Skrev et langt brev..

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke kontaktpersonen min i det hele tatt og hun kjenner ikke meg. De har ikke så mye bakrunnsinfo av meg heller.. her om dagen begynte jeg å skrive ned historie min og det ble to a4 sider.. er ikke helt ferdig enda, med å forklare hvordan det går nå.

Burde jeg levere det, eller blir det bare for dumt? isåfall, skal jeg poste det eller, hva? er det "lov"? jeg klarer ikke være tilstede når hun leser brevet uansett evt..

[Papirfly]

Jeg syns du skal gjøre det.

Var selv i mange møter med psykolog uten at jeg klarte å åpne meg overhodet. Løsningen ble at jeg skrev ned hva jeg egentlig tenkte på og lot henne lese det i forveien. Ved neste samtale brukte hun det jeg hadde skrevet til å hjelpe meg med å snakke om det. Noen uttrykker seg bedre skriftlig, og i rene samtaler er det lett å glemme noen viktige detaljer. Ved å skrive på forhånd slipper du jo unna de innledende samtalene hvor psykologen må spørre om de mest grunnleggende tingene. Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid utrykt meg bedre skriftlig enn muntlig.

Når jeg gjekk til psykolog klarte jeg ikke å få fram noe særlig konstruktivt i det hele, men jeg har alltid skrevet dagbok selv i voksen alder. Løsningen på det ble at jeg skrev brev til psykolgen, av og til leste jeg det til hun selv, eller utdrag av dagboken min, av og til leverte jeg det til hun og hun leste det til neste gang. Og da ble det så mye enklere med en gang. Så jeg er helt enig med everydaywings, det er verken dumt eller rart. Husk at hun er der for deg, ikke omvent. Da er det hvordan du føler det er best å utrykke seg som teller.

[AnonymBruker]

2 og en halv side.. tror dere virkelig hun gidder og lese det? Kan jeg post get i posten med frimerke, eller??

[AnonymBruker]

2 og en halv side.. tror dere virkelig hun gidder og lese det? Kan jeg post get i posten med frimerke, eller??

Jeg ville gitt det til hun personlig og sagt at du vil at hun ikke skal lese det før du har gått

Kanskje jeg er litt paranoid, men jeg hadde aldri turt å sende et slikt brev i posten. Hva om det havner på avveie?

[AnonymBruker]

Jeg er den samme som skrev over.. Og JA jeg tror hun gidder å lese det Selvsagt gidder hun det

[Perle123]

Jeg har også en del opplevelser i livet mitt som jeg synes er veldig vanskelig å snakke om. Jeg skrev dette ned i en bok, i første omgang for min egen del, men seinere har jeg gitt boken til mine behandlere. Har gitt den personlig og sagt at de kunne ha den til neste gang vi møttes. De som jeg har gitt boken til, har alle lest igjennom det jeg har skrevet. Ingen av dem har syntes at dette var en dårlig ide, de synes derimot at det var kjempe bra at jeg tok dette steget og ville dele det med dem.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Tror jeg skal gi henne det .. nå lurer jeg bare på hvordan jeg skal gjøre det. Er jo til og med redd for det liksom .. :/ Kan jeg dra på kontoret dps og gi det i skranka og be de bringe det videre?

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg har også en del opplevelser i livet mitt som jeg synes er veldig vanskelig å snakke om. Jeg skrev dette ned i en bok, i første omgang for min egen del, men seinere har jeg gitt boken til mine behandlere. Har gitt den personlig og sagt at de kunne ha den til neste gang vi møttes. De som jeg har gitt boken til, har alle lest igjennom det jeg har skrevet. Ingen av dem har syntes at dette var en dårlig ide, de synes derimot at det var kjempe bra at jeg tok dette steget og ville dele det med dem.

Lykke til!

Det var sånn jeg gjorde det også. Det var ikke noe problem