Dina_ snakker ut

[Dina_]

Jeg hadde egentlig aldri planlagt noen dagbok her, men jeg fant ikke noen annen plass å skrive om det som plager meg.

Det er juleaften i dag. Tid for glede og moro sammen med familien. Det er slik det skulle ha vært.

I stedet sitter jeg her alene og spiser twist. Har ikke juletre, julepynt og julemiddagen er kyllingdippers og chips.

Det banker på døra, det er en pakke til meg. Inni finner jeg et brev fra min mor. Hun skriver bl.a at jeg kan se på meg selv som ikke lenger velkommen hjem etter alt jeg har gjort (for de som husker det så var det jeg som startet tråden "når familien blir en byrde"). Hun slenger med en siste p.s; "forresten, din mormor sovnet stille inn i går. Det er ikke nødvendig at du møter opp i begravelsen". Jeg kan ikke fatte det. Jeg har funnet fram det eneste bildet jeg har av meg og min mormor som var meg så kjær.. Jeg kunne gitt alt for å gå tilbake til den dagen bildet ble tatt.

Det er kanskje ikke rett av meg å sitte her og synes synd på meg selv. Det finnes mange som sikkert har det verre enn meg..

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul, håper dere får en fin kveld sammen med familien.

Selv skal jeg gå ned i stuen, finne en flaske vin og en film og drikke meg full.

God jul.

[Tilde]

:trøste:

Nå har jeg ikke lest den tråden din,men synes ikke den kommentaren fra moren din var særlig fin uansett hva...

Håper kvelden din blir passe ok iallefall!

Klem Tilde

[Eplegrønn]

Kjære deg. Ønsker deg en fin kveld - ta vare på deg selv. :trøste: Vet heller ikke noe om hva som har skjedd, men en mor er en mor, og sånt er ikke lov å si.. Sender gode tanker

Klem fra Eplegrønn

[Dina_]

Sukk. Det er sant som de sier; Love hurts.

Av og til skulle jeg ønske at jeg var følelsesløs