Hvordan utartet julaften seg for deg?

[Linsi]

Vi skulle egentlig feiret julaften hos moren til sambo. To dager før jul skjedde det noe, som gjorde at vi ikke helt var på talefot når julaften kom. Det ble masse fram og tilbake. Vi kranglet egentlig alle sammen. Likevel var hun veldig oppsatt på at vi skulle komme til henne.

Vi gjorde ikke som hun ville, og dro til mine foreldre. Der hadde vi en veldig koselig julaften. God mat og fine gaver!

Fordi vi valgte å gjøre som vi gjorde, vil hun nesten ikke snakke med oss på grunn av dette. Så sånn er det...

[Rapitap]

Til Momo!

[Gjest Anonymous]

Vår julaften ble som forventet, og slik den har vært fra jeg kan huske: koselig og full av glede for store og små

Vi spiste middag hos mine foreldre, var på kirkegården og tente lys, og dro hjem til oss og pakket opp haugen med gaver

Alle var fornøyde og blide, jeg, min mann, mine foreldre og de 3 barna våre

Sender en god klem til alle, spesiellt de som ikke hadde en fin julaften :D

[momo]

Til Anafugia

Tusen takk for klemmen

her kommer en i retur

[Psst...]

Like koselig som alltid.

Nydelig mat (and som vanlig), hyggelig konversasjon rundt bordet, unger som hopper og spretter i alle retninger, juletregang for store og små, risgrøt med mandelgave, gaveutdeling til stor glede for de minste (og hvilke hauger ) Og endelig en rolig stund for de voksne mens barna lekte med gavene sine.

Jeg hadde det som plommen i egget. :klem2: :klem2: :klem2:

[Gjest Anonymous]

Har hatt et helt topp. Ribba var nydeli, svoren sprø :D Minien var kjempe fornøyd med alle julegaveve og det var jeg og sambo også. Når nissen kom, ropte minien at; det er jo papppa jo ,så nå er det slutt på nisse tror jeg :D

En stor til de som ikke ar hat det så bra.

Så går vi i gang med tredje og nest siste juleselskapet :D

[Gjest Anonymous]

Var som alle andre ganger. Stille og rolig, og med faren min som hadde handlet inn 18 pils og klarte å trøkke i seg 15 av dem. Men var ellers helt ok. Har isåfall ingenting å klage på.

[Gjest Anonymous]

Men hvem løp gråtende ut Anafugia? Du fikk jo dette koselige kjærlighetsbrevet!

[Gjest gjest1]

hmmm... sitter her og snavler i meg ribberester fra i går....

Julaften var den fredeligste og kosligste julaften jeg har hatt på mange år!!! meg, mine to jenter og kjæresten min!!!Knallgod mat, masse tid til gavene, jentene i seng, sofaen sammen min kjære og midnatssmesse på tvn. Perfekt!!!!

Flotte gaver, og ingen dårlig samvittighet selv om jeg har kuttet ut alt stresset meg gjester, gaver til folk jeg egentlig gir katta i, lite hjemmebakt og på ingen måte julerent og juleryddig hus.... dette har vært den beste jula jeg kan huske, og jeg er såååååå stolt over at i år har jeg ikke vært "flink" jente og gjort det jeg tror blir forventet av meg, men heller tatt meg tid til det jeg har lyst til!!!!!!!!!

[Flo*]

Min beste oppskrift for en vellykket julaften er å være ferdig med alle forberedelsene FØR julaften. Har mange dårlige minner om stress med tusen ting på julaftens formiddag. Når man endelig er ferdig er man så sliten at man minst av alt vil sitte å være hyggelig sammen med slekt og familie. Har forlengst funnet ut at middager foregår mye roligere når det ikke er besteforeldre i nærheten!

Slik var min julaften:

Sto opp til et ferdigpyntet julehus. Ungene satt å koste seg med julegodter som nissen hadde lagt i strømpen. Det eneste jeg hadde å gjøre på morgenen var å flette håret til jentungen, sette opp mitt eget hår, sminke meg og kle på meg finstasen. Litt før 11 dro vil til svigers for å innta julefrokost. Deilige rundstykker med all slags godt julepålegg og varm kakao, namnam. Var der noen timer før vi reiste til mine foreldre. Der ble det julegrøt (med mandel i til alle ungene). Så var den tid for første julegaveoppakking. Både vokne og barn fikk masse fint!

Ved 3 tiden var vi hjemme igjen for å sette pinnekjøttet på kok. Dro deretter i kirka kl 4 . Alltid koselig å høre fin musikk og juleevangeliget. Vel hjemme igjen var det akkurat tid for å sette potetene på kok. Etter middagen var det en times pause før vi dro til svigers for å åpne resten av julegavene. Jeg er heldig å ha veldig snille og gavmilde svigerforeldre så alle var strålende fornøyd for det de hadde fått. Resten av kvelden lekte ungene med sine nye leker og vi koste oss med kaker og kaffe ( og en cognac for den som ikke måtte være sjåfør.) Litt før midnatt var vi hjemme igjen. Mette og slitne stupte ungene i seng og jeg fikk med meg litt av midnattssmessen før vi gikk å la oss.

Alt i alt var dette en meget vellykket julaften for vår familie!

[Gjest Anonymous]

En klem til alle dere som hadde både krangler og ikke så god julaften.

Håper det order seg, og at det blir bedre neste gang.

Her i huset gikk det som forventet. Nydelig god mat, julenisse og en fredelig kveld.

[Gjest Popelka ulogget]

Jeg hadde en fin, men også litt trist julaften. Det koselige var 99% - gå i fullstappet kirke med pappa, se Askepott (den blir bare finere og finere - jeg hadde tårer i øynene da de red inn i solnedgangen), julemiddagen og gaveutdeling. Vi var i alderen 1 til 86 pr, og alle virket som de koste seg. Men rett etter kirken besøkte jeg foreldrene til en tidligere klassekamerat av meg som døde helt pluselig for noen år siden. Jeg har møtt foreldrene siden, men fikk dessverre ikke vært i begravelsen, så jeg har hatt litt dårlig samvittighet. Derfor tok jeg med meg en konfekteske og en et lite julebrev og ga til faren hans. Jeg kom så langt som å si at jeg tenkte på dem nå i julen - så kom tårene. Jeg ga ham en klem, han takket for at jeg hadde kommet, og så gikk jeg nesten hulkende til bilen der pappa ventet på meg. Det gikk liksom endelig opp for meg at min venn er borte. Håper ike jeg ødela julefeiringen for foreldrene hans...

[Gjest Brunhilde]

Jeg tror absolutt ikke du ødela julefeiringen for foreldrene! Jeg er temmelig sikker på at det du gjorde ga dem mye - jeg syns du var både raus og flink!

[Holly Hobbie]

Takk Brunhilde...det var mamma som sa "hadde du behøvd å gjøre det NÅ, da?" da jeg kom hjem - hun mente visst at det var unødvendig for min egen del, siden jeg ble litt lei meg etterpå. Jeg tror jo ikke at det hjalp noe på savnet av deres sønn, men jeg hadde ikke hatt anledning før(les: ikke hatt mot nok) til å besøke dem og kondolere. Nå er det ca. tre år siden han døde, men jeg vet at foreldrene fortsatt sørger (hvem ville ikke gjort det?). Mamma møtte moren hans på butikken rett før jul, de hadde begynt å snakke og så hadde hun begynt å gråte (moren hans, altså). Hun hadde nettopp vært på graven hans, og det ble for mye for henne. Denne julen har jeg hvertfall lært at man blir mer takknemlig for at man selv har alle sine nærmeste i live når man blir konfrontert med andres tap og sorg.