AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #1 Skrevet 8. januar 2012 Jeg må bare bite i det sure eplet og spørre andre mennesker om råd. Jeg har virkelig begynt å tvile på kjæresten min. Jeg har vært i forhold tidligere, men i en lengre periode var jeg singel. I september en gang fikk jeg plutselig melding ifra en bekjent om vi kunne finne på noe sammen. Jeg ignorerte han, rett og slett fordi jeg ikke var interessert i å finne på noe. Noen dager senere fant jeg ut at jeg kanskje kunne gi han en sjanse og være med han, med tanke på at jeg var litt ensom og hadde lyst på en ny venn. Allerede første dagen fikk jeg faktisk en massasje. Vi hang sammen den dagen, og noen dager senere var vi sammen igjen. Så film, slappet av og lignende. Plutselig lå vi på sofaen og koset. Dette gjentok seg flere kvelder, og en kveld begynte vi å kysse. Så kysset, koset og klinte vi i flere kvelder, så sex. Etterhvert spurte jeg han om hva det var mellom oss, om det bare er flørt eller forhold. Han ville at vi skulle være i et forhold. Jeg sendte forespørsel om dette på Facebook, men han godtok aldri, så jeg fjernet det. Vi har hengt med hverandre siden vi møttes hver eneste dag, og han er ganske snill med meg. Han er kjærlig, fantastisk i sengen og vi har det utrolig artig sammen. Jeg trives veldig godt med han. I mine øyne så er han virkelig perfekt. MEN: Han har slitt en del økonomisk. Ikke en del, men veldig. Noe som endte med at jeg måtte låne han penger hele tiden, betale maten vi spiser og alt annet. Jeg har brukt kanskje over 5000,- på han, og jeg er student og tjener ikke godt nok til at jeg kan forsørge to personer. I tillegg, før vi ble sammen, så var han veldig mye alene og hadde ikke fått seg noe på en lang stund. Så har det seg slik at jeg også er det man kaller en "rikmannsdatter". Nei, det er ikke noe jeg sier selv, men mamma påstår at jeg er det, så da er jeg vell det.. Pappa tjener godt og har en jobb der han har veldig høy status. Kjæresten min ønsker seg hele tiden dyre gaver og det er alltid jeg som må betale. I november og desember fikk jeg seriøse pengeproblemer på grunn av dette også.. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem...? Han har endelig kommet seg ut i jobb og håper at han får orden på økonomien sin da. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker ikke å dumpe han, langt ifra, men det er heller ikke et problem jeg ønsker å ta opp med han heller. Eller jo, jeg må selvfølgelig fortelle at jeg må begrense hvor mye penger jeg kan bruke på han! Jeg er forresten 16 år og han er en del år eldre enn meg (ikke hårreisende aldersforskjell, jeg lover). Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg skriver dette, men jeg er paranoid av meg og er redd for å bli brukt på grunn av penger, ettersom alle tror at JEG driter penger, når det egentlig er min far som gjør det.. Og jeg går jo ikke akkurat å spør pappa om et par 100 lapper hver eneste dag. Jeg lever på mine egne tjente penger + stipend, pluss litt lommepenger engang i blant... Julegaven jeg gav han kostet 3000,-. Hos han FIKK jeg noe han eide. Med andre ord, det kostet egentlig ikke noe. Gaven han ønsker seg til bursdagen koster også 3000,-. Jeg har 5000,- til rådighet i måneden, og det skal jeg bruke på mat, klær, skolesaker osv i tillegg. Og forholdet vårt er jo ganske ferskt.. Sååå... Noen råd? Tips? Meninger?
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #2 Skrevet 8. januar 2012 For meg høres han ut som en golddigger, dessverre. :frown: Du sier han er noen år eldre enn deg. Hvor mange år dreier det seg om? 5
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #3 Skrevet 8. januar 2012 Han er nok på en måte litt "golddigger".. Æsj, er livredd for å bli gjenkjent og at han skal lese dette selv, derfor nevnte jeg ikke hans alder.. Men 22 er han. Og vær så snill og ikke døm aldersforskjellen. Er en grunn til at jeg ikke nevnte hans alder først..
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #4 Skrevet 8. januar 2012 ehm.. 16 år ja.. ikke rart han bruker deg
Gjest Gjest Skrevet 8. januar 2012 #5 Skrevet 8. januar 2012 Vær forsiktig, lille du. Er redd du kan komme til å bli VELDIG såret av han her. Høres ikke bra ut i det hele tatt. 8
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #6 Skrevet 8. januar 2012 ehm.. 16 år ja.. ikke rart han bruker deg Og hvor gammel er du som ikke kan komme med et mer utfyllende og saklig svar? Tror ikke du overstiger alderen min med så mange år. Gjest: Er fullt klar over at jeg bør være forsiktig og det har jeg innsett nå.. Er ikke like nyforelsket lenger, så jeg har begynt å skjønne ting mer og faktisk begynt å legge merke til hvor mye penger jeg bruker på han.
MrJohn Skrevet 8. januar 2012 #7 Skrevet 8. januar 2012 Virker dessverre som du har rota deg borti en ekte "digger" Ikke normalt å be om så dyre gaver, spesielt ikke i den alderen. 4
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #8 Skrevet 8. januar 2012 Virker dessverre som du har rota deg borti en ekte "digger" Ikke normalt å be om så dyre gaver, spesielt ikke i den alderen. Nei, akkurat det jeg kan tenke meg. Jeg har ikke bedt om gaver i det hele tatt. Men, er det ikke forskjell på en "digger" og en som bruker meg for penger? TS
Gjest Gjest Skrevet 8. januar 2012 #9 Skrevet 8. januar 2012 Hei! Gjest fra over, som sa du må være forsiktig. Har selv en datter, hun er mer enn 16 nå, men da hun var på din alder, var hun sammen med en som passer veldig til beskrivelsen du gir av ham du er sammen med. Hun ble rett og slett helt utslitt. Jeg kjente ikke igjen min egen datter, fra å være en sprudlende, livsglad og flott jente, subbet hun rundt med ringer rundt øynene. Hun greide heller ikke å få slutt på det selv, for han klarte å få henne til å synes synd på seg. Så til slutt tok mamsen affære, og pælmet snylteren ut av vårt liv. Tror hun er evig takknemlig for det. Hun er nå sammen med en SKIKKELIG gutt. Syns det er bra og modent av deg at du reflekterer rundt dette. Du virker som en fornuftig 16-åring. Ikke la ham bruke deg. Det er mitt råd. 4
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #10 Skrevet 8. januar 2012 Hei! Gjest fra over, som sa du må være forsiktig. Har selv en datter, hun er mer enn 16 nå, men da hun var på din alder, var hun sammen med en som passer veldig til beskrivelsen du gir av ham du er sammen med. Hun ble rett og slett helt utslitt. Jeg kjente ikke igjen min egen datter, fra å være en sprudlende, livsglad og flott jente, subbet hun rundt med ringer rundt øynene. Hun greide heller ikke å få slutt på det selv, for han klarte å få henne til å synes synd på seg. Så til slutt tok mamsen affære, og pælmet snylteren ut av vårt liv. Tror hun er evig takknemlig for det. Hun er nå sammen med en SKIKKELIG gutt. Syns det er bra og modent av deg at du reflekterer rundt dette. Du virker som en fornuftig 16-åring. Ikke la ham bruke deg. Det er mitt råd. Skummelt hvordan beskrivelsen av datteren din passer til meg også. Og mammaen min har også allerede begynt å ta affære i forhold til dette. Om han bruker meg, så finner jeg temmelig fort ut av det, for jeg har tenkt til å sette ned foten nå og gjøre det klart for han at jeg er ikke minibanken hans. Får rett og slett bare se hvor lenge forholdet holder når jeg ikke lenger kaster penger på han. 1
MrJohn Skrevet 8. januar 2012 #11 Skrevet 8. januar 2012 Nei, akkurat det jeg kan tenke meg. Jeg har ikke bedt om gaver i det hele tatt. Men, er det ikke forskjell på en "digger" og en som bruker meg for penger? TS Slik jeg ser det er en "digger" en som bevisst utnytter andre for egen vinning. Som oftest økonomisk, og uten å gi noe tilbake. Det blir vel det samme som en som bruker deg for penger? Om jeg hadde vært i starten av tjueåra og spurt min kjæreste på 16 om en gave til flere tusen hadde jeg rett å blitt flau over meg selv. Uansett om hun var dattera til en bankdirektør. 3
MrJohn Skrevet 8. januar 2012 #12 Skrevet 8. januar 2012 På en annen side så kan du jo rett og slett være sammen med en som ikke vet bedre.. Han skjønner kanskje ikke hvor mye han egentlig spør om? Men om det er tilfelle, så er vel det en like stor grunn til bekymring..
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #13 Skrevet 8. januar 2012 Slik jeg ser det er en "digger" en som bevisst utnytter andre for egen vinning. Som oftest økonomisk, og uten å gi noe tilbake. Det blir vel det samme som en som bruker deg for penger? Om jeg hadde vært i starten av tjueåra og spurt min kjæreste på 16 om en gave til flere tusen hadde jeg rett å blitt flau over meg selv. Uansett om hun var dattera til en bankdirektør. Æsj, hvordan er det jeg skal gå frem, da? Han er bortreist på jobb akkurat nå og er ikke hjemme før om 2 uker. Jeg kan ikke bare dumpe han tvert, når jeg er så forelsket som jeg er..? Altså.. Jeg har innsett problemet og kanskje det faktumet at han utnytter meg, men forelskelsen er jo der. Og der er jo så mange ting som tyder på at han også er forelsket i meg, og at han ikke utnytter meg.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #14 Skrevet 8. januar 2012 På en annen side så kan du jo rett og slett være sammen med en som ikke vet bedre.. Han skjønner kanskje ikke hvor mye han egentlig spør om? Men om det er tilfelle, så er vel det en like stor grunn til bekymring.. Sant nok, han har flere ganger nevnt at han har veldig dårlig samvittighet, og han har nevnt at han skal "skjemme meg bort" når han kommer hjem og har fått lønningen sin.
Gjest Gjest Skrevet 8. januar 2012 #15 Skrevet 8. januar 2012 Skummelt hvordan beskrivelsen av datteren din passer til meg også. Og mammaen min har også allerede begynt å ta affære i forhold til dette. Om han bruker meg, så finner jeg temmelig fort ut av det, for jeg har tenkt til å sette ned foten nå og gjøre det klart for han at jeg er ikke minibanken hans. Får rett og slett bare se hvor lenge forholdet holder når jeg ikke lenger kaster penger på han. Gjest igjen, her. Ja, sett ned foten! Jeg tror ikke han der kommer til å gjøre deg noe lykkelig, hverken nå, eller på sikt. Syns det er et utrolig lite tiltalende trekk ved en som faktisk er 22 år, å holde på sånn med deg, på 16. Kjære deg, du skal ikke ha sånne bekymringer allerede nå! Du skal nyte livet og spenningen, ikke måtte slepe på en sånn en. Du virker nesten litt for voksen allerede du. Hør på den indre stemmen din, som helt tydelig har begynt å prate til deg, og hør på mamman. 2
Gjest Apophis Skrevet 8. januar 2012 #16 Skrevet 8. januar 2012 Slutt å gi han dyre gaver, ikkje betal ting for han, ikkje lån han penger, la han betale for diverse han trenger/vil ha selv (mat, etc). Hans økonomi er hans problem, han må få styring på den selv. Selv om han ønsker seg noe dyrt, så må du ikkje kjøpe det til han. Finn noe fint og billig om du velger å gi han noe. Ikkje ha dårlig samvittighet for det. 5
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #17 Skrevet 8. januar 2012 Gjest igjen, her. Ja, sett ned foten! Jeg tror ikke han der kommer til å gjøre deg noe lykkelig, hverken nå, eller på sikt. Syns det er et utrolig lite tiltalende trekk ved en som faktisk er 22 år, å holde på sånn med deg, på 16. Kjære deg, du skal ikke ha sånne bekymringer allerede nå! Du skal nyte livet og spenningen, ikke måtte slepe på en sånn en. Du virker nesten litt for voksen allerede du. Hør på den indre stemmen din, som helt tydelig har begynt å prate til deg, og hør på mamman. Sant det du sier egentlig. Jeg skal nok sette ned foten og høre litt på de andre rundt meg, og få orden på dette. Tusen takk for svar.
pantertante Skrevet 8. januar 2012 #18 Skrevet 8. januar 2012 Jeg må bare bite i det sure eplet og spørre andre mennesker om råd. Jeg har virkelig begynt å tvile på kjæresten min. Så kysset, koset og klinte vi i flere kvelder, så sex. Etterhvert spurte jeg han om hva det var mellom oss, om det bare er flørt eller forhold. Han ville at vi skulle være i et forhold. Jeg sendte forespørsel om dette på Facebook, men han godtok aldri, så jeg fjernet det. MEN: Han har slitt en del økonomisk. Ikke en del, men veldig. Noe som endte med at jeg måtte låne han penger hele tiden, betale maten vi spiser og alt annet. Jeg har brukt kanskje over 5000,- på han, og jeg er student og tjener ikke godt nok til at jeg kan forsørge to personer. I tillegg, før vi ble sammen, så var han veldig mye alene og hadde ikke fått seg noe på en lang stund. Så har det seg slik at jeg også er det man kaller en "rikmannsdatter". Nei, det er ikke noe jeg sier selv, men mamma påstår at jeg er det, så da er jeg vell det.. Pappa tjener godt og har en jobb der han har veldig høy status. Kjæresten min ønsker seg hele tiden dyre gaver og det er alltid jeg som må betale. I november og desember fikk jeg seriøse pengeproblemer på grunn av dette også.. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem...? Han har endelig kommet seg ut i jobb og håper at han får orden på økonomien sin da. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker ikke å dumpe han, langt ifra, men det er heller ikke et problem jeg ønsker å ta opp med han heller. Eller jo, jeg må selvfølgelig fortelle at jeg må begrense hvor mye penger jeg kan bruke på han! Jeg er forresten 16 år og han er en del år eldre enn meg (ikke hårreisende aldersforskjell, jeg lover). Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg skriver dette, men jeg er paranoid av meg og er redd for å bli brukt på grunn av penger, ettersom alle tror at JEG driter penger, når det egentlig er min far som gjør det.. Og jeg går jo ikke akkurat å spør pappa om et par 100 lapper hver eneste dag. Jeg lever på mine egne tjente penger + stipend, pluss litt lommepenger engang i blant... Julegaven jeg gav han kostet 3000,-. Hos han FIKK jeg noe han eide. Med andre ord, det kostet egentlig ikke noe. Gaven han ønsker seg til bursdagen koster også 3000,-. Jeg har 5000,- til rådighet i måneden, og det skal jeg bruke på mat, klær, skolesaker osv i tillegg. Og forholdet vårt er jo ganske ferskt.. Sååå... Noen råd? Tips? Meninger? Jeg tror du vet svaret på det du lurer på, Ts. For meg er det tydelig at han utnytter deg på flere måter og du bør kvitte deg med fyren. Du er bare seksten år og skal konsentrere deg om utdannelse, kose deg med venner, fritidsinteresser og kanskje en og annen forelskelse i gutter på din egen alder.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2012 #19 Skrevet 8. januar 2012 Slutt å gi han dyre gaver, ikkje betal ting for han, ikkje lån han penger, la han betale for diverse han trenger/vil ha selv (mat, etc). Hans økonomi er hans problem, han må få styring på den selv. Selv om han ønsker seg noe dyrt, så må du ikkje kjøpe det til han. Finn noe fint og billig om du velger å gi han noe. Ikkje ha dårlig samvittighet for det. Greit! Er akkurat slik jeg har tenkt å gå frem også. Han skal heller få en fin bursdagsgave, men jeg har faen ikke tenkt å overstige 1000,- for å si det slik, når jeg allerede har punget ut med flere 1000,- på så kort tid.
Gjest badeand1 Skrevet 8. januar 2012 #20 Skrevet 8. januar 2012 Greit! Er akkurat slik jeg har tenkt å gå frem også. Han skal heller få en fin bursdagsgave, men jeg har faen ikke tenkt å overstige 1000,- for å si det slik, når jeg allerede har punget ut med flere 1000,- på så kort tid. Syns ikke du skal overstige 200 engang jeg. 6
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå