Sliten og oppgitt

[AnonymBruker]

Hei

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne men jeg føler meg som en 70 åring som er resignert og mett av dage. Har hatt det som legen mener er mild depresjon og angst. begynte på cipralex i september og synst det hjalp. Har hele tiden vært i full jobb men nå føler jeg det blir verre og tyngre med det meste. Livet mitt er å gå på jobb og hjem for å kvile. Orker ingenting annet. Deltar ikke på noe utenom, orker ikke. Har mange belastninger og bekymringer både på jobb og privat som gjør at jeg føler at jeg ikkje kommer meg ut av. Har en følelse av at jeg såvidt holder hodet over vannet. Dette går også ut over mann og mine to jenter på 3 og 5. Moren orker ingen ting og er fjern. På jobb svikter konsentrasjon osv. Skal til lege i uka, hva kan være viktig å få frem. Har utenlandsk lege som jeg er usikker på hvor mya han forsår.

[ladyluna]

Det kan være fysisk sykdom som gir deg disse symptomene i stedet for/i tillegg til angst/depresjon.

Jeg anbefaler deg derfor å be legen teste deg for alle mulige mangler: Jern, vitamin B12, osv. Og ikke minst stoffskiftet! Veldig få leger sjekker stoffskiftet hos pasientene sine som en rutine, så du må presisere at du ønsker dette sjekket. Både for høyt og for lavt stoffskifte kan gi mange av de samme symptomene som depresjon/angst!

Det er ikke godt å ha det slik som du har det nå! Lykke til!

[Gjest kristin]

Ved mild depresjon/angst er faktisk behandling hos psykolog eller andre med god kompetanse på kognitiv terapi, vist å ha bedre effekt enn antidepressiva. Så jeg ville ha bedt om henvisning til dette. Ønsker deg riktig God bedring!

[Gjest Penny88]

jeg gikk på cipralex for noen år siden, men måtte bytte til zoloft da jeg ble enda mere deprimert og angsten ble sterkere.. kansje fåreslå for legen å prøve et annet preparat? det hjalp meg mye, angsten dempet og depresjonen forsvant nesten helt:)

[Gjest linda]

Kanskje du bare trenger å bli religiøs

Neida, det var litt spøk, men samtidig litt alvor. Verden nå til dags er så tom: Skaff deg en utdannelse, få deg jobb, mann og barn og hus, og dø helst rett etter at du er blit pensjonist, slik at staten slipper å betale pensjon for deg. Slikt kaller jeg et materialistisk, tomt og kaldt samfunn. Ikke rart man blir deprimert! Ikke alltid folket det er noe galt med (blodfattig, lavt stoffskifte osv) Kanskje det er en normal reaksjon på en meningsløs livssituasjon.