Sorgprosess hos barn

[Gjest MrsL]

Vi har barn på jobben min som nylig har mistet sitt lille søsken tragisk tidlig og vi er i sjokk alle sammen.

Jeg er her ute etter gode råd på hvordan vi best kan takle denne situasjonen når barna (3 og 5 år) er tilbake etter jul?

Hva synes dere ville vært den fineste måten å gjøre ting på?

[Imax]

Har null erfaring med barns sorg, men jeg tror nok en ting gjelder for barn like mye som voksne: Snakk om det. Vær dristig, spør. Savner du XX? Snakk om personen: Husker du da... Ble helt paff her på jobben i går da jeg fortalte hun jeg satt ved siden av at søsteren min hadde blitt 36 i går dersom hun ikke hadde dødd. Svaret jeg fikk var "hjrfrmf", og ferdig med det. Hvorfor er det så farlig å spørre? Og snakke om det?

[Gjest MrsL]

Det at man får slike svar handler vel om at den som svarer syns det er en vanskelig ting å å svare på. Man vet ikke helt hvordan den andre vil ta det osv. Tror kanskje man skal handle ut i fra hva man selv har villet ha slags reaksjoner i en slik sammenheng.

Tror det er viktig at barn får ta det i sitt eget tempo og få lov å reagere og spørre når de er klare for det.

Jeg tror ikke jeg vil si noe annet til dem enn det foreldrene har sagt så det blirr viktig å snakke med dem også.

Dette er forferdelig vanskelig, men håper det kommer av seg selv når vi treffer dem.

[Bettie]

Det har jo gått litt tid nå. Men min erfaring med barn er at det er viktig at de vet at voksne rundt dem vet hva som har skjedd. Fortell barna at du vet hva som har skjedd. Fortell dem at det er vanlig å føle savn, være lei seg. Så små barn kan ikke alltid ordene som skal til for å uttrykke sine følelser, så noen ganger må vi voksne hjelpe dem med å finne ordene.

Barn har en egen evne til å gå inn og ut av sorgen. De leker og er lykkelige et øyeblikk, for å bli sinte, triste, sørge i neste øyeblikk. kanskje du må hjelpe dem i slike situasjoner også. Spørre om de var sinte fordi de følte noe vondt inni seg? Om de er triste fordi de tenker på det som har skjedd.

Noen ganger er det viktig at så små barn får oppleve at voksne har tid og er der, for de kan bli redde for at andre nære personer også skal bli borte.

Men - det viktigste er å gjøre klart for barna at dere vet, og at dere har tid til dem. Hvor lenge de vil sørge - det er individuelt akkurat som måten de takler sorgen på.

En åpen linje til foreldrene er også viktig. Det kan være vanskelig, men det er likevel viktig.

Ønsker deg lykke til for du kan ha en tøff jobb forran deg.

[Gjest gotthard]

hei.

jeg har faktisk hvert på kurs ang barn og sorg , ikke at man vet alt da heller men ,,,, vel , saken er at når hun nå har mistet sin søster hva skjer da i hjemmet?jo sorg,,alt er snudd på hode , hverden er ikke lengre slik hun husker det og hva er viktig for deg da som jobber med barnet ?jo at barnet har et sted hvor alt er som før , et sted hvor ikke alle gråter og vil prate om dette.

høres kansje rart ut men forskning viser at det er det beste skole/barnehage kan gjøre i slike situasjoner , det blir da et sted hvor barnet kan leke ut sorgen sin , glemme den ei lita stunn.

poenget er ikke at du helt skal overse dette , men at barnet får prate om det om det ønsker det..

i barnehagen hvor jeg jobber så hadde vi en liten unge med kreft nå , hun har et søsken som går på min avdeling og vi så stor forkjell i oppførselen til den ungen etter at det hverste var over med den mindre , aggresjon , behov for og hevde seg osv.

grunnen til det er at den syke fikk all oppmerksomheten hjemme og på sykehuset , ingen tenkte på den som var bror/søster , og slik blir det ofte...

du får foresten kjøpt mange bøker om slikt , se etter på pedagogisk forum.