Litt oppgitt....

[Gjest EryMax]

Uggs er ikke vanntette sånn som Cherrox

[AnonymBruker]

Jeg tror motepress har mer med kulturen på den enkelte skolen/i den enkelte klassen enn med tiden å gjøre.

Jeg gikk på barneskolen på slutten av åtti/begynnelsen av nittitallet. Dette var på tjukkeste bygda, og det var et strengt regime på hvilke klær som var OK og ikke. Helst skulle man ha Levis-bukser, og det ble holdt sirlig regnskap med hvem som hadde flest. (De som hadde flest stod enten det var tilfeldig eller ikke på toppen av det sosiale hierarkiet). For øvrig skulle man ha jakker og gensere fra adidas, og sko fra assics. Det var ikke ansett som OK å komme i assics-sko som hadde vært på salg. Regimet gikk så langt som til å omfatte badedrakter. Presset rundt klær oppstod tidlig - før tredjeklasse.

Nå skal det sies at jeg gikk på en skole/i en klasse med ganske dårlig miljø, og mye mobbing. Merkepresset var nok like mye et symptom som en årsak til dårlig miljø. I en klasse der det tidlig er fokus på aksept og medmennesklighet tror jeg ikke klær som mobbegrunn vil få et så stort fotfeste.

[Gjest BabyBlue]

Så en 10 - 12 år gammel jente med en parajumper kombinert med uggs på bussen for ikke så lenge siden. Selvsagt skal foreldre selv få velge hvor mye penger de vil bruke på sine egne barn, men synes allikevel det er hull i hodet å kjøpe så dyre klær til unger som i perioder vokser som ugress. Og det er liksom klær voksne og ungdommer går med, ikke små barn. Blir bare feil.

[Anglofil]

Noen som husker den episoden i Luksusfellen med hun som ikke kunne kjøpe annet enn merkeklær til barna sine? Dette var barn i barnehagen, mener jeg å huske.

Synes det er litt horribelt, egentlig hvordan foreldrene lar seg styre av motepresset og bare pøser ut med penger, for det er i bunn og grunn de som har ansvaret.

Husker selv jeg ønsket meg Adidas-bukser med knapper nedover på sidene da jeg gikk på barneskolen, men fikk jeg det? Nei, aldri i verden. Da måtte jeg spare, av enten pengene jeg fikk til bursdag, eller jul, jeg fikk nemlig aldri ukepenger. Ikke fikk jeg Levis-bukser heller, selv om det var ganske populært. Nei, det sto mellom ny seng eller Adidas-bukser, og da valgte jeg ny seng. Sparte hele 3 og 4.klasse for å få råd til denne senga jeg hadde forelsket meg i, og når jeg hadde spart så lenge betalte mine foreldre halvparten, nettopp fordi jeg hadde vist at jeg hadde fortjent meg til det.

Nå skal det sies, utover det var det lite motepress, men jeg er glad mine foreldre lærte meg verdien av å spare og virkelig glede seg over å få noe/oppnå å kjøpe noe selv. På ungdomsskolen ble det et større press, men selv da var mamma og pappa strenge, spesielt mamma. Og i dag tenker jeg at det egentlig var like greit. Jeg sparte i over ett år for å få råd til Buffalo-sko, men jammen var de verdens fineste og flotteste sko (i mine øyne ) også, og jeg brukte dem så mye at de til slutt gikk i oppløsning.

Mvh Yvonne

[Gjest EryMax]

Adidas er vel det eneste merkenavnet jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har fått som barn. Jeg hadde litt Adidas, men mange joggebukser fra Sparkjøp