Hvor finner man drømmetypen?

[Frustrertpike]

*sikle*

Menn i uniform... okei... jeg føler meg svak og singel i natt.

[Cordelia]

Dere må slutte med den tullholdningen der om at han plutselig dukker opp. Sånn er det ikke for alle, og dere får ta ansvar selv for å finne en. Kvinner blir som regel plukket opp ja og har mange alternativer, men det betyr ikke at alle er like heldige.

Tulleholdningen er hvis man er desperat og panisk på jakt etter noen, da kan man gjøre dumme valg. Det er mange som treffer sine når man minst venter det. Hvis man er sosial og driver med sosiale aktiviteter som man liker samtidig som man er åpen for nye bekjentskaper, så øker man sjansene sine mye.

For alle er det ikke like enkelt, selfølgelig.

Så var det bare for undertegnede å følge sine egne råd da....*kremt*

[Cinderella_]

DET lurer jeg også på. Møtte min første eks via venner, og den andre via studier. Random sjekking på byen har aldri funket for meg. Foretrekker å bli kjent med folk når jeg er edru, og da blir ofte det som var morsomt kvelden før ganske tåpelig. Finnes noen fine på treningssenteret, selvsagt, men synes det er kleint å bli sjekket opp i sånne settinger. Nettdating har jeg prøvd ved et par anledninger, men blitt skuffet, fordi fyren ikke var som jeg trodde. Så, TS, du er ikke den eneste som lurer på hvor man finner disse drømmemennene.

[Steinar40]

Hvor finner man drømmetypen?

Først må du innse at drømmetypen ikke eksisterer.

Så kan du begynne å se deg om igjen med åpne øyne.

[Gjest santus]

Hvor finner man drømmetypen?

Først må du innse at drømmetypen ikke eksisterer.

Så kan du begynne å se deg om igjen med åpne øyne.

*slag i trynet*... Jeg har vel egentlig innsett det..

Men hva om man virkelig ikke har møtt noen på 4 år som man har blitt en smule smigret av på en eller annen måte?

Det må da finnes håp!

[Gjest ThatWoodcut]

Bare bestem deg for at du har det fint som singel, og at du ikke skal finne deg en mann på et halvt år minst.

Det hjelper veldig hvis du også melder deg på noe over lengre tid i et annet land du ikke kan avlyse. Da skal du se de står i kø

[Steinar40]

*slag i trynet*... Jeg har vel egentlig innsett det..

Men hva om man virkelig ikke har møtt noen på 4 år som man har blitt en smule smigret av på en eller annen måte?

Det må da finnes håp!

Det er da du må jobbe litt med innstillingen din, tenker jeg. Og ikke henge deg opp i uvesentlige detaljer.

Finn ut hva som er umulig å fravike for deg, og hva som ikke er like viktig.

Sånne saker som f.eks øyenfarge og hårfarge er helt uvesentlig detaljer egentlig.

Mens at han f.eks er snill og omtenksom vil være absolutte og ufravikelige krav.

Ellers er det nok bare tålmodighet som gjelder, er jeg redd

[AnonymBruker]

Jeg har funnet han på sukker Etter å ha kysset noen frosker først såklart :gjeiper: Men jeg fant han til slutt!!

[AnonymBruker]

På treningssentre kan du jo spørre om å ta øvelser i mellom på samme apparat, evt om han kan hjelpe til med øvelsen (kjekt å ha en medhjelper på frivekter).

Men er det greit å sjekke damer på treningssenter eller er folk der for å trene? (Vet menn synes det er morsomt så lenge du ikke går på de største. De løfter til de blacker ut og litt til...)

[Cordelia]

Hvor finner man drømmetypen?

Først må du innse at drømmetypen ikke eksisterer.

Så kan du begynne å se deg om igjen med åpne øyne.

Selfølgelig finnes drømmetypen, kommer bare an på øyet som ser.

[Gjest santus]

Jeg har funnet han på sukker Etter å ha kysset noen frosker først såklart :gjeiper: Men jeg fant han til slutt!!

Lucky you:)

Jeg var innom sukker for et par år siden. Der var det mange hyggelige gutter! Men jeg synes nettdating er litt småkleint. Det blir litt tørrprat fram og tilbake, og jeg vil jo ikke utlevere meg for mye på internett. Og når det kommer til spørsmålet "skal vi møtes", da får jeg panikk! I tillegg er jeg av typen som ville syntes at det hadde vært litt flaut å si til venner og familie at jeg fant kjæresten min på internett

Er det fler som tenker sånn?

Det jeg mente med at det var mange gutter i "turnoff"-klassen på Møteplassen, er at de får meg til å miste lysten fra første melding jeg mottar. Kommentarer som:

"Hei=))))))"

"Hei. Hva ser du etter i en gutt da??"

"Du var jaggu meg søt!"

osv.... da dævver jeg...

I tillegg så er det så mange voksne som tar kontakt der. Da mener jeg 40+! Og jeg er 21.... Det var en mann på 65 som la igjen en skikkelig klissete melding. Da ble jeg kvalm. Fysj......

[Cinderella_]

Hvor finner man drømmetypen?

Først må du innse at drømmetypen ikke eksisterer.

Så kan du begynne å se deg om igjen med åpne øyne.

Vel, det kommer an på definisjonen av drømmetypen, vil jeg si. Da jeg var 19, var han Mr Perfect.

Nå er han en jeg har kjemi med, at vi trives i hverandres selskap, at vi er tiltrukket av hverandre, og at vi klarer å kommunisere. Så for meg handler det vel mer om personlige kvaliteter enn at han må se ut som en perfekt gresk gud, og ha mange andre spesifikke krav av typen "må være så høy, tjene så mye etc." Sånne kravlister har jeg ikke tro på. Jeg har bare et krav, at han ikke røyker, og at han tar vare på helsa si. En som ikke gjør det, hadde ikke passet sammen med meg, fordi jeg er veldig opptatt av det.

[Gjest "gjest"]

På biblioteket, kanskje?

[AnonymBruker]

På treningssentre kan du jo spørre om å ta øvelser i mellom på samme apparat, evt om han kan hjelpe til med øvelsen (kjekt å ha en medhjelper på frivekter).

Men er det greit å sjekke damer på treningssenter eller er folk der for å trene? (Vet menn synes det er morsomt så lenge du ikke går på de største. De løfter til de blacker ut og litt til...)

Jeg som kvinnfolk synes det er helt greit. Fanger han interessen min kan jeg alltids ta en mindre effektiv økt! Men ikke på kondisjonsapparat, da har jeg nok med meg selv.

[AnonymBruker]

*sikle*

Menn i uniform... okei... jeg føler meg svak og singel i natt.

Så hvis en mann i rimi/kiwi uniform kommer så blir mo i knærne

[kulu-kulu]

Jeg fant min på julebord.

Var et firma som hadde julebord på samme sted som min jobb

[RoH]

Er ikke singel. Var det ca 6 mnd. i fjor etter 11 år i et forhold. Fant ut det livet ikke var noe for meg og 6 mnd var lenge nok. Passer ikke til å bare gå rundt og tenke på meg selv. Fant ut et par ting når jeg kikket etter den nye kiml. De som har vært single en stund har veldig lett for og bli meg og meg og meg og meg i måten å tenke på. I et forhold er det vel strengt tatt vi, oss, felles fremtid som bør være i fokus. Dette er nok en greie som de som har vært single lenge bør ha i bakhue.

Drømmedama fins nok bare i drømmene er jeg redd, så da får en se litt på hvem som faktisk er tilgjengelige.

Kjøttmarkedet på utesteder, singeltreff, DNT,vennekretsen,nettet, jobben, tilfeldig forbipasserende?

Treffe noen var ikke veldig vanskelig siden jeg treffer kvinner hver dag over alt. Men tror ikke treff nr 67 nødvendigvis er noe bedre enn treff nr 16? For meg var det avgjørende at vi hadde omtrent samme oppfatninger på en del områder eks. fritidsinteresser, oppfattelse av hva et parforhold faktisk innebar av forpliktelser + en del andre parametere. Så er det vel bare og satse på en hest og se om den holder distansen ut .

Nei nå får jeg stå opp og lage kaffe til kjæresten.

[Ramona]

På biblioteket, kanskje?

har du noensinne kommet i prat med noen på et bibliotek?