp det jeg ikke gjør. Hvis jeg tenker på enkelte ting kanskje, men hovedsaklig gruver jeg meg bare til og bli eldre å kunne ønske jeg kunne fryse tiden. Jeg vet selv at jeg er overhodet ikke deprimert, ikke i nærheten en gang. Men sliter med disse følelsene.

[Gjest UngKalven]

Noen ganger blir jeg bare trist og lei og tenker liksom at livet er over, og at jeg begynner og bli så gammel.

[Sofiemor]

Det er jo nettopp det jeg ikke gjør. Hvis jeg tenker på enkelte ting kanskje, men hovedsaklig gruver jeg meg bare til og bli eldre å kunne ønske jeg kunne fryse tiden. Jeg vet selv at jeg er overhodet ikke deprimert, ikke i nærheten en gang. Men sliter med disse følelsene.

Det du beskriver, er helt vanlig å tenke for mange av oss:)

[AnonymBruker]

Hva er det som er så morsomt med det da?

[Sofiemor]

Hva er det som er så morsomt med det da?

Var vel artig at du føler at livet er over allerede som tyveåring.

[Gjest UngKalven]

Hva er det som er så morsomt med det da?

Hei ! jeg er en veldig blid jente på 20 år.

[Myldre]

Du sier ikke så mye da. Men vet du hva tankene kan komme av, tankene kan du jo ikke styre. Men bekymringene dine kan du endre på en måte, om du skjønner hva jeg mener?

Du kan tenke, er dette en realistisk ting å uroe meg for?

Eller er det faktisk ingen mening å uroe seg for dette?

Bruker du unødvendig energi på disse bekymringene og du ikke klarer å ta kontroll på bekymringene dine så burde du kanskje lete litt dypere og se om det er noen grunn for det. Er det vanlig for deg å bekymre deg for ingenting?

Eller er dette noe nytt?

Har du noen grunn til å uroe deg for å bli eldre?

Det er litt vanskelig å vite eller vurdere om du faktisk har et problem eller om dette bare er tanker.

[AnonymBruker]

hehe ja. det er jo derfor det er så vanskelig. Fordi jeg er jo stort sett blid og har det gøy. Men inni meg går jeg liksom å gruver meg og har en sånn slags tomhet liksom. Men det er vanskelig å forklare, så skjønner det virker rart

[AnonymBruker]

Har du noen grunn til å uroe deg for å bli eldre?

Det er litt vanskelig å vite eller vurdere om du faktisk har et problem eller om dette bare er tanker.

[Lutetium 71]

Var vel artig at du føler at livet er over allerede som tyveåring.

Man kan føle at livet er over som 20åring, som 40åring, og ganske sikkert også som 70-80åring. Men livet er jo ikke over før man er dau. Så lenge det er liv, er det håp. (For noen er det håp også etterpå, men det er en annen diskusjon)

[Gjest Bomullsdott]

Med stor fare for å virke kynisk: Nei, jeg synes ikke du trenger å gå til psykolog. (Ut ifra hva du forteller her).

Jeg tror det er mange som har det som deg. Plager dette deg derimot så mye at du vurderer selvmord titt og ofte, stiller saken seg annerledes.