Betaling av studiet for egne barn

[Lunivere]

Det synes jeg egentlig ikke noe om. Når man begynner å studere, er man tross alt et voksent menneske som burde greie seg selv. Jeg er selv student, og det er uten tvil veldig knapt med penger noen ganger, men det er en erfaring. Jeg lærer verdien av penger og å sette av penger til de viktige tingene slik som husleie, mat og bøker. Foreldrene mine har brukt penger på meg gjennom hele oppveksten, og nå er det min tur til å ta vare på meg selv istedet for å snylte på mamma og pappa i over tre å til.

Ved å betale absolutt alt, både husleie, mat osv., så gjør du ikke noe annet enn å sy puter under armene på disse guttene. De må lære seg å stå på egne bein.

[meca]

Selv får jeg 3.000 kroner av foreldrene mine i måneden, og setter umåtelig stor pris på det.

Jeg hadde deltidsjobb da jeg gikk på videregående, i tillegg til at jeg hadde et friår mellom videregående og studier, der jeg jobbet. I begge tilfeller har jeg jobbet langt over hva som er fornuftig. I "friåret" mitt hadde jeg to jobber, som tidvis innebar at jeg jobbet så mye som 70-80 timer i uken. Jeg sparte meg opp mellom 175.000 og 200.000 kroner i løpet av dette året, så det er ingen tvil om at jeg forstår verdien av penger, og prøver å tenke langsiktig. Man kan jo si mye om at det ikke bør være noe problem å spare en slik sum når man bor hjemme i et helt år, men jeg har utrolig mange venninner som shoppet/drakk opp pengene de tjente fortløpende gjennom sitt friår, så at jeg klarte å spare såpass mye er langt fra noen selvfølge.

Når foreldrene mine jo er klare over mitt sunne forhold til penger, velger de også å hjelpe meg månedlig når jeg studerer. Jeg har vel det man kan kalle "for god" arbeidsmoral, og både de og jeg vil helst unngå at jeg lar en jobb gå utover studiene (og studiene er jo ment å ta minst like mye tid som en 100% stilling). At jeg skal ta av sparepengene mine vil de heller ikke, da de vil at de pengene skal benyttes som egenkapital når jeg skal kjøpe bolig en gang i fremtiden.

I mitt tilfelle, føler jeg at jeg har bevist godt for foreldrene mine at pengene ikke er noe jeg ser på som noen selvfølge, og de vet at jeg heller ikke ser på dem som det (jeg har så klart ikke bedt om pengene - dette er noe foreldrene mine setter over på eget initiativ). Hadde jeg derimot vært en slaskete hjemmesitter som verken tok skole eller noe annet seriøst, og som aldri hadde hatt en jobb, hadde muligens saken stilt seg noe annerledes.

Generelt synes jeg det er en fin ting at foreldre hjelper barna sine i den grad de er i stand til å gjøre det, forutsatt at barna "gjør seg fortjent" til det. Jeg skal med glede hjelpe mine barn under studietiden, dersom jeg har mulighet.

(Og når det gjelder dette med samskipnadens boliger. Da jeg flyttet til Bergen for å studere, søkte jeg bolig fra SiB, men jeg fikk faktisk ikke tilbud om noen bolig. Jeg kunne så klart funnet meg et sted med mulighet for kort oppsigelse, for så å flytte inn hos SiB dersom noe ble ledig, men jeg synes det får være grenser på hva man skal kreve og forvente. Å flytte er stressende, utmattende og krevende. Penger og økonomi er viktig, men spørsmålet er hvor mye tid og energi man skal bruke på å være på utkikk etter noe billigere til en hver tid...)

[Ixnay]

Jeg vil bare komme med en liten kommentar, jeg ser at flere skriver at det er en fordel med støtte fordi da kan de slippe å ha deltidsjobb. Det å ha hatt jobb under studiene hadde for min del vesentlig betydning når jeg søkte jobb. Jeg hadde ikke rene toppkarakterer (svært gode karakterer, men ikke bare toppkarakter) når jeg var ferdig, men jeg har nå fått meg en god jobb. Mye basert på erfaring og det at jeg har vist at jeg har klart å komme meg gjennom studie på en god måte, samtidig sjonglert en deltidsjobb.

Missforstå meg rett, det er ikke noe galt med litt støtte. Mine foreldre har også bidratt mye mens jeg studerte, og dette er en av årsakene til at jeg klarte å spare meg opp en brukbar egenkapital som jeg brukte når jeg kjøpte leilighet..

Endret 14. januar 2012 av Ixnay

[Gjest Nuppdupp]

skal huske på å spare til det hvis jeg får barn

[Gjest Ashley_Johanna]

Jeg har vært student i fem år, og jeg fikk hjelp hjemmefra hvis jeg trengte det. Men ellers levde jeg på studielån og en liten jobb ved siden av, og det er jeg glad for. Jeg tror man har godt av å leve litt magert en stund, det er en del av studentopplevelsen. Jeg syns at når man flytter hjemmefra, skal man klare seg selv og ikke få alt man trenger fra foreldrene. Det er en bjørnetjeneste.

[Ixnay]

Jeg har vært student i fem år, og jeg fikk hjelp hjemmefra hvis jeg trengte det. Men ellers levde jeg på studielån og en liten jobb ved siden av, og det er jeg glad for. Jeg tror man har godt av å leve litt magert en stund, det er en del av studentopplevelsen. Jeg syns at når man flytter hjemmefra, skal man klare seg selv og ikke få alt man trenger fra foreldrene. Det er en bjørnetjeneste.

Enig i det du sier her. Man blir mer bevisst penger og får et balansert forhold til økonomi når man kommer ut i jobb hvis man har måttet jobbe litt for å få endene til å møtes og prioritere viktige regninger som husleie, strøm og forsikring.. Det å forstå at penger ikke kommer rekende på en fjøl er en viktig lærepenge

[AnonymBruker]

Har to flotte gutter som begynner (mest sannsynelig) på universitet i Bergen til høsten.

Jeg satt med en venninne i går og snakket om dette. Hun har to egne bar, en i studie og en som skal begynne til høsten.

Jeg fortalte at vi har bestemt oss for å dekke våre barns utdannelse. Det vil si. Vi har satt av en hvis pott til vær av barna som dekker studier, husrom, lommepenger, mat osv.

Når skal de møte voksenverden disse guttene dine? De er ganske voksne da de skal på universitetet.Når de er ferdig der etter mange år,skal du da lære de hva det koster å leve og bo?

kansje de skal etablere seg med fam etterpå,hva da? en kvinne skal ta over to gutter som ikke har snøring på "livet"

Ikke sikkert de får like god råd som deg,hva med da de får barn selv? de har jo ikke lært en dritt

[AnonymBruker]

Hvorfor betale alt? Noe kan dere jo hjelpe til med, men alt. Det synes jeg blir overkill.

Hvorfor ikke la dem ha erfaringen med å klare seg selv på stipend, lån eller egentjente penger og heller gi dem litt ekstra om de trenger det?

Tror det gagner dem mer i lengden:)

[Gjest Traniee]

Foreldre som ikke sparer til barna når de skal inn i boligmarked og ta studier er rett og slett ikke sitt ansvar voksent.

Mine foreldre har ikke gitt meg nok penger til en god egenkapital og jeg måtte klare meg på studielån og deltidsjobb, alt jeg fikk var noen titusen i halvåret! Det er helt utrolig hvor korttenkte mange foreldre er, de tror visst at når barna flytter ut at da er liksom foreldreforpliktelsen over. Jeg skal selv spare til mine barn og sørge for at de får et godt liv, hele livet og ikke bare hive dem på gata omtrent når de er 18 for å klare seg selv.

Der sitter de hjemme med stort fint hus, hytte og båt og jeg skal lide meg gjennom livet på en hybel? Nei vet du hva! Nå har jeg også fått barn og arbeid, og tror du de stiller opp? Neida, de skal selvfølgelig bare kose seg på egenhånd og passer ikke min sønn mer enn to-tre ganger i uka. Ikke ønsker de å hjelpe oss økonomisk slik at jeg kan trappe ned på jobben heller, men selv tar de ut tidlig pensjon så de selv har all verdens fri til å kose seg med ferier og hytteturer. Det eneste vi fikk var en BRUKT bil til bryllupet som attpåtil var stasjonsvogn som om det var noe fresht og kult. Ville vi hatt en sånn bil hadde vi vel kjøpt oss en sånn selv!

Nei, foreldregenerasjonen stiller ikke opp i det hele tatt syntes jeg. TS gjør det eneste riktige: hun setter sine barn først, hele livet! Hun forstår faktisk hva foreldrerollen går ut på. Utrolig få andre som gjør det nå om dagen!

[Pingting]

Foreldre som ikke sparer til barna når de skal inn i boligmarked og ta studier er rett og slett ikke sitt ansvar voksent.

Mine foreldre har ikke gitt meg nok penger til en god egenkapital og jeg måtte klare meg på studielån og deltidsjobb, alt jeg fikk var noen titusen i halvåret! Det er helt utrolig hvor korttenkte mange foreldre er, de tror visst at når barna flytter ut at da er liksom foreldreforpliktelsen over. Jeg skal selv spare til mine barn og sørge for at de får et godt liv, hele livet og ikke bare hive dem på gata omtrent når de er 18 for å klare seg selv.

Der sitter de hjemme med stort fint hus, hytte og båt og jeg skal lide meg gjennom livet på en hybel? Nei vet du hva! Nå har jeg også fått barn og arbeid, og tror du de stiller opp? Neida, de skal selvfølgelig bare kose seg på egenhånd og passer ikke min sønn mer enn to-tre ganger i uka. Ikke ønsker de å hjelpe oss økonomisk slik at jeg kan trappe ned på jobben heller, men selv tar de ut tidlig pensjon så de selv har all verdens fri til å kose seg med ferier og hytteturer. Det eneste vi fikk var en BRUKT bil til bryllupet som attpåtil var stasjonsvogn som om det var noe fresht og kult. Ville vi hatt en sånn bil hadde vi vel kjøpt oss en sånn selv!

Nei, foreldregenerasjonen stiller ikke opp i det hele tatt syntes jeg. TS gjør det eneste riktige: hun setter sine barn først, hele livet! Hun forstår faktisk hva foreldrerollen går ut på. Utrolig få andre som gjør det nå om dagen!

Vær så snill å si at du glemte ironiflagget?

Endret 14. januar 2012 av Pingting

[Gjest imli]

Eg kjem til å hjelpe ungane mine med t.d depositum når dei skal finne ein plass og bu, og med pengar viss dei har det veldig trongt innimellom, men elles kjem dei til å måtte leva på studielån og pengar dei tjener på deltidsjobb. Trur det er til det beste for unge vaksne å få greie seg sjølv. Dei er tross alt 19-20 år når dei byrjar evt studier, det skulle jo berre mangle at ikkje dei kan byrje å greie seg sjølv då.

[Carrot]

Jeg er nok en av dem som "hjelper for mye" og forleden dag kom jeg over denne artikkelen om "curlingforeldre" og hvordan vår hjelp bidrar til at barna våre stiller dårligere når de skal klare seg selv..

Artikkel

En ny rapport fra Statens institutt for forbruksforsking (Sifo) viser at mange ikke klarer å betale regningene sine. Andelen personer med tilbakevendene betalingsproblemer har økt fra 5,3 prosent i 2009 til 7,5 prosent i 2011.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 mener at dersom trenden skal bli snudd, må foreldre som skjemmer bort barna sine, ta ansvar.

Gundersen er bekymret over at foreldre nå legger for mye til rette for barna, slik at de aldri lærer seg å ta ansvar over seg selv og egen økonomi.

Jeg har sett flere ganger at de såkalte «curlingforeldrene» gir alt til sine barn. Barna bare får og får og får, sier Gundersen til DinSide

Foreldrene glemmer å lære barna hvor viktig for eksempel sparing er. Det burde være en del av oppdragelsen, sier Gundersen.

Jeg tror han har et poeng, hvis man hjelper for mye, hvordan skal de unge da vokse opp til å klare seg selv?

[Xanadus]

Foreldre som ikke sparer til barna når de skal inn i boligmarked og ta studier er rett og slett ikke sitt ansvar voksent.

Mine foreldre har ikke gitt meg nok penger til en god egenkapital og jeg måtte klare meg på studielån og deltidsjobb, alt jeg fikk var noen titusen i halvåret! Det er helt utrolig hvor korttenkte mange foreldre er, de tror visst at når barna flytter ut at da er liksom foreldreforpliktelsen over. Jeg skal selv spare til mine barn og sørge for at de får et godt liv, hele livet og ikke bare hive dem på gata omtrent når de er 18 for å klare seg selv.

Der sitter de hjemme med stort fint hus, hytte og båt og jeg skal lide meg gjennom livet på en hybel? Nei vet du hva! Nå har jeg også fått barn og arbeid, og tror du de stiller opp? Neida, de skal selvfølgelig bare kose seg på egenhånd og passer ikke min sønn mer enn to-tre ganger i uka. Ikke ønsker de å hjelpe oss økonomisk slik at jeg kan trappe ned på jobben heller, men selv tar de ut tidlig pensjon så de selv har all verdens fri til å kose seg med ferier og hytteturer. Det eneste vi fikk var en BRUKT bil til bryllupet som attpåtil var stasjonsvogn som om det var noe fresht og kult. Ville vi hatt en sånn bil hadde vi vel kjøpt oss en sånn selv!

Nei, foreldregenerasjonen stiller ikke opp i det hele tatt syntes jeg. TS gjør det eneste riktige: hun setter sine barn først, hele livet! Hun forstår faktisk hva foreldrerollen går ut på. Utrolig få andre som gjør det nå om dagen!

som Pingting sier: Håper dette var ironi.

For dette er oppskriften på å lage bortskjemte kravstore egoistiske voksne, samt selvutslettede utslitte foreldre som for alltid lever for sine barn. En viktig del av enhver utdannelse er å ta ansvar for å skape sitt eget liv og sin virkelighet. Arbeidserfaring og livserfaring er minst like viktig som formell utdannelse.

Hvorfor ble dere ikke glade for å få bil til bryllupet deres. Gikk den ikke? Var den ødelagt? Dere var utrolig heldige synes jeg iallefall.

Det virker som foreldrene dine har svært god råd, men likevel er de så kloke at de ville lære deg å bli et selvstendig menneske . Men kanskje de begynte litt for sent med å lære deg dette for du virker en smule bortskjemt og bitter fordi du ikke får alt du ønsker deg av dem.