Betaling av studiet for egne barn

[Gjest Hybelkaninen]

Har to flotte gutter som begynner (mest sannsynelig) på universitet i Bergen til høsten.

Jeg satt med en venninne i går og snakket om dette. Hun har to egne bar, en i studie og en som skal begynne til høsten.

Jeg fortalte at vi har bestemt oss for å dekke våre barns utdannelse. Det vil si. Vi har satt av en hvis pott til vær av barna som dekker studier, husrom, lommepenger, mat osv.

[altflyter]

Jeg syntes det er utrolig flott at foreldre som har mulighet til å hjelpe barna sine i studieårene sine, gjør dette. Dere sparer dem for mye.

Du får nok pes fra noen om at du syr puter under armene deres, men jeg syntes ikke at å hjelpe er synonymt med dette.

Er selv student, og ser hvor mye lettere det er for dem som faktisk får hjelp hjemmefra. De gjør det bedre, fordi de slipper unna studielån og ekstrajobbing, slik at de kan fokusere helt og holdent på studiet.

Når jeg får barn, skal jeg hjelpe dem så sant jeg har mulighet til det! Stå på!

[AnonymBruker]

Sånn college-fund? Nei, vi har brukt nok penger på barna når de flytter hjemmefra. Men vi har hjulpet dem med depositum og noe møbler, og så får de "låne" hvis det er noe spesielt. Lånene blir som regel glemt. Kunne ikke tenkt meg å spare opp over 1-2 millioner for å gi til ungene. De har hatt en god oppvekst og fått alt de har trengt og mye de ikke har trengt og det hadde de ikke fått hvis vi skulle spare så mye for å sy pute under armene på dem i voksen alder.

[Gjest Gjest]

De er heldige, hadde jeg hatt muligheten ville jeg betalt studier for alle mine og.

[Papilio]

Selv tror jeg at man lærer en del av å leve på studielån og egentjente penger!

Jeg er selv student og for meg var det en viktig økonomisk lærepenge det å skulle klare meg selv på begrensede midler. Men samtidig kunne mine foreldre stille opp og hjelpe meg dersom det var ekstra/uforutsette utgifter - noe som hjalp veldig på.

Etter hvert som jeg har blitt eldre har det også blitt samboer og kjøpeleilighet, og her vil jeg komme med et viktig poeng:

Når det gjelder studielån er det et av de "billigste" lånene man kommer borti; lave renter og lav lånesum relativt sett i forhold til andre lån det senere vil bli nødvendig å skaffe seg. Jeg tror dermed ikke dine barn nødvendigvis vil oppleve en stor økonomisk fordel ved å få studietidens utgifter dekkes.

Derimot er det uhyre dyrere, og ikke minst vanskeligere å få boliglån. Her kan en større egenandel være meget nyttig. Banken blir da mer medgjørlig på det å gi lån i seg selv, samt om nødvendig gi et høyere lån.

Er det ikke bedre å heller kunne stille opp å hjelpe til økonomisk når det gjelder ting som for eksempel boliglån som vil være en større økonomisk utfordring enn studielån?

[AnonymBruker]

Har to flotte gutter som begynner (mest sannsynelig) på universitet i Bergen til høsten.

Jeg satt med en venninne i går og snakket om dette. Hun har to egne bar, en i studie og en som skal begynne til høsten.

Jeg fortalte at vi har bestemt oss for å dekke våre barns utdannelse. Det vil si. Vi har satt av en hvis pott til vær av barna som dekker studier, husrom, lommepenger, mat osv.

Jeg er sjokkert

[Casall]

Jeg synes det er flott at foreldre som har mulighet til det hjelper barna litt. Og med litt mener jeg ikke 10 000,- i mnd, men et par 1000,-. De vil nesten garantert gjøre det bedre enn om de måtte jobbe masse ved siden av. Og tross alt er det jo ens egne barn, man ønsker vel det beste for dem? Jeg synes ikke man syr puter under armene på dem likevel, de lever jo ikke noe luksusliv uansett, og det er jo ikke snakk om å støtte de for resten av livet.

Jeg kommer til å gjøre det samme for mine barn hvis jeg har muligheten.

[fink]

Jeg får ikke noe fast støtte fra foreldrene mine, men vet at jeg kan gå til dem hvis det skulle oppstå noe spesielt. Synes egentlig det er helt på sin plass, de har tross alt brukt mye penger på meg gjennom årene, og jeg bodde hjemme ganske lenge.

Jeg er medisinstudent, og det er ganske tungt å jobbe deltid ved siden av studiet. Leieprisene her i Trondheim er til å grine av, så uten deltidsjobb vet jeg ikke helt hvordan det hadde gått.

Selv om jeg ikke får noen fast støtte, har foreldrene mine antydet at de kunne være villige til å stille som kausjonister for boliglån etterhvert, noe som egentlig er langt mer nyttig for meg enn et par lapper i måneden, ettersom jeg skal være student til jeg er nesten 30, og boligmarkedet i Trondheim er forferdelig vanskelig å komme seg inn på som førstegangskjøpere.

Alt i alt er jeg heldig med mine foreldre. De stiller opp når det trengs, og til syvende og sist tror jeg den beste måten å lære verdien av penger på, er å ha jobbet for hver krone selv.

[Orchideae]

Heldige gutter du har!

[AnonymBruker]

Vær bare obs på at sponser du for mye så kan det sees på som forskudd på arv. Tror grensen går rundt 3-4000 man kan gi sine barn pr. måned uten å utløse noe skattekrav.

[AnonymBruker]

Hadde jeg måttet velge, tror jeg heller jeg ville hjulpet barna mine inn på boligmarkedet i stedet for å dekke mer trivielle ting som mat og husleie. Slike ting kan ungene dekke ved hjelp av Lånekassen uansett, mens hjelp med å kjøpe sin første bolig er mye mer varig og "nødvendig" enn at foreldrene leker Lånekasse.

Håper forøvrig for ungenes del at de likevel tar opp studielån under utdannelsen, ettersom det er et gunstig lån. Hvis dere uansett dekker alt så kan jo pengene stå og forrente seg, i det minste - og stipendet får man vel uansett?

[AnonymBruker]

Ungene kan jo ta opp stipend og ikke lån, bare så dere husker det

Ellers så tror jeg ikke barna blir noe dårligere økonomisk enn de som ikke får støtte hjemmefra.

Antar at det ikke er snakk om titusner i måneden, og at de uansett må prioritere penger de får.

Kjenner flere som ikke tar opp studielån, kun stipend, og får resten som støtte hjemmefra. Ingen av de er noe uøkonomiske siden de må prioritere med de pengene de får. Enkelte av de jobber litt ved siden av studiene til å kunne spare og kjøpe litt ekstra slik som andre studenter.

De jeg har merket meg som uøkonomiske/ikke kan å disponere penger er de som bor gratis hjemme og slipper å kjøpe mat eller betale ei eneste regning. De aner jo ikke hvordan det er å ha et tomt matskap og 200kr som skal vare den neste uka.

Synes det er helt fantastisk at dere velger å hjelpe barna deres! Bar det så lenge det ikke går utover deres økonomi og ønsket levemåte

[Phaedra]

Høres utrolig flott ut, men jeg ville gjort som noen andre her foreslo og heller spart det til barna skulle kjøpe seg sin første bolig

[Pingting]

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar her - det kommer helt og holdent an på de som får den økonomiske hjelpen. Om sønnene deres er modne, oppegående, med økonomisk sans og har skjønt verdien av penger, og at de jobber hardt med studiene - så synes jeg ikke det er så ille. Hvis dere derimot har noen latsabber som ikke gidder jobbe for føden, som har fått alt servert på sølvfat og som tror at 50-lapper er sånt man kan bruke som dopapir - da tror jeg dere er i ferd med å sette verdensrekord i bjørnetjeneste og idioti.

[Gjest Offensive Pie]

Jeg er medisinstudent, og det er ganske tungt å jobbe deltid ved siden av studiet. Leieprisene her i Trondheim er til å grine av, så uten deltidsjobb vet jeg ikke helt hvordan det hadde gått.

Dette er en av de mest irriterende tingene jeg hører. Jeg er også student i Trondheim, og bor på en studentby litt utenfor sentrum. Her får man hybler fra omtrent 3.000 kromer i måneden, men folk vil ikke bo her, for de synes det er for langt unna sentrum. Leieprisene i byen kan være veldig høye, men som Trondheimsstudent har man et valg - sentrumsnærhet eller lav leie. Det at du har tatt det dyre valget betyr ikke at det ikke finnes alternativer.

[/avsporing]

[AnonymBruker]

Dette er en av de mest irriterende tingene jeg hører. Jeg er også student i Trondheim, og bor på en studentby litt utenfor sentrum. Her får man hybler fra omtrent 3.000 kromer i måneden, men folk vil ikke bo her, for de synes det er for langt unna sentrum. Leieprisene i byen kan være veldig høye, men som Trondheimsstudent har man et valg - sentrumsnærhet eller lav leie. Det at du har tatt det dyre valget betyr ikke at det ikke finnes alternativer.

[/avsporing]

Hmmm, jeg ser ikke ofte ledige hybler til denne prisen. Mulig det er det i denne perioden, når de som ble tildelt hybel ved semesterstart evt har funnet seg noe nytt. For min del ville det vært dyrere å flytte på hybel langt borte. Busskort, og taxi til/fra jobb hadde måttet til da. Også er det jo noe med tidspresset og. Om man skal sitte på buss 30min x-antall ganger om dagen så er det ikke alltid alle har tid til det, jobb og studiemessig. Mange vil jo også bo i nærheten av venner eller deler leiligheter med venner, ikke barebare å si opp en leiekontrakt da... Å flytte er jo også dyrt og tidkrevende. Pakke, flyttebil osv er jo dyrt.

Og å si at man alltid får billige hybler utenfor sentrum er jo reinspikka løgn. Ok, kanskje det er noen studentbyer med lavere leie enn i sentrum, men det er langt ifra nokk til alle. Sit har boliger til ca 4000 studenter, og når det er nærmere 30000 studenter i trondheim så ser jo du selv at det ikke går opp. Da må 26000 på det private leiemarkedet, og der er prisene noe helt annet.

[AnonymBruker]

Syns sønnene dine er kjempeheldige jeg Har dere muligheten så gjør det!

Jeg har tatt et langt studium uten støtte, og studiet har blitt lengre fordi jeg har måttet jobbe en god del for å betale utgifter og leve et liv. Har man muligheten til det og det er seriøse gutter ser jeg null problem med å sponse dem under utdannelsen. En måte å gi sponsinga på kan jo være å kjøpe en relativt sentral leilighet de kan bo i, leieutgifter er jo det som spiser mest av studielånet. Skulle de velge et langt studium er det jo også sjangse for at de flytter en del og etterhvert ikke ønsker å bo i kollektiv, så ved å kjøpe noe de kan bo i gir dere dem en slags ro som er uvuderlig som student. Er ikke til å komme i fra at det er dyrt å leie i store byer og at det er snuskete leiekontrakter ute å går.

[Gjest Geirianne]

Dette er en av de mest irriterende tingene jeg hører. Jeg er også student i Trondheim, og bor på en studentby litt utenfor sentrum. Her får man hybler fra omtrent 3.000 kromer i måneden, men folk vil ikke bo her, for de synes det er for langt unna sentrum. Leieprisene i byen kan være veldig høye, men som Trondheimsstudent har man et valg - sentrumsnærhet eller lav leie. Det at du har tatt det dyre valget betyr ikke at det ikke finnes alternativer.

[/avsporing]

Dette er dessverre typisk. Når jeg var student så klaget også de aller fleste jeg gikk med seg over prisene, men de var ikke selv villig til å fire på standarden. De skulle både ha god standard og bo midt i smørøyet, men skulle betale det samme som jeg gjorde som valgte lavere standard og bodde langt fra sentrum.

Det verste er at i Oslo så har studensamskipnaden problemer med å fylle de "dårligste" studentbyene utenom i august/september, da er de alltid stappfulle. Noen år har de til og med hatt kampanjer for å fylle dem opp hvor du kunne få betalt to måneders leie om du klarte å få noen til å flytte inn i studentbyen fordi så mange hybler sto tomme.

SiO har vel også sagt at de har gitt opp å bygge hybler som kan være billige med en billig standard og beliggenhet fordi ingen studenter ønsker å bo i dem. I stedet pusser de opp de som de har så de blir enda finere, og dyrere å bo i.

[Gjest Offensive Pie]

Siste AB, på min studentby står ca halvparten av hyblene ledig. Jeg mener også å ha hørt at det er en del ledig på Teknobyen, som ligger like ved St.Olav. På langt nær alle bor hos SiT, men det er av eget valg, ikke fordi det ikke er plass på studentbyene. Det er fullt i begynnelsen av høstsemesteret, og så flytter folk gradvis ut. Vil man bo hos SiT, så kan man.

Poenget mitt er på ingen måte at alle skal bo hos Samskipnaden, men at man har et valg med hvor man skal bo. Som du sier selv, noen vil prioritere å bo sammen med venner eller på et bestemt sted, og det skal de selvfølgelig få velge selv. Det jeg synes blir feil, er å klage på de økonomiske konsekvensene av et slikt valg. Man må ta konsekvensene av sine valg. Igjen, dette er bare min mening

ETA: Jeg sier med enig med Geirianne, og slutter med det å spore av tråden.

Endret 13. januar 2012 av Offensive Pie

[AnonymBruker]

http://sit.no/boligliste/

ja, noen har kanskje et valg, men langt på nær alle.

At folk ikke vil på på teknobyen (som forsåvidt er nytt og fint og veldig sentralt) skjønner jeg godt.

Når hele huset på 116beboere deler kjøkken og oppholdsrom så blir det lite privat. Og i tillegg så er det ikke billig. Man må regne minst 4500+vaskemaskin for å bo der...

Igjen 26000 studenter får ikke plass hos sit. Er sikkert ikke mange som ønsker å bytte kollektiv midt i semesteret om de bor i et fungerende kollektiv heller.