Er det lov å SMS psykologen sin?

[Gjest Anonymous]

Når jeg sliter så enormt jeg trenger å snakke med psykologen min. Han er på ferie. Men jeg er så friste til å skrive SMS eller epost til han. Dette opplysning står jo på telefonkatalogen på nettet. Men jeg vil ikke gjør noe som setter min terapi i fare. Er det en dårlig ide? Skal jeg la det vær eller hva? Hadde vært greit å høre hva dere mener. Hadde aldri ringt hjemme eller noe, men bare for a sende en SMS for a spør om jeg kunne snakke 5-10 minutt f. eks.

[Gjest Madam Felle]

Er han på ferie så er han på ferie. Ville du likt at noen forstyrret deg når du var på ferie?

jeg ville aldri ha gjort det, for selv en psykolog behøver ferie.

[Gjest Anonymous]

Er han på ferie så er han på ferie. Ville du likt at noen forstyrret deg når du var på ferie?  

jeg ville aldri ha gjort det, for selv en psykolog behøver ferie.

Ok. Det er bare at jeg sliter enormt og han er det eneste jeg har å snakke med.

[Gjest Anonymous]

Det kommer litt an på hvor nærme dere er hverandre.

Uten sammenlikning forøvrig sier tannlegen min til meg at hvis jeg har skikkelig tannverk, må jeg ringe han selv om det er helg eller julaften.

Men jeg har vært pasienten hans i 15 år og vi har gått gjennom mange lidelser sammen.

Sender du en sms kan han selv vurdere om han vil svare eller ikke. Dumt hvis han sier i ettertid at du kunne bare kontaktet han.

Lykke til. Hvis du ikke får kontakt, så har du jo oss i mellomtiden

[Gjest Anonymous]

Det kommer litt an på hvor nærme dere er hverandre.

Uten sammenlikning forøvrig sier tannlegen min til meg at hvis jeg har skikkelig tannverk, må jeg ringe han selv om det er helg eller julaften.

Men jeg har vært pasienten hans i 15 år og vi har gått gjennom mange lidelser sammen.

Sender du en sms kan han selv vurdere om han vil svare eller ikke. Dumt hvis han sier i ettertid at du kunne bare kontaktet han.

Lykke til. Hvis du ikke får kontakt, så har du jo oss i mellomtiden

Vi er nær på en måte, jeg går 2 ganger i uka for de siste 5 måneder....Ganske hardt arbeid.

Det du nevnte med at han kan bestemmer selv var grunnen til at jeg vurderte. Men jeg prøve å holde ut. Vil ikke gjør noe som gjør han sint. Kanskje det var en innbrytelse på et vis. Magen sier at det var ikke godt å gjør så for nå hører jeg på den.

[Gjest Anonymous]

:blunke: Har din psykolog personlig GITT deg sitt mobilnummer, og sin e-post-adresse? DA syns jeg det kan forsvares å kontakte han, men bare TIL NØD, for han(eller hun) befinner seg tross alt på ferie!!!!!!!!!! :o

Men dette klarer du nok å tenke ut på egen hånd.........

Hadde han vært på jobb eller hjemme, og sagt det var i orden med elektronisk post i tilfelle krise, DA ville saken stilt seg i et annet lys.......

Men dette er jo ikke tilfelle, ikke sant.......

Dessuten: Klart du har andre å snakke med. Se deg rundt..i familien, i vennekretsen, kjæreste, på arbeidsplass, skole, prest, nabo e.l.

Det er faresignaler forbundet med å hekte seg sånn fast i EN person slik du gjør nå. Innser du det? Og ville saken stilt seg annerledes om psykologen var en kvinne? Tenk ut dette først du!

Og husk at din psykolog gjør en jobb,,,,dette er ikke noe personlig for han, selv om det føles slik for deg!

Ønsker deg lykke til med din psykiske helse!

[Gjest Abelone]

Jeg vil anbefale deg å prøve å kontakte noen andre istedetfor. Du trenger sikkert å finne nærhet til noen andre mennesker også. Man kan lett bli for mye knyttet til en slik profesjonell hjelper, som blir den man få en veldig nærhet til. Du kan forveksle en nærhetsrelasjon med en forelskelse, og det blir bare rot og ulykke av. Prøv å unngå å smse med ham.

[Fakse]

Ikke send sms. Dersom du har e-postadressen kan du eventuelt skrive en e-post, men innled med å skrive at du vet at han er på ferie, og at du derfor ikke forventer at han svarer. Om du skriver av deg det du har på hjertet i en e-post kan det jo være en god hjelp for deg selv om du ikke får svar. Og han vet om dine tanker, og kan ta det opp når han er tilbake. Men vær nøye på å presisere at du ikke forventer et svar av han, slik at det ikke legges noe press på han. For alt du vet sjekker han ikke engang e-post i ferien.

[Gjest Madam Felle]

Ikke send sms. Dersom du har e-postadressen kan du eventuelt skrive en e-post' date=' men innled med å skrive at du vet at han er på ferie, og at du derfor ikke forventer at han svarer. Om du skriver av deg det du har på hjertet i en e-post kan det jo være en god hjelp for deg selv om du ikke får svar. Og han vet om dine tanker, og kan ta det opp når han er tilbake. Men vær nøye på å presisere at du ikke forventer et svar av han, slik at det ikke legges noe press på han. For alt du vet sjekker han ikke engang e-post i ferien.[/quote']

Ok kan være enig med denne, selv om jeg skrev før at jeg ikke ville kontaktet han.

Til en del av dere andre, en behøver vel ikke være forelsket i psykologen sin bare fordi han er den personen en har mest kontakt med.

[Lillebi]

Jeg ville ikke prøvd å kontakte han. Du kan bli så skuffet dersom han ikke gir deg respons på noen måte før han er tilbake på jobb...

[Skusla]

Dessuten: Klart du har andre å snakke med. Se deg rundt..i familien, i vennekretsen, kjæreste, på arbeidsplass, skole, prest, nabo e.l.

Det er faresignaler forbundet med å hekte seg sånn fast i EN person slik du gjør nå.

Hvordan vet du det?? For alt vi vet kan denne personen være helt alene,hverken ha venner eller familie.

For alt vi vet så kan h*n ha ett såpass alvorlig problem at h*n rett og slett ikke vil innlemme sine nærmeste med problemene sine.

Hva vet vi? Personen sier at h*n ikke har andre å prate med, da syntes jeg ikke du skal komme å si at det er faremomenter med å knytte seg til en person. Det er ofte man velger å prate om problemene sine bare til sin psykolog, av den enkle grunn at det ofte er lettere å brette ut om ting som plager en til en fremmed, profesjonell enn det er noen man kjenner og er glade i.

Over til hovedinnlegget.

Ville sendt en epost jeg, og som andre skrev her, presisert at denne ikke skal føle seg presset til å svare.

Det er ofte det hjelper å skrive ned det som plager en, det setter ting ofte i perspektiv.

Lykke til

Klem fra Skusla..

[Gjest Anonymous]

Takk for innlegget, Skusla. Setter pris på det fordi det er ikke tull nå jeg skriver at jeg har ingjen å snakker med. Har faktisk familien men de bor i en annet land. Jeg er gift men mannen takler ikke når jeg snakker om psykiske problemer og han har problemer med sinne så jeg er redd å snakke til han. Jeg har en venninne. Men hun traff jeg i gjennom psykiatriask sykehus slik at hun sliter med diagnosen sin, så jeg kan ikke ringer henne med sant heller. Jeg har en alvorlig diagnose som gjør at jeg kan oppleve ting i en skremmede måte, at jeg mister tak i virkelighet. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjør. Vet ikke engang hva er virkelig og hva ikke er virkelig. Derfor føler jeg ganske tvang til å kontakere det eneste som jeg føler jeg har å snakke med, og det er psykologen min. Jeg ringer ofte til Kirkens SOS vil jeg si.

Men etter å ha nøye vurderte jeg valgte å ikke kontakt han. Jeg har time hos han på mandag og da vil jeg spør han direkte hva er lov og hva er ikke lov. Jeg vil da spør om vi kan lage en kriseplan når sant skjer, så da vet jeg presis hva jeg kan gjøre. Føler jeg kan holder ut til mandag da. Takk for svaret, setter virkelig pris på at andre forstår og bryr seg.

[Nelle]

Gjest: Jeg hadde akkurat tenkt å skrive til deg at du kunne ringe Kirkens SOS f.eks, men så leste jeg i ditt siste innlegg at det er akkurat det du hadde gjort. Synes også det er veldig klokt av deg å ta opp dette med "kriseplan" med ham på mandag når du skal dit igjen!

Et annet forslag jeg hadde tenkt å nevne er www.mentalhelse.no De har også et sånt "krisenummer" man kan ringe tror jeg.

Jeg håper virkelig du får løst opp i de psykiske problemene dine slik at du slipper å gå og slite med dette resten av livet. Det unner jeg deg virkelig ikke!!

Lykke til, og klem fra

Nelle

[tingeling]

Hei

Ville bare hive meg på forslaget til Nelle over.

Det finnes flere telefonnummer som man kan ringe for å snakke med noen. Se i telefonkatalogen, de pleier å stå på noen av de første sidene.

Kirkens SOS er en av dem.

Lykke til

Klem

Tingeling

[Gjest nnn]

Jeg sender ofte en melding til min psykolog. Hun sier at det er helt greit. Hun kan selv velge om hun vil svare. Hun har sine grenser, og hun velger selv hvordan hun vil åpne dem.

[Havbris]

Takk for innlegget, Skusla. Setter pris på det fordi det er ikke tull nå jeg skriver at jeg har ingjen å snakker med. Har faktisk familien men de bor i en annet land. Jeg er gift men mannen takler ikke når jeg snakker om psykiske problemer og han har problemer med sinne så jeg er redd å snakke til han. Jeg har en venninne. Men hun traff jeg i gjennom psykiatriask sykehus slik at hun sliter med diagnosen sin, så jeg kan ikke ringer henne med sant heller. Jeg har en alvorlig diagnose som gjør at jeg kan oppleve ting i en skremmede måte, at jeg mister tak i virkelighet. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjør. Vet ikke engang hva er virkelig og hva ikke er virkelig. Derfor føler jeg ganske tvang til å kontakere det eneste som jeg føler jeg har å snakke med, og det er psykologen min. Jeg ringer ofte til Kirkens SOS vil jeg si.

Men etter å ha nøye vurderte jeg valgte å ikke kontakt han. Jeg har time hos han på mandag og da vil jeg spør han direkte hva er lov og hva er ikke lov. Jeg vil da spør om vi kan lage en kriseplan når sant skjer, så da vet jeg presis hva jeg kan gjøre. Føler jeg kan holder ut til mandag da. Takk for svaret, setter virkelig pris på at andre forstår og bryr seg.

Dette høres ut som en god plan TS! I neste samtale klargjør dere grensene og han kan hjelpe deg med en kriseplan slik at du vet hva du skal gjøre i neste omgang. Du har sikkert etablert en trygg og god relasjon til psykologen din - men det er viktig at du kjenner til hva han opplever som privat og hva som er proffesjonelt.

Lykke til TS - jeg er sikker på at du klarer deg til mandag!

[Gjest Apophis]

Tråd fra 2003..

[Havbris]

Tråd fra 2003..

oops - jeg pleier å sjekke datoen men droppet det denne gangen. Vi får håpe damen kom godt i havn. Dette minner meg på at jeg alltid skal sjekke dato på innlegg her. Takk for påminnelsen!

[Gjest Apophis]

oops - jeg pleier å sjekke datoen men droppet det denne gangen. Vi får håpe damen kom godt i havn. Dette minner meg på at jeg alltid skal sjekke dato på innlegg her. Takk for påminnelsen!

Hehe

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke psykologen din ville ha blitt sint om du hadde sendt en SMS. Han kjenner deg jo, og vet hvordan du sliter. Han kan selv velge om han vil svare.

Jeg sender innimellom en melding til min psykolog, eller sender email. Nå går jeg ikke så ofte lenger, men i starten gikk jeg to ganger pr. uke - og har til sammen gått i mange år. Jobbet meg gjennom noe alvorlig.

Redningen min i ferier og høytider var når jeg visste at det var ok at jeg ringte henne, selv om jeg kanskje ikke klarte annet enn å hylgråte i telefonen. At hun tok seg de minuttene til å prate med meg selv utenfor arbeidstiden var virkelig redningen, da jeg trengte det som mest.

Så nei, jeg tror ikke psykologen din hadde blitt sint på deg, og at det hadde satt behandlingen din i fare. Men synes det høres lurt ut å lage en kriseplan, mye bedre for deg om du har det klart for deg hva som er ok og ikke

Lykke til med jobben du gjør, TS!