Jeg vil bli helgemamma

[AnonymBruker]

Ja, etter å ha lest utallige tråder om barnefordeling og konflikter rund samvær, så innser jeg at hvis jeg og mannen noen gang går fra hverandre, så vil jeg være helgemamma! Tenk så deilig å kunne møte barna i helgen, frisk og uthvilt, klar til å nyte samværet og finne på mye moro! Ikke en trøtt, sur mamma som har tusen ting å gjøre, men en med overskudd og latter. Ingen husvask, handling eller kjedelige ærender som må gjøres for det har jeg hatt tid og overskudd til i hverdagen. Tenk å overlate hverdagsmaset og stresset med å få kabalen til å gå opp til mannen. La han stresse med jobb, henting/bringing, skole/barnehage, lekser, fritid, venner, husvask, handling, matlaging, klær... ja, listen er uendelig lang!

Nå kommer sikkert alle KG-kvinnene til å hyle opp om hva jeg går glipp av, at hverdagsstresset er selve familielivet og en dag vil barna bli voksne og se tilbake på barndommen og innse hvem det var som stilte opp og tok jobben... kanskje... Det er en fattig trøst for alt hverdagsslitet man tok alene mens andre fikk all moroa med barna.

[Gjest Gjest]

HA HA HA, jeg har faktisk tenkt akkurat det samme!

Hvis vi går fra hverandre, vil jeg gjerne hente barna på fredag etter skole/b.hg, og levere de mandags morgen:)! Kommer til å hente de så tidlig som mulig på fredag. Deretter bærer det i svømmehallen, hjem til pizza og kos, eventyr på senga. Skitur/aketur lørdags formiddag, bake boller, se barne tv og spise lørdagsgodt. Det samme på søndag!

Og så kunne jeg tatt alle planleggingsdagene, så pappaen får jobbet inn igjen alle forsent-kommingene og for-tidlig-gåingene.

[Bernardette]

Det dreier seg ikke om å starte noe hylekor, men jeg hever heller et øyenbryn når jeg leser hvordan du beskriver din hverdag og hvordan du påfølgende er "sur og grinete".

Jeg har 100% aleneansvar for mitt barn (dvs. jeg har alle 365 dagene) og likevel klarer vi begge å være på danseskole et par ganger i uken, pleie egne interesser, kose oss hjemme, lage ordentlig middag daglig og kose oss med den sammen, og samtidig legge oss med et smil på kvelden.

Kanskje fordi jeg er mer positiv og kvalifisert til daglig planlegging enn deg?

Du kan ikke ha det så lett om 70% av uka di er sure dager.

[AnonymBruker]

Ja, etter å ha lest utallige tråder om barnefordeling og konflikter rund samvær, så innser jeg at hvis jeg og mannen noen gang går fra hverandre, så vil jeg være helgemamma! Tenk så deilig å kunne møte barna i helgen, frisk og uthvilt, klar til å nyte samværet og finne på mye moro! Ikke en trøtt, sur mamma som har tusen ting å gjøre, men en med overskudd og latter. Ingen husvask, handling eller kjedelige ærender som må gjøres for det har jeg hatt tid og overskudd til i hverdagen. Tenk å overlate hverdagsmaset og stresset med å få kabalen til å gå opp til mannen. La han stresse med jobb, henting/bringing, skole/barnehage, lekser, fritid, venner, husvask, handling, matlaging, klær... ja, listen er uendelig lang!

Nå kommer sikkert alle KG-kvinnene til å hyle opp om hva jeg går glipp av, at hverdagsstresset er selve familielivet og en dag vil barna bli voksne og se tilbake på barndommen og innse hvem det var som stilte opp og tok jobben... kanskje... Det er en fattig trøst for alt hverdagsslitet man tok alene mens andre fikk all moroa med barna.

Sånn er det å ha barn.

[Gjest NozMonster]

har du barn med en mann som ikke stiller særlig opp eller?

jeg skjønner tankegangen din, men alikvell kommer jeg ikke bort i fra at du heller vil prioritere egen lykke og alenetid fremfor å se barna dine....... hadde mamman min heller villet være alene enn å ta seg av meg, så hadde jeg blitt oppriktig lei meg.....

[Mamma1]

Kunne jeg aldri ha tenkt meg. Du går glipp av alt.

[AnonymBruker]

har du barn med en mann som ikke stiller særlig opp eller?

jeg skjønner tankegangen din, men alikvell kommer jeg ikke bort i fra at du heller vil prioritere egen lykke og alenetid fremfor å se barna dine....... hadde mamman min heller villet være alene enn å ta seg av meg, så hadde jeg blitt oppriktig lei meg.....

Enig i denne. En ting er å si dette når man aldri har fått barn. Men å si dette nå får det til å høres ut som man angrer på at man fikk ungene sine. Trist for ungene i såfall.

[AnonymBruker]

Det dreier seg ikke om å starte noe hylekor, men jeg hever heller et øyenbryn når jeg leser hvordan du beskriver din hverdag og hvordan du påfølgende er "sur og grinete".

Jeg har 100% aleneansvar for mitt barn (dvs. jeg har alle 365 dagene) og likevel klarer vi begge å være på danseskole et par ganger i uken, pleie egne interesser, kose oss hjemme, lage ordentlig middag daglig og kose oss med den sammen, og samtidig legge oss med et smil på kvelden.

Kanskje fordi jeg er mer positiv og kvalifisert til daglig planlegging enn deg?

Du kan ikke ha det så lett om 70% av uka di er sure dager.

Flott du har fantastiske dager, men litt lite fantasi kanskje?

For noen av oss har mer enn ett barn, dager som krever nøye planlegging og likevel er vi utslitte når helgen kommer med alle de forefallende oppgavene som, til tross for planlegging, rett og slett ikke ble tid til i hverdagen. Sånn er det bare og skyt meg for at jeg ønsker meg tid til å gjøre bare de hyggelige tingene med barna mine.

[Bernardette]

Flott du har fantastiske dager, men litt lite fantasi kanskje?

Lite fantasi faktisk.

For noen av oss har mer enn ett barn, dager som krever nøye planlegging og likevel er vi utslitte når helgen kommer med alle de forefallende oppgavene som, til tross for planlegging, rett og slett ikke ble tid til i hverdagen. Sånn er det bare og skyt meg for at jeg ønsker meg tid til å gjøre bare de hyggelige tingene med barna mine.

Jeg tror du skyter deg selv i foten jeg, ved å være såpass selektiv. Du vil bare få, ikke gi. Deg om det - jeg er mor 24 timer i døgnet, og stolt av det.

[Redbull]

Aldri om jeg ville vært så mye uten dattera mi!! Savner henne bare hun er borte en natt jeg <3

Har du barn selv?

Om meg og mannen går fra hverandre en gang, skal vi ha barnet/barna annen hver uke Håper vi forblir gode venner så jeg kan besøke barnet vårt i uka jeg ikke har henne også

[Gjest NozMonster]

Aldri om jeg ville vært så mye uten dattera mi!! Savner henne bare hun er borte en natt jeg <3

Har du barn selv?

Om meg og mannen går fra hverandre en gang, skal vi ha barnet/barna annen hver uke Håper vi forblir gode venner så jeg kan besøke barnet vårt i uka jeg ikke har henne også

bra sagt har man satt unger til verden, synes jeg man jaggu skal ( og ikke minst ville!) ta vare på dem også og det er like viktig å ha en far som å ha en mor!

[Gjest Cosette]

Det høres kanskje forlokkende ut, men jeg er redd du med tiden gjerne ville følt at du gikk glipp av noe verdifullt. Det er noe som heter at det er ved å dele hverdagen at man virkelig lærer folk å kjenne. Jeg tror det er noe i det. Det er i hverdagen man ser alle hverandres sider, barna ser dine og du ser barnas. Slik kommer man også nærmere hverandre og knytter tette, fortrolige bånd.

[AnonymBruker]

Ja, da har jeg egentlig fått bekreftet mine mistanker om at det er forventet at mødre skal ofre seg mer enn fedre! Jeg har aldri hørt sånne fordommer mot helgepappaer. Neei, de stakkars, de må jo få hvile så de er opplagte til samvær og gud forby at de skal bidra ekstra.

[Gjest "gjest"]

Vel, hvis far er bedre daglig omsorgsperson enn TS, så må det da være best at barna flytter?

[Gjest NozMonster]

Ja, da har jeg egentlig fått bekreftet mine mistanker om at det er forventet at mødre skal ofre seg mer enn fedre! Jeg har aldri hørt sånne fordommer mot helgepappaer. Neei, de stakkars, de må jo få hvile så de er opplagte til samvær og gud forby at de skal bidra ekstra.

for min del synes jeg det er et lite trist utsagt om det skulle komme fra en far. om det ikke er en grunn for at en av foreldrene ikke kan, så synes jeg at en 50-50 deling er det eneste rette.

[CoffeeCup]

Vel, hvis far er bedre daglig omsorgsperson enn TS, så må det da være best at barna flytter?

Ja, og det håper jeg egentlig han er. Og i så fall så unner jeg far å ha barna så mye som mulig. Hvis mor bare stresser, maser og syns situasjonen er kjip, har ikke barna det bra heller.

[Gjest Gjest]

Kunne ønske folk var mer ærlig. Livet med barn er et blodslit. Kvinnen tar ofte den største byrden, ihvertfall før skilsmissen. Ingen som ikke har barn selv, kan vite hvordan det er. Og det er stor forskjell på å ha ett eller flere barn. Og det er stor forskjell på hvor krevende barn er. Noen har flinke piker som gjør det de skal. Andre har gærne piker som setter hus og heim og gate på hodet. Skjønner godt de som drømmer om den lykkelige skilsmissen med innlagte fridager fra barna og full fri fra mannen.

[lys]

Jeg er "deltidsmamma" (har ungen 8 d, far 6 d) og kan bare skrive under på at det for meg var en helt ny verden da jeg og pappaen til barnet mitt gikk fra hverandre! Plutselig fikk jeg jo fritid/heeelt alene-tid!

Ikke at jeg før det gikk rundt og tenkte at det var så slitsomt med barn, jeg har aldri følt at barn har vært noe blodslit. Men jeg skal innrømme at det er litt deilig de dagene man kun trenger å tenke på seg selv om morgenen, kan dra hjem fra jobb/skole når man selv ønsker, kan stikke ut med venner uten voldsom planlegging og slipper kjøre-til-trening og annet mas.

Samtidig kunne jeg ikke tenkt meg å ha hatt han så lite som bare annehver helg - så føler egentlig jeg får det beste av to verdener. Vært mye sammen med han og samtidig ha litt egoisttid. Og har nok blitt enda flinkere til å finne på trivelige ting sammen med han når han først er her.

[AnonymBruker]

Jeg er "deltidsmamma" (har ungen 8 d, far 6 d) og kan bare skrive under på at det for meg var en helt ny verden da jeg og pappaen til barnet mitt gikk fra hverandre! Plutselig fikk jeg jo fritid/heeelt alene-tid!

Ikke at jeg før det gikk rundt og tenkte at det var så slitsomt med barn, jeg har aldri følt at barn har vært noe blodslit. Men jeg skal innrømme at det er litt deilig de dagene man kun trenger å tenke på seg selv om morgenen, kan dra hjem fra jobb/skole når man selv ønsker, kan stikke ut med venner uten voldsom planlegging og slipper kjøre-til-trening og annet mas.

Samtidig kunne jeg ikke tenkt meg å ha hatt han så lite som bare annehver helg - så føler egentlig jeg får det beste av to verdener. Vært mye sammen med han og samtidig ha litt egoisttid. Og har nok blitt enda flinkere til å finne på trivelige ting sammen med han når han først er her.

Fy faen asså! Setter du pris på alenbetid uten mann og barn? Vet du ikke at du skal ligge og grine i en mørk krok mens ungene er hos pappa fordi du savner de sånn? Du er en skikkelig dårlig mor og ungene dine har det nok bedre hos sin far på heltid!

[Eliza Doalot]

Jeg har et barn som bor 50% av tiden hos meg, og jeg kan mer en gjerne si at det har sine fordeler. Jeg er mer fokusert som forelder nå enn det jeg var da jeg og pappaen var sammen, og jeg har definitivt mer overskudd til å finne på artige ting nå, enne jeg hadde hatt om jeg hadde hatt henne 100%. Det er heller ikke tvil om at det er godt, de ukene hun ikke er her, å kunne jobbe til krampa tar meg uten dårlig samvittighet eller sove leeenge både lørdags- og søndagsmorgenen.

Men det har også sin pris. Det var ikke jeg som var der den dagen hun mistet sin første tann. Eller den dagen hun lærte å skrive navnet sitt. Eller fikk ta henne med på årets første aketur. Og det synes jeg er litt trist. Skulle jeg hatt henne enda mindre ville sjansene for å oppleve disse milepælene vært tilsvarende små, rett og slett fordi man ikke er der. Jeg hadde gått glipp av gleden ved å lære henne ting, se utvikling og fremgang. Ved å se barnet hver 14.dag blir det som å se på bilder fremfor å se en film, og den filmen vil jeg ikke gå glipp av.