Psykisk syke

[AnonymBruker]

Hvis flere hadde erkjent at mye av det de kaller kunnskap om andre mennesker og grupper i stor grad er basert på fordommer, så hadde vi kommet langt. Det er ikke noe galt i å innrømme at man har fordommer, det er mye verre med åpenbar kunnskapsløshet/stigmatisering forkledd som "fakta". Ved å si at man har fordommer, så legger man iallefall ikke skylda for det på den/dem man har fordommer mot, og man kan gjøre noe for å jobbe med fordommene sine.

[Gjest True Khaleesi]

Overhodet ikke, og det kunne egentlig aldri falt meg inn. Har alltid vært opptatt av psykisk helse og det er en av mine største "fanesaker". Jeg håper på å jobbe innenfor psykisk helsevern en dag, og der bør det ikke eksistere fordomsfulle mennesker.

[Gjest True Khaleesi]

Jepp, hvorfor ikke? Folk dømmer de som er overvektige, da kan jeg dømme de som er psykisk syke

For en intelligent holdning!

[lys]

Nei, men jeg synes det er trist med de som ikke forsøker å gjøre noe med det. Akkurat som jeg synes det er trist med de som neglisjerer sin fysiske sykdom. (ignorerer en synlig svulst som bare vokser, fortsetter å røyke etter å ha gjennomgått infarkt/fått diagnostisert KOLS osv osv).

[Sulosi]

Jeg har absolutt ingen vonde tanker om psykisk syke, har vert der selv og vet hvor vondt det er og hvordan hendelser man ikke har kontroll over kan tippe hele livet over i den mørke tunellen.

Det er trist at enkelte har slikt et stort behov for å plage de som sliter og ikke aksepterer. Det er ikke alt man kan fortelle til hvemsomhelst enten på gata, forum eller hvor det måtte være.

[pinar]

Nei jeg har absolutt ikke fordommer mot psykisk syke.

Psykisk syk kan være så mye forskjellig, og jeg antar de fleste som har opplevd å være innenfor katogorien ikke ønsker å være der.

Det er nesten umulig å sette seg inn i andres smerte og lidelse, så det å dømme dem på grunnlag av noe man selv ikke kan forstå syns jeg er en direkte uting..

[Gjest just words]

Anbefaler folk som har fordommer mot psykisk syke å se ”psyk forandring” på tv 3 om onsdagene. Kanskje dere får litt mer innsikt og kunnskap, skader ikke!

[eeyoree]

Mange er psykisk syke på grunn av tidligere hendelser som feks mobbing. Jeg selv, er blitt mobbet av foreldre og elever. Hva tenker dere om det?

[Gjest Hannee]

Mange er psykisk syke på grunn av tidligere hendelser som feks mobbing. Jeg selv, er blitt mobbet av foreldre og elever. Hva tenker dere om det?

Jeg føler empati med deg. Det er helt forferdelig at du ble mobbet av elever, og enda verre at du ble mobbet av foreldre. Og enda verre igjen at du har fått psykiske lidelser som følge av dette. Du virker for meg, sterk som tar opp dette, og jeg håper at du klarer å finne og å skape øyeblikk i livet ditt som er gode. Stor klem til deg fra meg

[otilie]

nei. har venner som er psykisk syke, og en søster. så det er liksom vanlig for meg det der. og jeg forstår ganske godt hvorfor de plutselig kan være superdeppa en dag, hvorfor de har kutt på armen, hvorfor de gjør "rare" ting innimellom osv... så har absolutt ingen fordommer.

[Mezzo]

Eg har ingen fordommar mot psykisk sjuke, nei - men eg veit det sitte mange der ute som faktisk har det. Stakkars dåkke, så lite dåkke veit... Å bli psykisk sjuk er noko som kan ramme alle og einkvar i livet. Til og med deg med dei største fordommane. Eg har sjølv vert psykisk sjuk, og det tok lang lang tid å komme meg på beina. Når ein er deprimert, har sosial angst el.. er det ikkje berre 'å ta seg sammen'. Det blir for enkelt, og det seier meg berre kor lite opplyste folk er.

Vi er i 2012, men likevel er det mykje uvitenheit og fordommar ute og går, - og det skremme meg ærlig talt aldri så lite...!

[skreppamedleppa]

Nei jeg har aldri hatt og har ingen fordommer mort psykisk syke verken de med Sosial angst, depresjoner, bipolaritet, personlighetsforstyrrelser, psykoser schizofreni eller andre diagnoser

Da må jeg nok heller innrømme at jeg ser ned på folk som har brukket en arm eller noe annet. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si til de når jeg ser de med gipsen, det blir fort en pinlig stemning og jeg tenker mine tanker om disse menneskene, prøver å la være men jeg klarer ikke helt å styre fordommene mine ved å innta kunnskap om beinbrud, det blir for komplisert, da er det mye enklere å bare ha mine fordommer i fred. Det er ikke min feil at disse menneskene knekker armer, halebein, sklir på glatten å knekker lårbeinet. Jeg kommer jo aldri til å komme i den situasjonen selv så jeg kan fint se ned på slike mennesker, de skremmer meg jo egentlig litt men det er deres egen feil.

Som regel stemmer jo mine fordommer med fakta, noe annet er nesten utenkelig. De vil ha sympati så de flacer gipsen sin opp i trynet mitt hele tiden, de dingler av gårde på krykker og er bare interessert i oppmerksomhet, helt ærlig skal de ha sympati for at de selv har påført seg et beinbrud? Hvor egoistisk. Og hvor vondt er det egentlig, du ligger jo ikke akkurat å er døden nær selv med et lårhalsbrudd , nei de er vel heller snarere tvert om lathanser hele gjengen som liker å skylde på beinbruddet sitt mens de koser seg i sofaen med røyk og kaffe.

Og før du dømmer meg som ser ned på de som har brukket et bein i kroppen i sitt liv, hey folk ser jo ned på så mye rart, overvektige, dumme, psykisk syke så hvorfor ikke de som har brukket et bein i kroppen? De kan bare ta seg sammen, først å fremst ved å slutte å brekke ting i sin egen kropp, og hvis de først skulle gjøre det så trenger de ikke å snakke så høyt om det for å si det slik, for jeg er så utrolig lei av å høre og se på folk som humper seg bort over og syter på krykker. Men de er vel tross alt mennesker de og på sett og vis..

Og ja jeg valgte å sette et par ord i kursiv, dette for å virkelig understreke at de og jeg er i to vidt forskjellige grupper heldigvis.

For å si som en annen sier

tog du han?

viss ikke

Beinbrud - psykisk syke, ingen forskjell for meg. Det er mennesker det er snakk som jeg velger å behandle med respekt og verdighet

[Gjest Yellow Taxi]

"Ingen" har fordommer mot psykisk syke og "alle" hater disse "nav snylterne" som man ikke med første øyekast ser hvorfor ikke kan arbeide.

- De færreste forstår at disse i nesten alle tilfeller er de samme individene.

[AnonymBruker]

Jepp, hvorfor ikke? Folk dømmer de som er overvektige, da kan jeg dømme de som er psykisk syke

Hva med oss som er begge deler??

[AnonymBruker]

Hva med oss som er begge deler??

We're fucked.

[AnonymBruker]

Når gikk det opp for dere at dere var psykisk syke? Hvordan visste dere at disse tankene/følelsene overgikk det som kanskje kan kalles 'normalt'?

[kråkefjas]

Dere som faktisk har fordommer, og utrolig nok ikke kødder; hvorfor?

Fordi det i veldig mange tilfeller ikke dreier seg om sykdom. Men om usikre, tafatte, late folk som ikke vil ta tak i livet sitt og det har blitt alt for lett å gjemme seg under parolen "psykisk syk".

Og så vil jeg bare presisere siden det er så mange fjols her: Nei, jeg har ikke noe imot faktisk psykisk syke.

[AnonymBruker]

Fordi det i veldig mange tilfeller ikke dreier seg om sykdom. Men om usikre, tafatte, late folk som ikke vil ta tak i livet sitt og det har blitt alt for lett å gjemme seg under parolen "psykisk syk".

Og så vil jeg bare presisere siden det er så mange fjols her: Nei, jeg har ikke noe imot faktisk psykisk syke.

Jeg skal ikke kommentere innlegget ditt, men kan si at jeg har arbeidet en del med psykisk syke, og mange av dem med virkelige psykologiske lidelser er de siste som ville sagt de var psykisk syke, ikke bare pga samfunnets fordommer, men for de er livredde hva som skjer med dem..

Så da er kanskje heller spørsmålet, hva hjelper det å ha en diagnose?

[Maestro]

Jeg var psykisk syk i 6-7 år, fra jeg var enn 11 år til 17-18. Og INGEN hadde sympati for meg. "Klarer jeg, klarer du" uten at de egentlig visste hva som foregikk. Og mine problemer kom av mobbing fra 4 klasse til 2 vgs. Og hatt ADHD hele livet uten og få vite om det før jeg ble 18, som har ført med seg det ene og det andre. Og skilsmisse til foreldrene mine tok jeg nok hakket værre i en alder av 8 år enn storesøsken, inkl to nære dødsfall samme året

Så nei, jeg dømmer ikke. Om en person f.eks er vanskelig med å få med ut på ting, eller at en person bare sitter inne på datan og isolerer seg, så er det somregel en grunn bak det.

Og jeg har en onkel som er bipolar, å konen hans er manisk deperisiv, så har levd tett oppi disse to diagnosene siden jeg var 10-11, da "tanten" min kom inn i livet mitt, å har lært meg en hele haug!

Og vi i 2012, VET at angst, deperisjon og andre lignende psykiske sykdomer er helt normalt, spesielt i ungdomsalder grunner som press på skolen, press på jobb, press blandt venner og det sosiale rundt en.

Men de som jeg IKKE liker er, de som bruker det som en unnskyldnig. "Jeg har sosial angst, derfor kan jeg ikke få i butikken selv." Ja, vet det er veldig vanskelig, been there done that. Har man angst, så skal man gjøre akkurat det man har angst for, ellers vil man jo ha det livet ut, å det unner jeg fra min egen erfaring ingen.

Men sånn helt ærlig, så dømmer jeg LITT de som påstår at de har sosial angst, men er ute med venner 95% av døgnet, er rappkjefta og er oppmerksomhetsyke. Vet at mye ligger bak som vi andre ikke ser. Som jeg har opplevd selv, er at man er ikke psykisk syk, før de psykiske tingene (tvangstanker, deperisjon, angst osv) styrer hverdagen din.

SORRY for mye snikksnakk, snakking rundt meg selv og gudene vite, jeg er trøtt.

[Maestro]

Jeg skal ikke kommentere innlegget ditt, men kan si at jeg har arbeidet en del med psykisk syke, og mange av dem med virkelige psykologiske lidelser er de siste som ville sagt de var psykisk syke, ikke bare pga samfunnets fordommer, men for de er livredde hva som skjer med dem..

Så da er kanskje heller spørsmålet, hva hjelper det å ha en diagnose?

Det som hjelper å ha en diagnose, er at da får man vite hva som er galt. Og når man vet hva som er galt, kan man gjøre noe med det, om det ikke kurerer det, så er det alltids hjelp og få.