Hvordan bli utadvendt?

[Gjest nickim]

Jeg er innadvendt/introvert og sjenert.. Hvordan kan jeg bli er utadvendt? Finnes det noe kurs for slikt? Er såå lei av å være som jeg er, det hemmer meg så mye

[Gjest Rastl0s]

Rett og slett snakk mer med folk og lat som du er utadvendt. Har funket for min del og jeg er mye mindre sjenert nå enn for 1-2 år siden. Men er fortsatt litt sjenert da.

[Gjest nickim]

Men jeg tør jo ikke å prate så mye med folk jeg ikke kjenner.. Hvertfall ikke starte samtaler. :/

[Gjest Awzm me]

Men jeg tør jo ikke å prate så mye med folk jeg ikke kjenner.. Hvertfall ikke starte samtaler. :/

Kanskje bare vise litt interesser først? Smile osv til folk. Går du på jobb/skole, så bare prøv å snakke med folk der, om ting som er aktuelt.

Da lærer du bedre å snakke med folk, og så blir det enklere å snakke med folk her og der, og være mer utadvendt

[Twiddlebug]

Jeg må si meg enig med de andre over her. Og jeg vet for et kjipt tips det er. Det hadde vært så mye lettere kunne man drukket en mirakeldrikk og tatt halvannen pille og så var man "kurert".

Men vet du hva? Det hele handler faktisk om øvelse. Greeeeit, noen er naturtalenter. Noen kan komponere musikkverk i en alder av 4. Men de fleste, de aller fleste må ta pianotimer i flere år før de blir skikkelige gode. Og det bare til å spille.

Poenget mitt er.. Ikke vær for streng med deg selv. Du kan ikke kunne noe du ikke kan. Og den eneste måten du kan lære det på er å øve. Ta en dag av gangen, og ikke føl deg presset. Pust med magen og si til deg selv at dette er noe du har lyst til å lære mer om. Og ikke noe du må.

Det skal ikke så mye til. Et smil her, et hei der. Gi noen et kompliment. Spør om veien(selv om du kanskje vet den allerde, men det er jo bare for å øve!), ros noen for god service. Vær positiv. Og vær interessert når noen snakker, nikk, og vis med ansiktet at du lytter. Og øyekontakt. Øyekontakt og et smil= imøtekommende. Ha is i magen og vær tilstede i samtalen, i øyeblikket, ikke trekk deg inn i deg selv og tenk på alt du burde ha sagt, og at du skulle ønske du ikke var rød i trynet som en tomat. Du rødmer. Alle rødmer. Mest sannsynlig legger ikke den andre merke til det en gang. Bare fokuser på nuet og den andre personen. Still gjerne spørsmål underveis, kommenter at du kanskje en gang har vært der det snakkes om, kanskje noen du kjenner kjenner noen av de det snakkes om.

Ikke press deg selv til å ha som mål å måtte overta samtalen, vær tilfreds med at du stadig blir bedre!

Selv syntes jeg det var godt å "øve" meg på villt fremmede mennesker. For om jeg syntes det gikk helt skeis kunne jeg bare trøste meg med at jeg jo tross alt aldri kom til å se dem igjen

Men den god-følelsen man får etter at man synes man har mestret en sosial situasjon er ubeskrivelig. Og da vil du bare ha mer. Tro meg.

Men husk også at du er god nok akkurat sånn som du er. Det er ikke sjenansen din som definerer deg. Du utvikler deg bare sånn at ting skal bli lettere.

Jeg håper det ordner seg