Bekymringsmelding til barnevern

[AnonymBruker]

Hei, damer!

Jeg lurer litt på hvordan dette med å sende bekymringsmelding til barnevern fungerer?

Er det sånn at når barnevernet mottar en melding så henter de inn opplysninger rundt saken og ringer så til mor/far og forteller at de har fått inn en bekymringsmelding?

Hva skal til for at det igangsettes tiltak? Vet om en mor som er nokså ustabil i psyken og dette går utover barnet som har påvirket det i så stor grad at det allerede er et nervøst, tilbaketrukken men samtidig et barn som fort får voldsomme raseriutbrudd, i en alder av bare 2 år.

Mor kommer fra en alkoholisert familie og far er foreløpig ute av bildet da mor nekter ham samvær. Samværsordnigen er svært ustabil og det er advokater og sakkyndige inne i bildet.

Mor gir barnet alt av klær og mat, men kostholdet er svært begrenset. Det går i brød med smør og potetmos og pølse til middag for det er visstnok det "eneste" barnet og mor vil ha..

Mor tolerer heller ikke NOEN annen måte å oppdra barnet på enn hennes egen, og gud ta vare på den som våger å gjøre noe annet enn det mor har sagt. Hun er svært vanskelig å forholde seg til.

Hva gjør man? Er dette noe barnevernet bør få vite om? Hva kan de i så tilfelle gjøre for å bedre oppvekstsituasjonen til det lille barnet?

[Bella21]

Syns ikke det hørtes så alvorlig ut jeg, syns det er mer alvorlig at du går rundt og leker moralpoliti

[AnonymBruker]

Syns ikke det hørtes så alvorlig ut jeg, syns det er mer alvorlig at du går rundt og leker moralpoliti

Det spiller jo ingen rolle hva du synes, i og for seg. Det er opp til barnevernet å vurdere. Dersom de vurderer at innholdet i bekymringsmeldingen er alvorlig nok vil de starte undersøkelsessak, som starter med at foreldrene informeres. Hvis ikke skjer det ikke noe mer. Poenget er at det ikke er den som melder som avgjør dette. Er man bekymret sender man en melding.

[Kontormus]

Hva slags sakkyndige er involvert fra før?

[Gabler]

Det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite. Hvis barnevernet finner ut at barnet ikke har det bra der, bør jo barnet flyttes. Jeg synes så absolutt du skal varsle, og det har ingenting å gjøre med å være "moralpoliti" som en person skriver her over.

[Gjest Trulte]

Er mor psykisk ustabil, og du ser at det går ut over ungen, så er dette en grunn til å sende bekymringsmelding. Da kan ting bli undersøkt; og det er greit å undersøke om barnet har det bra, ikke sant? Barnehagen og mor må da i møte med barnevernet, og saker og ting blir belyst. Synes det er bra at folk bryr seg, og gjør noe, når de mistenker at alt ikke er som det bør. Er nok mange barn som hadde ønsket at noen hadde brydd seg, og som får det bedre hvis noen bryr seg.

Dette betyr ikke at barnet blir tatt fra moren, men at moren kan få hjelp hvis det er noe hun sliter med. Og at familien får oppfølging. Barnevernet ønsker jo at barnet skal bo hos familien sin, men vil hjelpe hvis de kan. Er nok mange foreldre som ikke ser det slik. De er livredde eller sinte hvis barnevernet blir koblet inn. De bør heller være glad for at de får hjelp, og samarbeide slik at familien får det bedre.

[GammelKaktus]

Syns ikke det hørtes så alvorlig ut jeg, syns det er mer alvorlig at du går rundt og leker moralpoliti

Helt enig!

[uten filter]

En toåring med raseriutbrudd som bare vil ha pølse og stappe?!

At mor kommer fra en alkoholisert familie gjør henne ikke til en dårlig mor. Det er mange med vonde oppvekster som blir bra foreldre. En mor som skal ha ting på SIN måte? Har du lest dagbøkene til førstegangsfødende og nybakte mødre her på forumet? Det er veldig etter skjema, alt skal følge en plan, men det er ikke noe uvanlig eller bekymringsverdig i det. Det er første barnet, de er redd for å gjøre noe feil.

Mor er svært vanskelig å forholde seg til. Virkelig... Du kjenner ikke tilfeldigvis barnefar, TS?

[Lillymin]

Du kan jo ringe barneverntjenesten og drøfte saken anonymt, så kan de gi deg tilbakemelding om du bør melde eller ikke.

Dersom du melder, så har barneverntjenesten en uke på seg for å vurdere om meldingen skal videre til undersøkelse, henlegges, eller henlegges med råd og veiledning.

Med mindre meldingen handler om bekymring knyttet til vold eller overgrep, så får foreldrene beskjed om at bvtj har mottatt en bekymringsmelding, og meldingen blir gjennomgått med foreldrene og de får kommentere den.

Videre bruker bvtj 3 mnd på å undersøke, av og til mer. Da henter de in informasjon fra instanser som familien er i kontakt med, har hjemmebesøk, samtaler med barna og observasjoner o.s.v. Så blir det konkludert med hva som skal skje videre. Om saken blir henlagt eller videre til tiltak.

Dersom mor er psykisk ustavil og at du ser at dette går ut over barnet så høres det bekymringsfullt ut, så du bør i hvertfall drøfte det anonymt med barneverntjenesten.

[Gjest Gjest]

Hvorfor nekter mor faren samvær?

[AnonymBruker]

Hei, damer!

Jeg lurer litt på hvordan dette med å sende bekymringsmelding til barnevern fungerer?

Er det sånn at når barnevernet mottar en melding så henter de inn opplysninger rundt saken og ringer så til mor/far og forteller at de har fått inn en bekymringsmelding?

Hva skal til for at det igangsettes tiltak? Vet om en mor som er nokså ustabil i psyken og dette går utover barnet som har påvirket det i så stor grad at det allerede er et nervøst, tilbaketrukken men samtidig et barn som fort får voldsomme raseriutbrudd, i en alder av bare 2 år.

Mor kommer fra en alkoholisert familie og far er foreløpig ute av bildet da mor nekter ham samvær. Samværsordnigen er svært ustabil og det er advokater og sakkyndige inne i bildet.

Mor gir barnet alt av klær og mat, men kostholdet er svært begrenset. Det går i brød med smør og potetmos og pølse til middag for det er visstnok det "eneste" barnet og mor vil ha..

Mor tolerer heller ikke NOEN annen måte å oppdra barnet på enn hennes egen, og gud ta vare på den som våger å gjøre noe annet enn det mor har sagt. Hun er svært vanskelig å forholde seg til.

Hva gjør man? Er dette noe barnevernet bør få vite om? Hva kan de i så tilfelle gjøre for å bedre oppvekstsituasjonen til det lille barnet?

Om du undersøker,så har barn,unge og voksne et elendig kosthold.

Ikke for at de er "dårlige" mennesker,men de kaller det tidsklemma.De slenger en grandiosa i ovnen,eller kojer en pose med suppe. Mange spiser ikke grønnsaker,mange spiser ikke frukt,mange spiser aldri hjemmelaget mat. Det skal vel mye til for å tvinge folk til å endre seg,eller skal man kontakte myndighetene med slike bekymringer på andres vegne?

En 2 åring med raseriutbrudd? Jøss...så vanlig.

Les på nett og trassalder.Oppsøk andre med småbarn.

At du kommer fra et alkoholisert hjem,skal det ødelegge fremtiden til folk? kjenner flere som kommer fra slike hjem,men kjenner ingen som har brukt det mot de. Det er et argument som du ikke kan bruke til barnevernet,og som barnevernet ikke kan bruke mot den det gjelder.

Det er mange barn som ikke har samvær medfar av ulike grunner. noen ganger er det mor som nekter,enten med god grunn,eller pga hevn. Dette er saker som ikke barnevernet løser,men rettsapparatet.

Ustabil psyke? Er du helsepersonell? Er du det,så har du pikt til deg å melde fra om det er fare for liv.(også barn)

Om du ikke er i helsevesnet,så hva bygger du det på?

Er mor sliten? Hvem mødre er ikke det i perioder? For folk som kjenner de,kan de se forandring,men det er mere alvorlig om du kaller det USTABIL.

Er du sliten,kansje deprimert,så tolererer du mindre av andre. At hun ikke aksepterer annen måte å oppdra barnet på...selvflgelig vet mor best for barnet sitt. Hun vil det beste,og prøver det beste,så innblanding er ikke alltid populært. Det ser mor senere i livet,at de andre hadde litt rett.Du kan jo lese tråder her inne om hvor sint mødre er på svigermor og andre i fam. for at de vil blande seg inn i oppdragelsen.

Så hva har du igjen? Ganske så normal fru Hvermansen. Jeg sier det, lykke til

[AnonymBruker]

Hvor godt kjenner du denne moren egentlig? Vet du hvorfor hun nekter far samvær eller om hun faktisk gjør det? Eller kjenner du tilfeldigvis barnefaren som har fortalt deg alt dette? Når kom denne sakkyndige inni bildet?

Hvis det er en sakkyndig som har vurdert omsorgsevnen, så vil jeg anta at hun enten har vært på undersøking av bv, ELLER det er fordi far prøver å overta omsorgen for barnet. Men uansett så tror jeg den sakkyndige ville ha meldt henne til bv med en gang hvis det var noe å bekymre seg for..

Er du bekymret så er du bekymret og da sender du bekymringsmelding. Men hvis informasjonen kommer fra en sint barnefar som er bitter etter et brudd og gjør alt for å få hovedomsorgen og er sur fordi den sakkyndige ikke støttet han så ville jeg tatt det han sa med en klype salt.. Har hørt en slik bf'er som prøver å innbilde folk at barnemoren driver med rus og at den sakkyndige måtte være helt blåst fordi han ikke så det og mente hun var god mor, støttet barnemoren istede for han..

[AnonymBruker]

Hvor godt kjenner du denne moren egentlig? Vet du hvorfor hun nekter far samvær eller om hun faktisk gjør det? Eller kjenner du tilfeldigvis barnefaren som har fortalt deg alt dette? Når kom denne sakkyndige inni bildet?

Hvis det er en sakkyndig som har vurdert omsorgsevnen, så vil jeg anta at hun enten har vært på undersøking av bv, ELLER det er fordi far prøver å overta omsorgen for barnet. Men uansett så tror jeg den sakkyndige ville ha meldt henne til bv med en gang hvis det var noe å bekymre seg for..

Er du bekymret så er du bekymret og da sender du bekymringsmelding. Men hvis informasjonen kommer fra en sint barnefar som er bitter etter et brudd og gjør alt for å få hovedomsorgen og er sur fordi den sakkyndige ikke støttet han så ville jeg tatt det han sa med en klype salt.. Har hørt en slik bf'er som prøver å innbilde folk at barnemoren driver med rus og at den sakkyndige måtte være helt blåst fordi han ikke så det og mente hun var god mor, støttet barnemoren istede for han..

Og jeg kjenner en. Altfor godt. Og jeg kan ikke dy meg for å fortelle at han spant sin historie ut fra at jeg var så ubetenksom at jeg tok ut penger i minibank i nærheten av der hvor de solgte narkotika.

[AnonymBruker]

Synes det er skummelt hvis det er folk på forum sine meninger som skal avgjøre om man melder fra til barnevernet eller ikke. Folk her har ingen forutsetninger for å vite hvordan situasjonen egentlig her. Det er opp til barnevernet å avgjøre om det bør settes igang tiltak eller ikke. Dersom du er bekymret så melder du ifra.

[AnonymBruker]

Synes det er skummelt hvis det er folk på forum sine meninger som skal avgjøre om man melder fra til barnevernet eller ikke. Folk her har ingen forutsetninger for å vite hvordan situasjonen egentlig her. Det er opp til barnevernet å avgjøre om det bør settes igang tiltak eller ikke. Dersom du er bekymret så melder du ifra.

Hvis situasjonen var prekær,ts har ansvar,så hadde han drite i om hvilken måte det blir behandlet på. Siden han skriver så mye om personen det gjelder,så har han sett myeog tydeligvis kjenner henne. Da sitter han ikke her inne å lurer....da kontakter han bv. Oppgir sitt navn,forteller hvor ille barn og mor har det.

[AnonymBruker]

Her mener jeg at enkelte elsker å leke moralpoliti og så kommer barnevernet som vil også leke moralpoliti og blåser opp ikke-saker. Sånn blir gode familier ødelagt.

[AnonymBruker]

Er det sånn at når barnevernet mottar en melding så henter de inn opplysninger rundt saken og ringer så til mor/far og forteller at de har fått inn en bekymringsmelding?

SVAR:

Når barneverntjenesten mottar en melding, informerer de den personen som har forsørgeransvaret om at det er kommet inn en bekymringsmelding vdr. barnet/barna.

Omsorgspersonen blir da innkalt til et møte på barneverntjenestens kontor.

Hva skal til for at det igangsettes tiltak?

SVAR:

Tiltak er et vidt begrep og for å få svart best mulig på et så generelt spm – henviser jeg bare videre til BVL § 4 – 4 som omfatter hjelpetiltak.

Vet om en mor som er nokså ustabil i psyken og dette går utover barnet som har påvirket det i så stor grad at det allerede er et nervøst, tilbaketrukken men samtidig et barn som fort får voldsomme raseriutbrudd, i en alder av bare 2 år. 

SVAR:

Hvis du melder til barneverntjenesten vil du trolig bli spurt om hvem du er – hvilken relasjon du har til de saken gjelder, samt hva du legger i 'nokså ustabil psyke', ' går utover barnet ' ol.

Mor kommer fra en alkoholisert familie og far er foreløpig ute av bildet da mor nekter ham samvær.

SVAR:

Mors nettverk vil kunne bli vurdert som en risikofaktor mtp. hennes omsorgsevne.

Samværsordnigen er svært ustabil og det er advokater og sakkyndige inne i bildet. 

SVAR:

Irrelevant for mors omsorgsevne. Og dette vil neppe være barneverntjenestens oppgaver å løse opp i.

Dette er mer advokat-mat.

Mor gir barnet alt av klær og mat, men kostholdet er svært begrenset.

Det går i brød med smør og potetmos og pølse til middag for det er visstnok det "eneste" barnet og mor vil ha..

SVAR:

Uregelmessige måltider, feilernæring ol. Er grunn nok i seg selv til bekymring i enkelte tilfeller.

Mor tolerer heller ikke NOEN annen måte å oppdra barnet på enn hennes egen, og gud ta vare på den som våger å gjøre noe annet enn det mor har sagt. Hun er svært vanskelig å forholde seg til. 

SVAR:

Dette høres ut som en hver mor – og en hver Kvinneguiden bruker.

Hva gjør man?

Er dette noe barnevernet bør få vite om?

SVAR:

Du kan melde din bekymring for barnas omsorgssituasjon.

Gjør da rede for hvem du er, hvilken relasjon du har til barna

og hvilket tidsperspektiv du har sett dette i.

Hva kan de i så tilfelle gjøre for å bedre oppvekstsituasjonen til det lille barnet? 

SVAR:

Før barneverntjenesten iverksetter no eventuelle tiltak – må de ha åpnet for en undersøkelse.

Og for at de skal åpne for en undersøkelse – må de anse bekymringsmeldingen som alvorlig nok.

Hvilke tiltak som kan iverksettes kan du lese om i BVL kap 4.

[AnonymBruker]

Hei ts. raseriutbrudd hos små barn er vanlig, mange barn er også krense på mat, kjenner du denne moren godt nok? å komme fra slike hjem du beskriver trenger ikke å ha noe med mors omsorgsevne å gjøre.

Ta deg en samtale med henne du, så kan du konkludere vider, ikke ta det til debattforum og la hvem som helst avgjøre slikt,det er ikke etisk riktig.

[AnonymBruker]

Hei, damer!

Jeg lurer litt på hvordan dette med å sende bekymringsmelding til barnevern fungerer?

Er det sånn at når barnevernet mottar en melding så henter de inn opplysninger rundt saken og ringer så til mor/far og forteller at de har fått inn en bekymringsmelding?

Hva skal til for at det igangsettes tiltak? Vet om en mor som er nokså ustabil i psyken og dette går utover barnet som har påvirket det i så stor grad at det allerede er et nervøst, tilbaketrukken men samtidig et barn som fort får voldsomme raseriutbrudd, i en alder av bare 2 år.

Mor kommer fra en alkoholisert familie og far er foreløpig ute av bildet da mor nekter ham samvær. Samværsordnigen er svært ustabil og det er advokater og sakkyndige inne i bildet.

Mor gir barnet alt av klær og mat, men kostholdet er svært begrenset. Det går i brød med smør og potetmos og pølse til middag for det er visstnok det "eneste" barnet og mor vil ha..

Mor tolerer heller ikke NOEN annen måte å oppdra barnet på enn hennes egen, og gud ta vare på den som våger å gjøre noe annet enn det mor har sagt. Hun er svært vanskelig å forholde seg til.

Hva gjør man? Er dette noe barnevernet bør få vite om? Hva kan de i så tilfelle gjøre for å bedre oppvekstsituasjonen til det lille barnet?

Ärligt talat, är det DU som anser att hon är psykisk ostabil eller är det faktiskt en psykolog som har bekräftat det? Bara för att DU är oenig med hennes sätt gör det inte till fel sätt. När det gäller barnuppfostran så finns det många vägar att ta. Jag tycker absolut inte att det du skriver visar någon som helst grund till att ringa barnvernet. För att du ska ha rätt att utnyttja barnvernet så måste du i alla fall först faktiskt tänka till, ta lite avstånd från den här mamman och se hur du tänker LOGISKT när du inte har känslor med i bilden. Det verkar som att du just nu är irriterad på den här mamman och det påverkar hur du bedömmer situationen.

Är du själv mamma?

Barnehagen ringde till barnvernet på oss, deras anklagan var skrattrerande. Jag fick till ett möte med barnehagen efter väldigt mycket tjat till barnvernet (barnvernet ville inte göra något med saken). Det slutade med att två vuxna pedagogiska ledare satt och grät för vad de hade gjort och sa att de inte menade att anmäla, de ville bara få lite råd om hur de skulle kunnna kommunisera bättre med oss när det gällde att ta med sig ombytte etc.

Trots det så är det här någon som ALDRIG försvinner från barnvernets papper, inte ens när barnvernets saksbehandlare tyckte att barnehagen gjorde fel. Så tänk dig om, att bli stämplad som dålig mamma när man faktiskt INTE är det är extremt svårt.

MEN om det faktiskt är så att du tror att barnet lider pga mammans uppförande så kanske du borde ringa ändå... Du måste oavsett komma ihåg att det finns många olika personligheter bland barn, vårt barn är extremt glad, energisk medan vi har vänner med både lugna, trötta barn och barn som gråter nästan hela tiden...

[Lillymin]

Jeg gjentar meg selv litt jeg, Ring barneverntjenesten og drøft den anonymt, dvs at du ikke sier ditt navn og ikke sier barnet ellers mors navn. Så kan du få en tilbakemelding om du bør melde eller ikke.

Og det ikke slik at meldinger som barnevernet får aldri forsvinner. Med mindre de går videre til undersøkelse og tiltak så blir de makulert etter en 5 år. Dersom det blir vurdert til å være en sjikane melding, så blir den aldri registrert!