Forelder som er psykopat

[AnonymBruker]

Det står så lite om hvordan ettervirkninger en får som voksen av å ha levd med en mor eller far som er psykopat/dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Får en virkelig ingen ettervirkninger av dette? Jeg føler meg så rar som tror jeg har en del ettervirkninger som følge av at min far var psykopat.

Er det andre her som også føler at de har senvirkninger i voksen alder? evt hvordan ettervirkninger er det vanlig å få?

[AnonymBruker]

Jeg fikk livet "ødelagt" etter oppvekst med en far som var psykopat og lagde en sånn atmosfære i hjemmet at jeg alltid var redd for hva slags bagatell han kunne bruke som påskudd for å starte et helvete med psykisk og-eller fysisk vold.

Han gjorde en positiv handling i livet når han skjøt seg i -88, men jeg har mareritt om den mannen fremdeles og er fortsatt så preget av posttraumatisk angst at det preger meg 24/7.

[AnonymBruker]

Joda, det er klart. Jeg også men vet ikke helt hvordan man kan si det med ord... Trygghet har hjulpet meg

[Gjest ego]

Eg føl meg heldig som aldri hatt psykopater i nærmeste familie, eg har forstått d slik at om d e jævlig e d egentlig 1000 ganger verre enn som så!

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en mor som psykopat. Og sefølgelig er det ettervirkninger.

Når du i 16 år av livet ditt får høre at du aldri kommer til å bli noe, du er en hore, narkoman, tyv, stygg, klarer ingenting, kommer aldri til å få en mann,beste jobben du kan få er som vaskehjelp, at du er gal, at alle venner synes du er gal. Jeg var faktisk overbevist en periode i begynnelsen av tenårene at jeg var gal, antageligvis hadde en hjerneskade, at mine venner bare var snille og lata ut som jeg var normal. At man er fet osv. Alt galt i livet til min mor var sefølgelig min feil, jeg var en stor byrde for henne.

Også en kronisk frykt for når hun skulle klikke uten grunn.

Jeg var også et barn som var utrolig sta, så jeg satt så mange kvelder i flere timer å ble trakasert, fordi jeg skulle vise henne at jeg ikke brydde meg, at meg ville hun aldri klare å knekke.

Jeg har gitt opp det meste i livet, prøvd å studere så mange ganger, sluttet med en gang det blir tøft, samme med jobb. Jeg tørr heller ikke å elske noen av hele mitt hjerte, for ingen kan elske meg, og de kommer til å gå. Derfor kan jeg bare ha passe med følelser så det ikke gjør vondt da de går fra meg.

Sliter med å få nye venner da jeg ikke skjønner at andre virkelig kan like meg.

Veldig dårlig selvtillit. Overspising.

[Gjest Anonym]

Å vokse opp med en psykopat vil jeg si er grøv omsorgssvikt som dessverre er vanskelig å oppdage.

Selv fikk jeg blant annet spiseforstyrrelser, angst, depresjoner, paranoia, telefonskrekk og autoritetsangst. Jeg kjmper meg stadig gjennom hverdagen og livet som sådan.