Opptatt av psykisk helse

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært litt nysgjerrig på psykisk helse, og etter at jeg begynte i behandling i 2010 så har jeg blitt kjempeinteressert. Jeg leser fagbøker om emnet, leser bøker med selvopplevde ting, artikler i blader, informasjon på internett, blogger osv.

Jeg føler at jeg har lært veldig mye om forskjellige ting som diagnoser og medisiner, og synes faktisk dette er veldig spennende. Jeg leser mest om det som er relevant for meg, men også om helt andre problemstillinger.

Er dette veldig rart? Jeg opplever ikke at andre er sånn, har fått "tilsnakk" av medpasient da jeg leste i en fagbok, han synes det var veldig spesielt. Kan det være negativt å være så opptatt av psykiatri og psykisk helse? Kan det rett og slett føre til at jeg blir verre? Eller er det bare positivt å vite masse om lidelsene sine?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært litt nysgjerrig på psykisk helse, og etter at jeg begynte i behandling i 2010 så har jeg blitt kjempeinteressert. Jeg leser fagbøker om emnet, leser bøker med selvopplevde ting, artikler i blader, informasjon på internett, blogger osv.

Jeg føler at jeg har lært veldig mye om forskjellige ting som diagnoser og medisiner, og synes faktisk dette er veldig spennende. Jeg leser mest om det som er relevant for meg, men også om helt andre problemstillinger.

Er dette veldig rart? Jeg opplever ikke at andre er sånn, har fått "tilsnakk" av medpasient da jeg leste i en fagbok, han synes det var veldig spesielt. Kan det være negativt å være så opptatt av psykiatri og psykisk helse? Kan det rett og slett føre til at jeg blir verre? Eller er det bare positivt å vite masse om lidelsene sine?

Beklager, må bare spørre; er du den samme som driver å poster alle emnene om personlighetsforstyrrelser?

[Envy]

Nei, det er ikke rart. Folk med en somatisk sykdom ønsker jo gjerne også være mest mulig opplyst om hva som feiler dem.

Da jeg slet med angst, depresjon og OCD slukte jeg alt jeg kunne finne om temaene, og selv nå, et par år etter at jeg ble 100% frisk interesserer temaet meg over gjennomsnittlig mye.

Menneskets sinn er jo utrolig komplekst og interessant i seg selv da!

Sluk faglitteraturen du, det vil styrke deg i kampen for å overvinne ditt eget onde, og også ellers i personlige relasjoner, arbeid og utdanning

[AnonymBruker]

Nei, synes ikke det er rart i det hele tatt. Kjenner meg veldig godt igjen. Er selv veldig interessert i psykologi og psykisk helse, og har selv vært i behandling for depresjon og noe annet. I bokhyllene min finner du både fagbøker og biografier. Anbefaler boka "i morgen var jeg alltid en løve av" av Arnhild Lauveng forresten

[altflyter]

Jeg syntes det virker helt normalt. Jo bedre du kjenner til din egen lidelse, jo lettere er det å hjelpe seg selv. Jeg leste selv veldig mye slikt da jeg slet psykisk. Det er bare en positiv ting!

[Ego]

Jeg opplever ikke at andre er sånn, har fått "tilsnakk" av medpasient da jeg leste i en fagbok, han synes det var veldig spesielt.

Nå begynner jeg å lure litt på hva folk rundt meg tenkte når jeg satt på DPS-venterommet og leste i 'Encyclopedia of serial killers'

Mitt inntrykk er uansett at det er svært vanlig å være litt over gjennomsnittet interessert i litteratur om psykologi/psykiatri når ma selv sliter med noe.

Enkelte kan nok sikkert bli verre, men jeg tror det da i stor grad dreier seg om personer som bevisst fokuserer på det de finner om symptomer/dårlige framtidsutsikter etc.

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på Blindern var det i alle fall en stående spøk at halvparten av studentene på Psykologi gikk der for å prøve å skjønne hva som foregikk i sitt eget hode... Så nei, jeg tror ikke det er uvanlig i det hele tatt.