31 og evig singel!

[AnonymBruker]

Idag ble jeg 31 år, og det var bare helt grusomt! Jeg trodde at livet mitt skulle ordne seg på et vis, at jeg skulle få ting på plass - iallfall en kjæreste! For det er noe jeg har ønsket hele livet!

Men nei, jeg har vært evig singel hele livet. Aldri hatt en kjæreste. Ikke vært i nærheten engang ... Aldri blitt invitert på date, aldri holdt noen i hånden, aldri opplevd å ha en mann som viser interesse for meg. Aldri!

Dere lurer nok på hvorfor dere også?

Jeg er 177 høy og veier 67 kg, er slank men har fine former. Jeg er stram i kroppen og ser veldig ung ut for alderen.

Har store, blå øyne og har mørkeblondt, langt hår og ser naturlig pen ut, så alt i alt burde det være en for meg også ... Jeg tar godt vare på meg selv!

I tenårene var jeg veldig sjenert og slet med å prate i klassen og i sosiale sammenhenger. Var et stille barn og bare satt og så ned i pulten og var flink på skolen. Hadde sunne fritidsinteresser og hobbier.

I 20-årene begynte jeg å studere og fikk meg venner og ble med på fest og fjas. Ble opptatt av shopping og å pynte meg.

Men jeg var så sjenert fortsatt og gjemte meg bak en fasade. Når jeg drakk alkohol løsnet snakketøyet mitt, og jeg kom i kontakt med folk, men jeg var nok ikke pen nok for de, for de gikk alltid på vennene mine.

I slutten av 20-årene bare jobbet jeg og var mye ensom og deprimert. Jeg var deprimert fordi jeg aldri har hatt en kjæreste, og at jeg føler på at jeg ikke er bra nok for noen. Jeg er deprimert fordi jeg må være så sjenert...

Jeg er deprimert fordi så mange av vennene mine er blitt etablerte med samboer og hjem, og det siste året har noen få fått barn.

Det gjør vondt når jeg møter par som er lykkelige, og jeg selv er så ulykkelig...og føler jeg ikke når opp på deres nivå.

Jeg føler at en kjæreste vil gi meg en selvtillitsboost i riktig retning! Da vil jeg nok føle meg elsket og begjæret og verdt noe jeg også! Jeg vil nok få tilbake livsgnisten min!

Jeg er så redd for å ende opp ensom - og - hvem vil vel ha en jomfru i 30-årene???

[Gjest Bustenskjold]

Det tar tid for drømmeprinsen å finne en sånn juvel som deg skjønner du vel

[Knirke]

Hvis du er deprimert og ensom kun fordi du ikke har kjæreste må du bryte ut av dette mønsteret snarest!

DU er hovedpersonen i ditt eget liv, og er du en dårlig partner ovenfor deg selv er du en enda dårligere partner ovenfor andre (både venner, familie og en evt kjæreste). Ikke se på det sånn at ingen noensinne har vært interessert i deg (for det har de garantert), de har bare ikke passet for deg

[AnonymBruker]

Det tar tid for drømmeprinsen å finne en sånn juvel som deg skjønner du vel

nnntåååw!! ... TS

[AnonymBruker]

Hvis du er deprimert og ensom kun fordi du ikke har kjæreste må du bryte ut av dette mønsteret snarest!

DU er hovedpersonen i ditt eget liv, og er du en dårlig partner ovenfor deg selv er du en enda dårligere partner ovenfor andre (både venner, familie og en evt kjæreste). Ikke se på det sånn at ingen noensinne har vært interessert i deg (for det har de garantert), de har bare ikke passet for deg

Ja, jeg tror det er derfor jeg er deprimert og ensom ... alle vennene mine er jo opptatt med seg og sitt og sine, men jeg har ingen utover meg selv ... blir ganske ensom!

Jeg har jo et lite håp om at noen skal se meg en dag, men akkurat nå føles det håpet ganske lite ... iblant så lurer jeg på om jeg skal bare gå på byen å sjekke opp en mann og ta han med hjem, men jeg er nok for sjenert til det.

[Gjest Bustenskjold]

... iblant så lurer jeg på om jeg skal bare gå på byen å sjekke opp en mann og ta han med hjem, men jeg er nok for sjenert til det.

Skal du ha med deg noen hjem, sørg for at det er Mr Right, ikke Mr Right Now.

Er det noen trøst er jeg like håpløs på sjekker`n jeg, selv om jeg utrolig nok har klart et par ganger å "bryte isen" og etablere kontakt, har jeg fått panikk og tenker "Hæ, det funka???"

Og blir så satt ut at jeg rødmer og fordufter

Men Knirke har et poeng. Du må bryte ut av den onde sirkelen, du må bli bevisst dine verdier og si til deg selv at du fortjener det beste, ikke den første og beste som er villig til å bli med deg hjem.

Det gir deg kanskje en bekreftelse der og da, men neppe på sikt.

Med mindre den første og beste du plukker opp er drømmeprinsen, men det skal vel mye til.

Jeg synes heller du skal fortelle oss hva som gjør deg verdt å kjempe for, hva som gjør deg attraktiv å være sammen med.

For noe er det

[AnonymBruker]

Skal du ha med deg noen hjem, sørg for at det er Mr Right, ikke Mr Right Now.

Er det noen trøst er jeg like håpløs på sjekker`n jeg, selv om jeg utrolig nok har klart et par ganger å "bryte isen" og etablere kontakt, har jeg fått panikk og tenker "Hæ, det funka???"

Og blir så satt ut at jeg rødmer og fordufter

Men Knirke har et poeng. Du må bryte ut av den onde sirkelen, du må bli bevisst dine verdier og si til deg selv at du fortjener det beste, ikke den første og beste som er villig til å bli med deg hjem.

Det gir deg kanskje en bekreftelse der og da, men neppe på sikt.

Med mindre den første og beste du plukker opp er drømmeprinsen, men det skal vel mye til.

Jeg synes heller du skal fortelle oss hva som gjør deg verdt å kjempe for, hva som gjør deg attraktiv å være sammen med.

For noe er det

Vet ikke hvorfor noen skal kjempe for meg, jeg? Jeg er jo snill og grei og omsorgsfull, det er jeg ... har mye kjærlighet og gi! men jeg lar ingen utnytte meg.

Men jeg vet ikke helt hva annet jeg er.

[Gjest Bustenskjold]

Vet ikke hvorfor noen skal kjempe for meg, jeg? Jeg er jo snill og grei og omsorgsfull, det er jeg ... har mye kjærlighet og gi! men jeg lar ingen utnytte meg.

Men jeg vet ikke helt hva annet jeg er.

Men forventer du at kjæresten er den som skal gi deg selvtillit?

Mener du med det at du ønsker å høre ham si om og om igjen hvor herlig han synes du er, hvor høyt han elsker deg, hvor pen du er, at du er en god samtalepartner, at det er morsomt å være sammen med deg osv?

For å være brutalt ærlig, det er slitsomt å gi komplimenter "på oppfordring".. De skal og bør komme fra hjertet.

Og da kommer de kanskje ikke så ofte som en ønsker.

Men hvis du er flink til å se de "små tingene", de som ligger i et kjærlig blikk, en berøring, en gjerning..

Det er mange måter å uttrykke og gjengjelde kjærlighet på, men ikke alltid så lett å fange de opp.

Jeg synes du skal sette deg ned og skrive opp alle dine gode egenskaper. La arket ligge fremme.

Sett deg ned og les igjennom av og til, og skriv ned alt du kommer på.

Du må fokusere på de gode sidene dine.

Det er de som gjør deg attraktiv, og når du blir bevisst dem, er jeg sikker på at du vil se deg i speilet på en helt ny måte

[AnonymBruker]

Men forventer du at kjæresten er den som skal gi deg selvtillit?

Mener du med det at du ønsker å høre ham si om og om igjen hvor herlig han synes du er, hvor høyt han elsker deg, hvor pen du er, at du er en god samtalepartner, at det er morsomt å være sammen med deg osv?

For å være brutalt ærlig, det er slitsomt å gi komplimenter "på oppfordring".. De skal og bør komme fra hjertet.

Og da kommer de kanskje ikke så ofte som en ønsker.

Men hvis du er flink til å se de "små tingene", de som ligger i et kjærlig blikk, en berøring, en gjerning..

Det er mange måter å uttrykke og gjengjelde kjærlighet på, men ikke alltid så lett å fange de opp.

Jeg synes du skal sette deg ned og skrive opp alle dine gode egenskaper. La arket ligge fremme.

Sett deg ned og les igjennom av og til, og skriv ned alt du kommer på.

Du må fokusere på de gode sidene dine.

Det er de som gjør deg attraktiv, og når du blir bevisst dem, er jeg sikker på at du vil se deg i speilet på en helt ny måte

Nei, jeg forventer ikke at en kjæreste skal ofre seg helt for meg og behandle meg som en gudinne og si fine ting hele tiden.

Men det å føle at han vil ha meg, og vil spise middag med meg eller at han sitter å venter på meg når jeg kommer med bussen. Sånne småting, det er spesielt ...

Og det er det jeg tenker på at en kjæreste ville fått meg til å føle meg spesiell, og det en en god følelse som gjør at jeg vil føle meg verdt noe, og at jeg har noe å leve for.

Så ville jeg glede meg til å våkne hver dag.

Jeg vet ikke helt hva slags gode egenskaper du tenker på ... ?

[Gjest Bustenskjold]

Jeg vet ikke helt hva slags gode egenskaper du tenker på ... ?

Det essensielle i et forhold.

Evnen til å lytte, forstå, vise empati.

Vilje til å møte ham på halvveien når det er nødvendig, men også styrken til å be ham gå hele veien selv om han er urimelig.

Et forhold handler ikke bare om å ta vare på hverandre, men også at begge parter tar vare på seg selv.

Du må være sterk nok til å ta, men også mild nok til å gi.

Sterk nok til ikke å la deg bli brukt, men også myk nok til å vise ubetinget kjærlighet

[Frittfram]

Syns du høres fin ut jeg. Modellhøyden har du i allefall. Kanskje du kan prøve å sjekke opp menn litt lavere enn deg? I utgangspunktet vil nok mange av de ikke gidde/tørre å vise interesse for deg da det er lett å tenke at du kun interesserer deg for ekstra høye menn.

Doll deg opp, pynt deg, vær sexy, nyt livet, snakk med menn, be med en tøffel av en mann på nightcap du lett kan avvise om du skulle føle for det - husk at han uansett sikkert vil digge det og du vil se at det er ikke så farlig. Eller la deg sjekke opp en en kjekkas som bare sørger for at du er komfortabel og trygg, og bare kjører løpet helt til du ligger der naken i senga og koser med ham. Prøv å ikke bli sinna dersom du skulle føle deg usikker eller føle angst. Push deg selv til å tørre ting du ikke er helt vant til å gjøre.

Kanskje litt slemt å si det, men du kan ikke forvente at en kjæreste skal gi deg selvtillitten du trenger. Klart at en eventuell kjæreste skal støtte deg. Men selvtilliten må du finne på egenhånd. Og det er fullt mulig. Dårlig selvtillit er turn-off for både kvinner og menn, og måten å forbedre den på er via et bredere erfaringsgrunnlag. Go get it. Vit at du er verdig.

Deppinga du nevner ser ut til å ha blitt en lei uvane, jeg vil heller si at du slapper av før du tar action! Det høres bedre ut. Neste gang du tar deg i å tenke en negativ tanke, prøv å snu om på det til noe positivt. Ikke automatisk selvsagt, men prøv. Tenk at det å være sjenert ikke har gitt deg det du ønsker til nå i livet, så det er på tide å gjøre noe veldig annet. Og det er ikke farlig i det hele tatt. Konsulter en mann du ikke kjenner så godt for ærlige tips (han vil ikke være så redd for å si ærlige ting som kan såre deg som en som kjenner deg), les på nettet om sjekking for jenter. Jeg googlet, kanskje http://www.datingfast.com/ har noe? Jeg kjenner ikke siten i det hele tatt og vet ikke om det er noe bra der. Prøv nettdating, f.eks. Sukker, der har jenter en stor fordel ved at de mye lettere får kontakt enn menn.

You go girl, the sky is the limit!

[Gjest Bandit]

Jeg synes kanskje du bør ta tak i dine egne problemer først i stedet for å legge ansvaret for dem på en eventuell ny kjæreste. En ny kjæreste kan selvsagt gi masse glede, og et løft i livet, men de underliggende problemene vil ikke forsvinne av den grunn.

Ellers ser jeg absolutt ikke noe grunn til hvorfor du skulle være singel. Du tar deg tydeligvis godt ut, basert på det du forteller her, og du er i en god alder. At du er veldig sjenert, hadde ikke nødvendigvis stoppet meg i å sjekke deg opp.

[Sophie-Ann]

For å kunne elske andre, må du elske deg selv. Så start med deg selv, så kommer det andre av seg selv

[Sykepl.student]

fokuser på å bli kjent med nye mennesker, i stedet for å lete etter en kjæreste. plutselig finner du en mann som kjemien virkelig stemmer med, dere blir kjent, og så utvikler det seg videre:-)

jeg vet hvordan det er å være sjenert. jeg var slik frem til slutten av videregående, og i ettertid har vennene mine fortalt meg at jeg var den i venninnegjengen som guttene var interessert i. men jeg forstod ikke det da, for selvtilliten var ikke akkurat på topp.

forsøk å ta bort "skylappene", og jobb med selvtilliten. vær snill mot deg selv, og ikke tenk at alt håp er ute selv om du har fylt 31. for det fins mange single der ute, og du kommer til å treffe dem:-)

for å kunne ha det bra med andre, må du ha det bra med deg selv. enk litt på det

[Likevekt]

Synes du høres ut som ei alle tiders jente. At du ikke har erfaring skal du ikke ta så tungt, det bryr ikke jeg meg noe om iallefall. Hadde jeg blitt glad i deg fikser det seg fort.

Usikkerheten er derimot litt verre. Jeg synes det kan være sjarmerende om man "vakler litt" foran noen man gjerne vil vise sine beste sider for, men jeg mister litt interessen for de som hele tiden søker bekreftelse. Som Bustenskjold sa her må komplimenter komme fra hjertet, bare da er de ekte. Usikkerhet har også en lei tendens til å smitte over på andre, og dette er sjelden noe de liker.

Prøv å sleng deg meg på noen aktiviteter du liker. Fyll dagene med innhold, og vips skal du se at du ikke føler deg så ensom som singel lenger. Typisk er det når man trives som best med den situasjonen man allerede er i at man også har størst tiltrekningskraft på de rundt seg.

Livet er forøvrig et kompromiss. Uansett hva man velger, er det mye mer man velger bort. Kunsten for å bli lykkelig er bare å fokusere på det positive ved det man valgte fremfor det negative ved det å velge alt det andre bort.

Ellers får du ta kontakt for en god klem.

[AnonymBruker]

For å kunne elske andre, må du elske deg selv. Så start med deg selv, så kommer det andre av seg selv

Akkurat det her er litt håpløst når man kun har dårlige eller ingen erfaringer. Det er ikke det å peke på hvor problemene ligger som er vanskelig, gjennom årenes løp blir det mye grubling, det er det å faktisk greie å forandre på livet sitt i praksis som er vanskelig. Har man opplevd mobbing, ekskludering osv gjennom oppveksten, i tillegg til det å ikke ha noe erfaring med det motsatte kjønn, er det ikke så lett å elske seg selv. De fleste soom har slike problemer jobber desuten med seg selv hver dag.

Jeg er ikke ts.

[Sykepl.student]

Akkurat det her er litt håpløst når man kun har dårlige eller ingen erfaringer. Det er ikke det å peke på hvor problemene ligger som er vanskelig, gjennom årenes løp blir det mye grubling, det er det å faktisk greie å forandre på livet sitt i praksis som er vanskelig. Har man opplevd mobbing, ekskludering osv gjennom oppveksten, i tillegg til det å ikke ha noe erfaring med det motsatte kjønn, er det ikke så lett å elske seg selv. De fleste soom har slike problemer jobber desuten med seg selv hver dag.

Jeg er ikke ts.

hvis man ikke klarer å endre tankegang og innstilling selv, bør man få profesjonell hjelp

[Måndagsbarn]

Åh, TS! Jeg kjenner meg igjen i det du sier, selv om jeg kanskje er "for ung" til å egentlig skulle føle det slik. NÅ har jeg en fantastisk kjæreste, men i ALLE år fra jeg var ungdom har jeg følt at jeg ikke er god nok, ingen burde ville være sammen med meg, jeg er sikkert for sær, jeg er ikke pen/søt/intelligent nok osv.

Gutter har vist interesse for meg, men det har alltid bare blitt korte eventyr og aldri en ordentlig kjæreste som var bare min og som var glad i hele meg, selv om jeg altså var så "mislykket" som menneske.

De eneste tipsene og rådene jeg har til deg er at du ikke skal kompromisse, og ikke tvil på deg selv fordi du er alene nå! Ikke gå ut for å sjekke opp en mann bare for å ha noen der og da - er det en KJÆRESTE, en partner, du vil ha, er det det du skal gi beskjed om til verden. Men når det er sagt er det selvfølgelig ikke noe feil med å f.eks øve seg i å gå på date osv, jeg var sikkert på 100 dater, minst, i de årene jeg var singel. Det var kleint, morsomt, kjedelig, sprøtt og til tider bare helt latterlig, men jeg lærte meg ihvertfall HVA jeg var ute etter og hva jeg i teorien likte men som i praksis var helt tåpelig med en mann osv.

Om du er for sjenert for å sjekke på byen er det jo ypperlig å prøve seg på nettet:) Og ikke mist troen! Dette får du til:)

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som deg TS, samme livssituasjon og samme alder. Har ikke annet trøst enn å la deg vite at vi er flere

[JonSnow]

Det mange fysisk lite attraktive eksemplarer av både kvinner og menn som har kjæreste, så det er nok ikke ditt fysiske utseende som hindrer. Det er nok som meg, bortsett fra at jeg er av motsatt kjønn, jeg ser absolutt ok ut, men jeg er sjenert så det holder når det kommer til flørting.

En kjæreste kommer ikke og banker på døren din av seg selv. Selv om du som kvinne kan ha et reelt håp om å bli sjekket opp så må du gjøre deg synlig overfor det annet kjønn.

Som sagt så er min situasjon like stusslig som din. Jeg vet at jeg må ta initiativ hvis det skal bli noe, selv om jeg faktisk er en del ute blant folk så er det mikroskopisk sjanse for at noen damer skal ta initativ av seg selv. Allikevel, å si at jeg bare må hoppe i det er som å si til en med solid tannlegeskrekk at han bare må komme seg til tannlegen.

Jeg ser ikke hvordan jeg skal løse min situasjon, men du som er kvinne kan kanskje bli sjekket opp hvis du bare omgås en del mennesker. Finn deg et eller annet å drive med på fritiden der det er både kvinner og menn, så får du utvidet bekjentskapskretsen din, det er første steg.