personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Må man til psykolog for å få en diagnose på at man har en personlighetsforstyrrelse, eller er dette noe legen kan ordne? Hadde vært greit å ha det på papir liksom.

[Gjest uAnonymBruker]

du må til psykolog for å få utredning.

[AnonymBruker]

du må til psykolog for å få utredning.

kan jeg da bare ringe en psykolog å bestille en time, eller kreves det henvisning fra legen eller noe?

[AnonymBruker]

Det er ingen simpel diagnose å sette. Det vil kreves timesvis med utredelser, og er sansynligvis ikke noe du vil få plass hos psykolog for dersom du ikke trenger behandling. Start uansett med en vanlig fastlegetime. Legen vil henvise deg vidre dersom det er behov for det. Lykke til!

[AnonymBruker]

Dersom du ikke får time hos offentlig psykolog via henvendelse fra lege, kan du bestille time hos en privat praksis.

[AnonymBruker]

Hvorfor trenger du en diagnose?

[Gjest WendyClear]

Hvorfor trenger du en diagnose?

Nei hvorfor skal man i det hele tatt oppsøke fagfolk når man sliter med noe?

[kristian82]

Må man til psykolog for å få en diagnose på at man har en personlighetsforstyrrelse, eller er dette noe legen kan ordne? Hadde vært greit å ha det på papir liksom.

Fastlege først, så henvisning til psykolog. Hvordan vet du at du har en personlighetsforstyrrelse ??

[Gjest Gjest]

Personlighetsforstyrrelser er vanskelige å diagnostisere og vanskelige å "reparere".

Det skjer ofte at folk blir feildiagnostisert med personlighetsforstyrrelser og får videre problemer med leger og eventuelt psykiatri fordi man ikke bare har et problem, men er et problem.

[AnonymBruker]

Nei hvorfor skal man i det hele tatt oppsøke fagfolk når man sliter med noe?

Spurte fordi personlighetsforstyrrelser krever omfattende utredning, og er ikke en diagnose man bare "får" etter et besøk hos lege.

[kristian82]

Personlighetsforstyrrelser er vanskelige å diagnostisere og vanskelige å "reparere".

Det skjer ofte at folk blir feildiagnostisert med personlighetsforstyrrelser og får videre problemer med leger og eventuelt psykiatri fordi man ikke bare har et problem, men er et problem.

Kommer jo veldig ann på hvilken diagnose det er snakk om da. Både når det gjelder behandling og om man "er et problem".

Om ikke TS har blitt utredet så er det jo ikke sikkert hun/han reelt sett har en slik sykdom.

[AnonymBruker]

Kommer jo veldig ann på hvilken diagnose det er snakk om da. Både når det gjelder behandling og om man "er et problem".

Om ikke TS har blitt utredet så er det jo ikke sikkert hun/han reelt sett har en slik sykdom.

Ikkesant.. Noen av personlighetsforstyrrelsene kan minne om schizofreni, bipolar lidelse, angst/depresjon. Sånne lidelser som lar seg behandle av medisiner liksom og som krever en annen form for behandlig.

[Gjest WendyClear]

Sånn jeg tolker det så har TS lest om en personlighetsforstyrrelse og ser at den passer veldig godt med problemer hun sliter med. Dersom problemene har vært der gjennom hele oppveksten er sjansen desto større for at det kan være en personlighetsforstyrrelse. Jeg ser ikke noe galt i å søke utredning på bakgrunn av egen mistanke, på den måten kan en eventuelt få bekreftet at det er denne forstyrrelsen det er eller om det dreier seg om en annen lidelse/syndrom/sykdom. En må uansett huske på at personlighetsforstyrrelser ikke er veldig utbredet, og at kanskje problemene kommer av en mer vanlig lidelse, men dette kan jo en psykolog se ann..

[kristian82]

Sånn jeg tolker det så har TS lest om en personlighetsforstyrrelse og ser at den passer veldig godt med problemer hun sliter med. Dersom problemene har vært der gjennom hele oppveksten er sjansen desto større for at det kan være en personlighetsforstyrrelse. Jeg ser ikke noe galt i å søke utredning på bakgrunn av egen mistanke, på den måten kan en eventuelt få bekreftet at det er denne forstyrrelsen det er eller om det dreier seg om en annen lidelse/syndrom/sykdom. En må uansett huske på at personlighetsforstyrrelser ikke er veldig utbredet, og at kanskje problemene kommer av en mer vanlig lidelse, men dette kan jo en psykolog se ann..

Ja, helt klart at man skal gå til lege-psykolog om man har plager. Men det å lese om sånt på egenhånd og "alt passer jo", tror jeg ikke fører noe godt med seg. Det at man bør være kritisk til hva en psykolog måtte mene på - f.eks. lese litt selv om behandlingsformer osv. er imidlertid noe annet. Psykiatrien i dag spyr jo bare ut unødvendige ssri preparater gjerne 5 måneder før de har en diagnose klar.

Jeg hadde heller ALDRI begynt med den åpningsreplikken til en lege/psykolog. Han/hun bør snakke om plagene sine, og absolutt ikke pensle psykologen inn på en aktuell diagnose, men la fagpersonen uten påvirkning fatte en avgjørelse. Begynner man med "konklusjonen" blir det fort til at en psykolog bare leter etter alt som kan passe inn i f.eks. en personlighetsforstyrrelse og ser bort ifra andre ting.

Psykologer kan til tider være svært skumle å forholde seg til. Det er jo folk som f.eks. på helt feil grunnlag har fått diagnosen schizofreni, for så å måtte bruke rettsvesenet for å få diagnosen slettet fra papirene sine.

[AnonymBruker]

Ja, helt klart at man skal gå til lege-psykolog om man har plager. Men det å lese om sånt på egenhånd og "alt passer jo", tror jeg ikke fører noe godt med seg. Det at man bør være kritisk til hva en psykolog måtte mene på - f.eks. lese litt selv om behandlingsformer osv. er imidlertid noe annet. Psykiatrien i dag spyr jo bare ut unødvendige ssri preparater gjerne 5 måneder før de har en diagnose klar.

Jeg hadde heller ALDRI begynt med den åpningsreplikken til en lege/psykolog. Han/hun bør snakke om plagene sine, og absolutt ikke pensle psykologen inn på en aktuell diagnose, men la fagpersonen uten påvirkning fatte en avgjørelse. Begynner man med "konklusjonen" blir det fort til at en psykolog bare leter etter alt som kan passe inn i f.eks. en personlighetsforstyrrelse og ser bort ifra andre ting.

Psykologer kan til tider være svært skumle å forholde seg til. Det er jo folk som f.eks. på helt feil grunnlag har fått diagnosen schizofreni, for så å måtte bruke rettsvesenet for å få diagnosen slettet fra papirene sine.

Enig i at det er dumt å lese om slike diagnoser nettopp fordi alle kan kjenne seg igjen i symptomer. Særlig når det gjelder personlighetsforstyrrelser siden alle mennesker at litt av dem. Men det er først når man har dem i ekstrem grad at det kvalifiserer til en personlighetsforstyrrelse.

Men er IKKE enig i at psykologen henger seg opp i diagnosen pasienten mener at h*n har. I såfall er psykologen utrolig lite profesjonell!!!!!

[kristian82]

Alle henger vel seg ikke opp i det, men om en selv tror at en f.eks. oppfyller vilkårene for en unnvikende og engstlig pf. diagnose, har det lite for seg å nevne dette på første konsultasjon. Nevner man det bør man i alle fall være klar over at psykologen helt klart trekker slutninger (og også kan påvirkes) bare av den åpningsreplikken.

Altså, sliter man med angst og uro og f.eks. behov for faste mønstre, er det bedre å fortelle utdypende om hva denne angsten osv. består av, når den viser seg osv. og så la psykologen trekke slutninger selv, kontra å legge en personlighetsforstyrrelse diagnose på bordet etter 1 minutt. Fort begynner en psykolog å lete etter andre ting/starter i en annen ende, enn hva han/hun hadde gjort om ting hadde foregått i mer normal rekkefølge.

Diagnostisering er ikke noe eksakt vitenskap og kan ikke sammenlignes med "målinger viser at du har høyt blodtrykk". Derfor bør en være litt forsiktig og også litt bevisst på ting og tang.

[blubba]

"trenger en diagnose" haha...... du har det nok ikke om du ikke engang har eller går til psykolog fra før av.

I mine papirer står det noe som at det minner om personlighetsforstyrrelser, men er ikke ferdig utredet. Jeg har gått i mange år, så lykke til med det

[AnonymBruker]

Det viktigste er nok å være helt ærlig når man er hos legen eller psykiateren. Og la de fagkyndige avgjøre hvilken diagnose du har.

[AnonymBruker]

En må uansett huske på at personlighetsforstyrrelser ikke er veldig utbredet, og at kanskje problemene kommer av en mer vanlig lidelse, men dette kan jo en psykolog se ann..

Det er få lidelser som er så utbredt som personlighetsforstyrrelser. 10-13 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse (ofte uten at de vet det)

Forekomst av psykiske plager og lidelser

[AnonymBruker]

Det er svært mye uegnede som jobber i psykiatrien, og stigmatiserende feildiagnoser er vanlig, og har kontakt med psykolog eller psykiatiker vært mer som en lang diskusjon enn behandling er det godt mulig å få en cluster b personlighetsforstyrrelse som "diagnose" selv om man er snill som et lam så psykologen får en følelse av å ha fått siste ord.

Dette skjedde med meg, fikk servert narsissistisk personlighetsforstyrrelse etter jeg hadde fylt 30 uten at noen andre en psykologen visste om det tidligere. Han fant også for godt å skrive i sine papirer at jeg hadde hatt alvorlige alkoholproblemer. Personlighetsforstyrra drukkenbolt. Det er utrolig mye negativt man kan skape av ingenting bare viljen til det er stor nok.