Den verste jobben du har hatt

[dnivie]

Nope, de gav meg ikke hjelm..

Trondheimsbasert firma kan jeg iafall si.

[AnonymBruker]

Kassa på ICA. Frekk og overfølsom sjef som ga de ansatte dårlig samvittighet for alt mulig. Dårlig arbeidsmiljø. "alle" hadde liggi/rota med "alle" på forrige julebord, så stedet var overfyllt av intriger og baksnakking.

Jeg ble nesten deprimert av kundene. Etter den jobben har jeg alltid smilt og vært hyggelig mot kassadamer/menn når jeg handler, for jeg husker at det var det eneste lyspunktet for meg i jobben.

[AnonymBruker]

Inngående kundeservice hos NetCom. Var vikar gjennom Kelly. Det var veldig stor gjennomtrekk av unge, uinteresserte ansatte, min nærmeste sjef fikk sparken for seksuell trakassering og til tross for fire uker opplæring lærte vi veldig lite om den faktiske jobben. Alt handlet om salg (opplæringen var å lære seg med programmet vi brukte), veldig lite handlet om å faktisk hjelpe kundene. Vi fikk stadig beskjeder og kontrabeskjeder, så det var nesten umulig å vite hva som gjaldt for de forskjellige tilbudene, og internsidene for de ansatte var ufullstendige. Kundene var veldig frekke og jeg gruet meg til å gå på jobb hver dag i et halvt år.

Jeg slet veldig med dårlig arbeidsstilling som førte til betennelser i skuldrene og siden migrene, og fikk ingen tillrettelegging. Det var bare de fast ansatte som hadde rett på tillrettelegging og fysioterapi (jeg ble eitrende forbannet på sjefen min da jeg fikk vite det og legen min ble like sint da jeg fortalte det videre til ham, men da hadde jeg en mnd igjen på jobben og orket ikke å ta det videre). For øvrig var folk gjerne vikar der i to-tre år før de ble fast ansatt. Det endte med at jeg ble sykemeldt de siste ukene av oppsigelsestiden fordi jeg hadde gruet på meg mageproblemer.

Hehe, vi har nok hatt samme jobb ja, samtidlig også, fordi han fikk sparken mens jeg enda jobbet der! Så gøy! Hehe! Ble også sykemeldt før jeg sluttet, dritt jobb!

[Knirke]

Jobb på en rideskole som hadde fått innvilget praksisplass fra NAV (dengang Aetat). "Rideskolen" besto i en instruktør som kom en gang i uka og underviste noen damer, og et par slengere som lånte hester for å ri på tur. For det meste sto hestene på jordet og spiste.

Ble nektet arbeidskontrakt, måtte bo og spise i huset på gården (som var fullt av mus, til og med inne i kjøkkenskapet). Måtte opp til alle døgnets tider, hadde ingen faste rutiner, og fridager fantes ikke. Sjefen snakket alltid ned til meg, og sa samtidig at jeg måtte si ifra om jeg var uenig i noe som angikk hesteholdet. Da jeg kom med en ting jeg var uenig i ble han rasende og gav meg sparken med en real utskjelling, og jeg måtte gå derifra med kun det jeg sto og gikk i... Hadde heldigvis telefon og penger i lomma.

Fant en snill nabo som kunne ordne meg med nytt sted å bo, samt kjøre og hente tingene mine. Et par uker senere fikk jeg krav om å betale over 4000 kr for stallplassen til hesten min, som vi hadde vært enige om skulle være gratis, samt beskyldninger om tyveri av noen latterlige småting

[AnonymBruker]

sykehjem

jeg gråt og spiste ingenting da jeg kom hjem. Alt var så ekkelt, bæsj,gørr,snørr osv.

[MalloryK]

Bump

[AnonymBruker]

Jobbet på et sykehjem ved siden av studiene. Mistrivdes så forferdelig, hovedsaklig på grunn av de jeg jobbet sammen med. Utrolig dårlig arbeidsmiljø der, samt det å spise halve lunsjen, måtte hjelpe noen på do, og så skulle spise resten av maten var en god slankekur.. Og da satt de som jobber der og hadde drukket kaffi i 30 minutter allerede, men mente at det var min jobb likevel.. Vel, jeg slutta etter den helgen

Jobber nå en annen plass innen helse, men der er arbeidsmiljøet MYE bedre!

Anonymous poster hash: 277d7...ef7

[AnonymBruker]

I et forsikringsselskap. Jobben i seg srlv var bra, men arbeidsmiljøet var ikke bra. Det var en sammenspleiset gjeng der som jeg prøvde å bli kjent med siden de var på min alder. De oppførte seg som om jeg var en trussel eller inntrenger. De overså meg og når vi skulle spise sa de at det ikke var plass rundt bordet. De bestillte kake og ba alle på avdelingen foruten meg. De litt eldre lot meg så vidt ta del i dems flokk, og de var veldig mye eldre enn meg.

Anonymous poster hash: 4addf...330

[milco]

Jeg jobbet på en fabrikk som lagde potetgull og nøtter da jeg var rundt 16-17 år. Forferdelig arbeidsplass! Sure kolleger som ikke snakket til meg, ukoselig sjef og det stinket forferdelig der! Fettlukta var uutholdelig. Jobben bestod i å putte poser fra rullebandet i pappasker, eller sette pappasker på en pall. Sekunder føltes som timer.

Første dag skulle sjefen finne arbeidsklær til meg, han ga meg et antrekk men det passet ikke. Jeg var ganske stor og kraftig. Veldig sjenert gikk jeg tilbake til sjefen for å fortelle at de var for små, han ga meg nye men disse var også for små. Jeg synes det begynte å bli ganske pinlig. Denne gang ba han meg finne klær selv i hyllene. Jeg lette og lette men det var bare små størrelser. Til slutt fant jeg noe jeg kunne så vidt trenge på meg. Siden dette tok litt tid så var de andre ferdige før meg og hadde gått i forveien. Da jeg kom ut til de andre, stod alle i ring, og sjefer sier høyt "fant du til slutt noen klær som passet?". Alle så på meg og der stod jeg i ei bukse jeg ikke fikk igjen knappen på og en overdel som var så trang at ALT syntes. Det var så utrolig ydmykende og en forferdelig opplevelse for meg som var ung og usikker fra før. Helt forferdelig var det å jobbe i klær som var så trange at jeg så vidt fikk bøyd meg, når hele dagen består i å bøye meg for å løfte tunge pappasker. Jeg jobbet der kun noen dager.. Men siste dag fant jeg ut at de klærne jeg gikk i var ungdomsstørrelser, de hadde voksenstørrelser i garderoben ved siden av. Hadde enda sjefen kunne fortalt meg det da han så jeg slet!!!

[AnonymBruker]

Jeg jobbet på en fabrikk som lagde potetgull og nøtter da jeg var rundt 16-17 år. Forferdelig arbeidsplass! Sure kolleger som ikke snakket til meg, ukoselig sjef og det stinket forferdelig der! Fettlukta var uutholdelig. Jobben bestod i å putte poser fra rullebandet i pappasker, eller sette pappasker på en pall. Sekunder føltes som timer.

Første dag skulle sjefen finne arbeidsklær til meg, han ga meg et antrekk men det passet ikke. Jeg var ganske stor og kraftig. Veldig sjenert gikk jeg tilbake til sjefen for å fortelle at de var for små, han ga meg nye men disse var også for små. Jeg synes det begynte å bli ganske pinlig. Denne gang ba han meg finne klær selv i hyllene. Jeg lette og lette men det var bare små størrelser. Til slutt fant jeg noe jeg kunne så vidt trenge på meg. Siden dette tok litt tid så var de andre ferdige før meg og hadde gått i forveien. Da jeg kom ut til de andre, stod alle i ring, og sjefer sier høyt "fant du til slutt noen klær som passet?". Alle så på meg og der stod jeg i ei bukse jeg ikke fikk igjen knappen på og en overdel som var så trang at ALT syntes. Det var så utrolig ydmykende og en forferdelig opplevelse for meg som var ung og usikker fra før. Helt forferdelig var det å jobbe i klær som var så trange at jeg så vidt fikk bøyd meg, når hele dagen består i å bøye meg for å løfte tunge pappasker. Jeg jobbet der kun noen dager.. Men siste dag fant jeg ut at de klærne jeg gikk i var ungdomsstørrelser, de hadde voksenstørrelser i garderoben ved siden av. Hadde enda sjefen kunne fortalt meg det da han så jeg slet!!!

Herregud, synd at måtte oppleve det der.. Noe så ubehagelig!

Anonymous poster hash: 7bc89...0d3

[AnonymBruker]

Burger king, min nåværende og eneste jobb, men jeg våger å kalle det min værste da jeg tenker at alt bare kan bli bedre etter denne. Kunder er ofte skikkelig frekke, jeg har laveste lovlige lønn og det er alltid stress og ting som må gjøres. I tillegg er det utrolig varmt i osen av frityrkokeren og vi kan stå i syv timer i ubehagelige jobbsko.. Gleder meg til jeg blir 18 og får skaffet meg en annen jobb

Anonymous poster hash: 063f1...29d

[milco]

Herregud, synd at måtte oppleve det der.. Noe så ubehagelig!

Anonymous poster hash: 7bc89...0d3

Ja, det var helt forferdelig! Gikk rundt gråtkvalt hele dagen😔 Nå idag, 10 år senere, hadde jeg nok taklet saken på en helt annen måte. Jeg hadde ikke vært redd for å si ifra og jeg hadde nektet å jobbe før jeg fikk klær som passet. Men da var jeg ung, ekstremt sjenert og usikker.. Jeg syns det var kjempe flaut!

[Iylienne]

Som telefonselger! Lange dager foran en PC-skjerm uten kontakt med noen andre enn de du ringte. Det å få høre for en "møkkakjærring" du er av de du ringer og bli skjelt ut i 95% av dagen, dårlig lønn og helt hinsides fatteevne sure salgsledere, toppet av en sjef som jeg håper brenner sakte, men sikkert i helvete. To mnd og jeg gikk ut den døra for aller siste gang.

Jeg kjenner meg så igjen! Min verste jobb var også som telefonselger. Vi skulle da selge telefon abonnement, men lærte oss så og si ingenting om selve abonnementet under opplæringen. Etter en liten prøve ble vi kastet ut på telefonen, for det var "ved å hoppe i det at vi lærer best!". Satt der bare som et stort spørsmålstegn og følte meg som en idiot når jeg ikke visste hva jeg skulle si. Sjefene kom ofte og stod rett bak oss mens vi satt i telefonen for å følge med. Men det aller verste var hvordan jeg ble behandlet av mange kunder. Det var som om de glemte at jeg faktisk er et medmenneske i andre enden som er der fordi jeg trenger en jobb, jeg har ikke ord på hvor frekke kommentarer jeg kunne få. "Gjør meg en tjeneste og heng deg, verden er bedre uten slike som deg." "Gå heller og prostituer deg." Grøss. Jeg klarte meg i kun 2 uker, ble deprimert av en sånn drittjobb. Aldri mer!

[Gjest Ung tøff mann]

Jobbet på fiskebud i 4 uker en sommer. Aldri mer

[Gjest Tiaen]

Bemanningsbyrået Toptemp

Måtte jobbe i en svær kantine i en DnB Bank, med noen utrolig sære mennesker. Det verste var klærne jeg måtte gå med. Fikk tildelt en skitten svær hvit frakk i strl L. Selv bruker jeg XS til vanlig. Og så måtte jeg gå med en stygg hatt i tillegg. Følte meg lekker. Det eneste jeg gjorde var å stå med oppvasken og kjøre igjennom bestikk, glass og fat. Så gøy!

[Timza]

Postmann som 15 åring. Det å sykle rundt med 100kg post på en sykkel som fra før av veier 15 kg tidlig om morran på vinteren med 20cm nysnø før noen har rukket å måke bort snøen var en treningsøkt uten like. Gjør det der i 5 timer og man er spagetti resten av dagen. ^^

[AnonymBruker]

Da jeg var atten fikk jeg en sykdom og ventet på utredning og behandling, og jeg satt i rullestol. Nav skaffet meg jobb som "telefonhore" og jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke ville få utbetalt sosialstønad hvis jeg takket nei. Jeg stolte på sosionomen, men jeg klarte ikke jobben i mer enn tre minutter før jeg la på og sa opp. Jeg hadde ikke noe inntekt på et par uker før jeg fant en jobb som telefonselger. Det er ikke lett å være ung.

Anonymous poster hash: c97f8...477

[Gjest Citronella]

Jeg har likt meg i alle jobber jeg har hatt. Har jobbet i resepsjon, cafe, og med guiding før jeg tok utdannnelse.

Men da jeg var 12-14 var jeg selskapsdame for et eldre par på søndager. Smurte snitter , brygget perkekt te (fikk høre det om det kjentes bitterstoffer). Og jeg klarte heller aldri å få til snirklete agurkskiver.... Det var var et mareritt, og en fullstendig idiotisk jobb. Jeg lengtet hjem til bøkene mine, men mine foreldre mente at dette var en perfekt jobb for å bygge "karakter", samt få innblikk og innpass i sositeten.

Joda. Jeg ble anarkist.

[AnonymBruker]

Klesbutikk! Hadde bare stengevakter pga en annen jobb i tillegg, og guuudamei så kjedelig. Det var faktisk en ganske stor butikk, med avdeling for barn i alle aldre og dameklær, i tillegg til undertøy, men likevel dødskjedelig. Det er begrenset hvor mye man kan rydde i klærne i løpet av en dag, og finne det givende og tenke "her gjør jeg faktisk en viktig jobb!" Høydepunktet var når vasket speilene og gjorde siste finish på prøverommene i slutten av dagen, for da visste jeg at jeg snart skulle hjem!

Kassesystemet var unødvendig tungvint, og vanligvis tar jeg slike ting ganske kjapt. Vi fikk ikke sette oss ned bak kassen, så føttene mine var ødelagt.

Jobbmiljøet var ganske bra.

Nå jobber jeg i matbutikk, og man kan si hva man vil om det, men det er iallefall ikke mangel på noe å gjøre til enhver tid!

Anonymous poster hash: 96f38...3ad

[AnonymBruker]

En av mine forfedre jobbet langt nord i landet, og var transmaker, for å vurdere hvilken tran som var god nok til å selges, og hvilken som var dårlig/måtte kastes. Jeg brekker meg bare jeg tenker på det...

Anonymous poster hash: 7d404...9be