AnonymBruker Skrevet 6. januar 2012 #41 Skrevet 6. januar 2012 Jeg kan bare snakke for meg selv, men om det skal funke med sånn oppførsel fra hans side må jeg være på samme sted følelsesmessig som han. Hvis jeg er det minste usikker på mine følelser for han eller hva jeg vil blir jeg "skremt bort" av slik intens oppmerksomhet. En av de som var slik mot meg fikk jeg seriøse creepy-vibber fra, som noen her sa; ikke god! De andre har vært tvers gjennom supersnille. Tror ikke det er så enkelt å si hvilken type TS sin beundrer er bare ut fra beskrivelsen.... Interessant. Jeg tror ikke gutter og menn opplever det slik, men er langt mer tolerante og rause overfor dama hvis hun er mer intens og keen enn dem. Hvis det er ubalanse bør det være hun som er mest interessert, eller så er det kjapt game over.
Likevekt Skrevet 6. januar 2012 #42 Skrevet 6. januar 2012 (endret) Interessant. Jeg tror ikke gutter og menn opplever det slik, men er langt mer tolerante og rause overfor dama hvis hun er mer intens og keen enn dem. Hvis det er ubalanse bør det være hun som er mest interessert, eller så er det kjapt game over. Tja, jeg trenger også litt tid før forelskelsen kommer, og har fortsatt til gode å få et forhold til å fungere der hun har fremstått veldig interessert veldig tidlig. Det er vel kanskje den vanligste grunnen til at ting skjærer seg for meg, om jeg skal være ærlig. Jeg forelsker meg på en måte ikke i det ytre, men den indre, og det tar litt tid (selv om det varierer) for mange å røpe hvem de egentlig er. Ofte gjør det de først når de får bekreftet fra meg at jeg allerede er interessert. Dilemma. De som forelsker seg fort har også en tendens til å etterkomme for mye, og dette har ikke gunstig innvirkning på meg. Hvem er de egentlig, under all forelskelsen? Jeg er forsiktig ærlig, hun blir usikker, begge lider, og på en ikke fullt så vakker dag avsluttes det like brått som det startet. Det jeg har mest tro på er å starte som gode venner, og håpe på at det utvikler seg derfra. Evt. å selv være den som føler mest, for det kan jeg alltids kontrollere, og jeg lider mer av å forårsake andres lidelse enn av å lide selv... Endret 6. januar 2012 av Likevekt 1
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2012 #43 Skrevet 6. januar 2012 Jeg har også en slik "venn". har sagt at jeg kun vil være venner, men han vil jo mer. Han maser, og maser, og maser. Sender meldinger hver dag. Vil komme på besøk hele tiden (helst hver dag!), se film, spise sammen osv. osv. osv. Om jeg nevner noe er ødelagt eller jeg skulle hatt ditt eller datt e.l. skal han absolutt fikse det for meg eller kjøpe det for meg. Han vil ta meg med hit og dit. Jeg har sagt så mange ganger at jeg bare vil være venner. Tror jeg rett og slett må kutte han helt ut, for jeg orker ikke mer!
Gjest spavalica Skrevet 6. januar 2012 #44 Skrevet 6. januar 2012 Vi snakket sammen i går kveld...Han sa han skal prøve å,,skjerpe'' seg Ingen meldinger i dag
Becka Skrevet 6. januar 2012 #45 Skrevet 6. januar 2012 Ja, det virker nesten som kvinner blir mer imponert når man ikke gratulerer dem på bursdagen engang. Nei, feil feil. Vi blir ikke imponert, vi hater det, vi vil ikke ha det, men vi får det, nettopp pga at maange av oss er akkurat som TS. Fra alvor til alvor, jeg syntes jo han selvsagt er i overkant her. Å annonsere for hele FB, at han gleder seg til å treffe ts osv, er å dra den litt lang så tidlig!! Han er jo sikkert bare veeeldig forelsket. Men det går jo an å faktisk si i fra om slike ting.
Becka Skrevet 6. januar 2012 #46 Skrevet 6. januar 2012 Selvsagt har de en del av skylden selv også. Vi skal vite intuitivt hvordan akkurat HUN vil ha det. Selv om hun ikke helt vet det selv engang. Vi skal ikke gå for sent fram, da forbanner hun oss fordi hun blir usikker. Vi skal ikke gå for fort frem, for da virker vi desperate. Det er en knivegg vi menn balanserer på. De blir aldri fornøyde... Hallo, det er jo nettopp det, her er det ingen balanse! At all! Så da blir det litt feil å skylde henne. Det blir feil uansett etter min mening da. Ta på deg skylden for egen oppførsel!!
Gjest Bandit Skrevet 6. januar 2012 #47 Skrevet 6. januar 2012 Hallo, det er jo nettopp det, her er det ingen balanse! At all! Så da blir det litt feil å skylde henne. Det blir feil uansett etter min mening da. Ta på deg skylden for egen oppførsel!! Jeg antar du så blunker'n på slutten der?
Gjest Bandit Skrevet 6. januar 2012 #48 Skrevet 6. januar 2012 Vi snakket sammen i går kveld...Han sa han skal prøve å,,skjerpe'' seg Ingen meldinger i dag Snart dukker det vel opp et innlegg om hvorfor han aldri tar kontakt... 1
Gjest spavalica Skrevet 6. januar 2012 #49 Skrevet 6. januar 2012 Snart dukker det vel opp et innlegg om hvorfor han aldri tar kontakt... Neida Nå er han i gang igjen
Becka Skrevet 7. januar 2012 #50 Skrevet 7. januar 2012 Jeg antar du så blunker'n på slutten der? Er så vant med menn som blunker, så den ikke nei. Vel uansett, da var det til han andre som skrev det, så ikke noe blunke fjes der. ;)
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2012 #51 Skrevet 9. januar 2012 Har bestemt meg for å prøve...Han er så snill og god at det er helt utrolig!Vi har snakket sammen og han vet at jeg vil ta det rolig.Og jeg vet at han prøver å kontrollere seg,men nei det er ikke så lett...Han kjøper sånne små ting han vet jeg liker(sjokolader,blader,snop...)og henger posen på døren min.Jeg har møtt vennene hans,de visste alt om meg på forhånd..Han skjuler ikke følelsene sine og sier til alle at han er forelsket i meg.Føler meg så usikker,vet ikke hva skal jeg gjøre og er redd at jeg skal knuse hjerte hans TS Been there, done that! Jeg endte opp med å bli total kvalm av overdose sukkersøt kjærlighet. Det føltes som om jeg hadde spist 10 kg sukkerspinn, det ble rett og slett alt for mye. Men fordi han var "sååå god" så holdt jeg på han og såret han i månedsvis i stedet, før han gråtende slo opp med meg in the end. Happy ending??? PS. Ever since har jeg bare datet drittsekker....
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2012 #52 Skrevet 9. januar 2012 Easy come, easy go... Men kommunikasjon er nøkkelen her. Det kan jo "bare" hende at han er så kræsja på deg at han ikke greier å la være, og ikke skjønner at det blir for mye for deg. Forklar ham i detalj hvordan det er for deg, vær dønn ærlig. Si at du vil gi ting litt tid, og se hvordan det utvikler seg. At det er den eneste muligheten.
Steinar40 Skrevet 9. januar 2012 #53 Skrevet 9. januar 2012 Been there, done that! Jeg endte opp med å bli total kvalm av overdose sukkersøt kjærlighet. Det føltes som om jeg hadde spist 10 kg sukkerspinn, det ble rett og slett alt for mye. Men fordi han var "sååå god" så holdt jeg på han og såret han i månedsvis i stedet, før han gråtende slo opp med meg in the end. Happy ending??? PS. Ever since har jeg bare datet drittsekker.... Og du syns det er veldig smart å date drittsekker? Har du hørt om overreaksjon? Og den gyldne middelvei? 1
Gjest spavalica Skrevet 11. januar 2012 #54 Skrevet 11. januar 2012 Tror jeg er litt forelsket Han er verdens snilleste gutt og han gjør alt at jeg føler meg som en prinsesse Sønnen min liker han enda mer....
Becka Skrevet 12. januar 2012 #55 Skrevet 12. januar 2012 Og du syns det er veldig smart å date drittsekker? Har du hørt om overreaksjon? Og den gyldne middelvei? Finnes ikke så mange i mellom...
*Sinnataggen* Skrevet 12. januar 2012 #56 Skrevet 12. januar 2012 Tror jeg er litt forelsket Han er verdens snilleste gutt og han gjør alt at jeg føler meg som en prinsesse Sønnen min liker han enda mer.... synes du skal gi dette en sjanse jeg. har lest igjennom tre hele sider nå, og skal si folk er rask med å konkludere. håper du ikke ser på disse svarene som en fasit, men tar dem med deg som viktig info og baserer dette på egne følelser og hodet. 1
Steinar40 Skrevet 13. januar 2012 #57 Skrevet 13. januar 2012 Finnes ikke så mange i mellom... Joda, det finnes mange i mellom, men problemet er selvfølgelig at de fleste er opptatte.
Gjest KateW Skrevet 13. januar 2012 #58 Skrevet 13. januar 2012 Etter å ha opplevd en skikkelig stalker, som var sånn du beskrev i hovedinnlegget ditt. FIkk jeg helt panikk for menn som viste følelser. Etter å ha fått det på avstand, så har jeg skjønt at det er variasjoner av oppmerksomhet, noen oppmerksomhet er faktisk god, selv om den kan være intens. Da går det an å prate sammen og si at man trenger luft og alene-tid.
Cata Skrevet 13. januar 2012 #59 Skrevet 13. januar 2012 Joda, det finnes mange i mellom, men problemet er selvfølgelig at de fleste er opptatte. Og så må man nødvendigvis date litt og bli kjent før man finner ut om det er en drittsekk, stalker eller en normalt hyggelig mann man har med å gjøre.
Neket Skrevet 13. januar 2012 #60 Skrevet 13. januar 2012 Tror jeg er litt forelsket Han er verdens snilleste gutt og han gjør alt at jeg føler meg som en prinsesse Sønnen min liker han enda mer.... Så bra! Snakket du med ham om det?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå