Gjest SemperFi Skrevet 4. januar 2012 #21 Skrevet 4. januar 2012 (endret) Collier er ikke å anbefale som førstegangshund, de trenger også mye disiplin og mosjon. De er avlet opp for å gjete sauer og kan bli fort rastløse. Endret 4. januar 2012 av SemperFi
langbein86 Skrevet 4. januar 2012 #22 Skrevet 4. januar 2012 drit i hva folk sier, skaff deg hund hvis du vil det. folk er veldig fordomsfulle syntes jeg. ingen vet noe om deg og ditt liv.
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2012 #23 Skrevet 4. januar 2012 drit i hva folk sier, skaff deg hund hvis du vil det. folk er veldig fordomsfulle syntes jeg. ingen vet noe om deg og ditt liv. Men de kan noe om det å ha hund, og det kan ikke TS. Dermed er det ikke bare å skaffe seg hund, det er gjerne da man går på en smell.
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2012 #24 Skrevet 4. januar 2012 drit i hva folk sier, skaff deg hund hvis du vil det. folk er veldig fordomsfulle syntes jeg. ingen vet noe om deg og ditt liv. Du er kanskje ikke rett person til å uttale seg om hundebruk når du selv klager over dine egne hunder i en tråd her på forumet? Spesielt når probleme hundene dine har nettopp er et resultat av kunnskapsløshet ift. det å ha hund.
Gjest SemperFi Skrevet 5. januar 2012 #25 Skrevet 5. januar 2012 Du er kanskje ikke rett person til å uttale seg om hundebruk når du selv klager over dine egne hunder i en tråd her på forumet? Spesielt når probleme hundene dine har nettopp er et resultat av kunnskapsløshet ift. det å ha hund. Auch! 1
langbein86 Skrevet 5. januar 2012 #26 Skrevet 5. januar 2012 Du er kanskje ikke rett person til å uttale seg om hundebruk når du selv klager over dine egne hunder i en tråd her på forumet? Spesielt når probleme hundene dine har nettt opp er et resultat av kunnskapsløshet ift. det å ha hund. hehe.. hundene mine lider ingen nod selv om den ene ikke gar bra i band. har god kunnskap om hund jeg, men det gar vel ann a fa tips og rad fra andre forde? det jeg spurte om i en annen traad var om hunder arver darlige vaner fra andre hunder de gaar med. har kunnskap om hund selv om jeg lurte paa dette. har en hund her i norge ogsa som er sa lydig at jeg ikke engang trenger aa ha henne i band. ikke sa lett a faa trent paa ting nar jeg ser dem 2 ganger i aaret, det betyr ikke at jeg ikke elsker dem og sorger for at de faar alt de trenger av mat stell og kos. ble litt oppgitt over at alle kastet seg over ts aa naermest haanet henne for at hun ville skaffe seg hund, derav min litt krasse kommentar. jeg vet hvordan det er naar folk bare er negative til det man har lyst til og foler at man kan faa til her i livet. syntes bare ikke man skal domme noen utifra ett sporsmaal paa ett forum, stakkars jente, hun ble ganske lei seg, og det med grunn syntes jeg. hun er mor og tydeligvis ansvarsfull og oppegaaende siden hun ville lufte tanken paa ett forum, og bare det syntes jeg viser at hun vet hva det innebaerer aa ha hund. kjenner flere som har baade hund og barn uten noen problemer overhodet. beklager hvis noen ble stott av min kommentar.
BellaRose Skrevet 5. januar 2012 Forfatter #27 Skrevet 5. januar 2012 Håper du planlegger, setter deg godt inn i hvordan hunden er,hvordan du skal oppdra den, ha tid til den med tanke på tre unger i hus, kjøper utstyr og har pengene klare når du tar det som det kommer. Selvfølgelig må man jo planlegge, men uansett hvor mye en planlegger så kan ting bli helt annerledes. Men den økonomiske delen er jo greit å ha klar.
BellaRose Skrevet 5. januar 2012 Forfatter #28 Skrevet 5. januar 2012 Collier er ikke å anbefale som førstegangshund, de trenger også mye disiplin og mosjon. De er avlet opp for å gjete sauer og kan bli fort rastløse. Ok, takk for den informasjonen:) Det skal jeg ta med meg videre.
BellaRose Skrevet 5. januar 2012 Forfatter #29 Skrevet 5. januar 2012 hehe.. hundene mine lider ingen nod selv om den ene ikke gar bra i band. har god kunnskap om hund jeg, men det gar vel ann a fa tips og rad fra andre forde? det jeg spurte om i en annen traad var om hunder arver darlige vaner fra andre hunder de gaar med. har kunnskap om hund selv om jeg lurte paa dette. har en hund her i norge ogsa som er sa lydig at jeg ikke engang trenger aa ha henne i band. ikke sa lett a faa trent paa ting nar jeg ser dem 2 ganger i aaret, det betyr ikke at jeg ikke elsker dem og sorger for at de faar alt de trenger av mat stell og kos. ble litt oppgitt over at alle kastet seg over ts aa naermest haanet henne for at hun ville skaffe seg hund, derav min litt krasse kommentar. jeg vet hvordan det er naar folk bare er negative til det man har lyst til og foler at man kan faa til her i livet. syntes bare ikke man skal domme noen utifra ett sporsmaal paa ett forum, stakkars jente, hun ble ganske lei seg, og det med grunn syntes jeg. hun er mor og tydeligvis ansvarsfull og oppegaaende siden hun ville lufte tanken paa ett forum, og bare det syntes jeg viser at hun vet hva det innebaerer aa ha hund. kjenner flere som har baade hund og barn uten noen problemer overhodet. beklager hvis noen ble stott av min kommentar. Men jeg skjønner dere andre godt også, det var bare måten dere sa ting på som blåste meg litt av banen..
theaab Skrevet 5. januar 2012 #30 Skrevet 5. januar 2012 Du bør nok spørre på Hundesonen, du får mer fornuftige svar der tenker jeg. Uansett, jeg har en Sheltie, og de er utmerket førstegangshunder de - men samtidig så vil jeg anbefale att du venter til barna er blitt litt eldre.
BellaRose Skrevet 5. januar 2012 Forfatter #31 Skrevet 5. januar 2012 Du bør nok spørre på Hundesonen, du får mer fornuftige svar der tenker jeg. Uansett, jeg har en Sheltie, og de er utmerket førstegangshunder de - men samtidig så vil jeg anbefale att du venter til barna er blitt litt eldre. Så fint:) Men hvordan er det med pelsstell på de? Røyter de mer enn normalt? Kommer nok til å vente en stund ja.
theaab Skrevet 5. januar 2012 #32 Skrevet 5. januar 2012 Så fint:) Men hvordan er det med pelsstell på de? Røyter de mer enn normalt? Kommer nok til å vente en stund ja. Spørs nok hva du anser som normalt. Min røyter en del ja, men ikke noe ekstremt. Generelt er Shetland Sheepdog (sheltie)'er temmelig "myke" og forsiktige av seg. Sheltier ble tidligere brukt som gjeterhunder, og noe av det instinktet har de ennå, så de holder seg gjerne i nærheten og vil være med og få med seg alt. De er liten av størrelse, så sånn sett er det veldig lett å få til også Og de er ikke hunder som liker å stå i hundegård lenge av gangen. Min tispe kan tusle løs og holde seg i nærheten både på turer og hjemme. De er generelt reserverte ovenfor fremmede, men de skal ikke være nervøse/redde. Ellers er de veldig lettlærte, og krever ikke allverdens mosjon. Legg merke til krever!! Det vil ikke si att de ikke kan være med på timeslange fjellturer - for de kan de nemlig! Jenta mi har vært med på 6-timerslange dagsturer på fjellet og hun storkoser seg. Samtidig går hun slettes ikke på veggen om jeg er syk og det blir noen rolige dager med minimalt med tur (egentlig bare små tisseturer). Hun er veldig rolig inne, legger seg og sover hvis det ikke skjer noe spennende på kjøkkenet da - hun er ekstremt matglad! Sheltier blir ofte anbefalt som førstegangshund, og slik jeg har erfart rasen er jeg helt enig
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2012 #33 Skrevet 5. januar 2012 Er enig med de fleste her som fraråder deg å få hund. Jeg tenkte akkurat som deg, TS, for ikke lenge siden dagdrømte jeg om hvor bra livet ville vært om jeg bare fikk en søt liten hund. Og jeg lukket ørene for de som frarådet meg det. Så anskaffet jeg meg altså en hund, og allerede første minuttene jeg hadde hunden i hus, så satt den seg på gulvet og tissa og bæsja. Idet jeg hadde tørket det opp igjen og vaska, der satt han seg jamenn ned en gang til og gjorde fra seg. Følgende netter så var hunden ganske grei de første nattetimene, men rundt 4-5 tida om morgenen så ble han hyperaktiv, gikk amok i stua og beit i stykker tv-benken og ledninger til lamper, internett. Jeg ble irritert over å ikke få mer søvn den natta, og gikk da ut med hunden klokka seks om morgenen. Jeg husker jeg bare tenkte "dette blir helt feil". Altså hver eneste morgen får man ikke tid til å kle ordentlig på seg engang, før man må løpe ut med hunden så den får gjort fra seg. Og når man kommer inn igjen, ja da går det en time så setter den seg ned på gulvet og gjør fra seg igjen. Det er meget frustrerende å oppdra valper. I tillegg følger de etter deg hele tiden, tror at hver gang man går på kjøkkenet at det er mat til dem. Sitter man og spiser, tigger de forever. Etter noen måneder orka jeg ikke mer. Følte jeg ikke gjorde annet enn å ha på og av jakker og sko for å gå ut med den, og si "nei" 100 ganger i løpet av dagen når han beit på sko, ledninger, sofaen. I tillegg da til å bli vekket flere ganger i løpet av natta. Ikke kan man reise noe sted heller, uten å ha noen som kan passe hunden. Og ja dette med utgifter til dyrlege kan komme raskere enn man ofte tror. Kjenner flere som har opplevd at hunden sin har blitt bitt av andre hunder på luftetur. Må hunden opereres koster det flere tusen kroner. Man kan ha forsikring på hunden, men det koster jo også flere hundre kroner hver måned. Den drømmen om å ha hund, innser jeg nå bare var et psykologisk behov for noe annet. Det har ingenting med hunden å gjøre. Hilsen en som aldri kommer til å anskaffe seg hund igjen.
EliseK Skrevet 5. januar 2012 #34 Skrevet 5. januar 2012 Utgangspunktet du beskriver så vil jeg først fraråde deg en valp for øyeblikket. Men vi kjenner jo ikke deg over hodet, for alt vi vet så har du gode tanker om hundehold, men at du formulerer deg en smule dårlig. Det finnes mange gode eksempler på små barn og valper, men dette er foreldre som har satt seg ikke i det og ha hund kraftig. siljemilf.blogg.no f.eks de har hatt en schæfervalp med små barn og det gikk kjempefint. Samme par har for øyeblikket en liten pommevalp (som i utgangspunktet ikke er en småbarnshund pga. størrelsen) men dette ser også ut til å gå kjempebra. Det er fordi de er konsekvente med tanke på hvordan barna håndterer valpen (får ikke dra i halen og være brå med valpen, og må respektere hvilestunder og matstunder)Men igjen dette forutsetter at du vet hva du driver med. Du kan jo starte med å kontakte med å kontakte en kennel, kanskje du får låne en hund derfra og se hvordan barna reagerer? Sheltie synes jeg forøvrig hørtes ut som en relativt god ide om du er streng med barna. Kontakt kennel og møt rasen, menneskene og få gode råd. Ta deg god tid! Hadde jeg vært deg hadde jeg ventet ihvertfall til minsten er rundt sitt tredje år, for på dette tidspunktet har ungen lært seg at nei betyr nei (forhåpentligvis) Dessuten har ikke en treåring like stort behov for å gripe og ta som en 1-2 åring. Lykke til!
kissmequick Skrevet 5. januar 2012 #35 Skrevet 5. januar 2012 Kun til argumentet å aldri velge en hund etter utseende.. Selvfølgelig må man se på egenskaper og oppdrett, men hallo? Jeg hadde for eksempel aldri valgt collie, jeg liker collier, jeg liker mange av egenskapene, men jeg velger den bort fordi jeg ikke liker så spisse ansikter, og den typen pels. Jeg velger hund etter utseende. Jeg ser på hunder, finner de jeg synes er pene, leser meg opp om dem, og så velger bort (som regel) men jeg er ganske kresen^-^ Nå synes jeg jo omtrent alle hunder er pene da, så leser med andre ord om fryktelig mange..
Gjest badeand1 Skrevet 5. januar 2012 #36 Skrevet 5. januar 2012 Er enig med de fleste her som fraråder deg å få hund. Jeg tenkte akkurat som deg, TS, for ikke lenge siden dagdrømte jeg om hvor bra livet ville vært om jeg bare fikk en søt liten hund. Og jeg lukket ørene for de som frarådet meg det. Så anskaffet jeg meg altså en hund, og allerede første minuttene jeg hadde hunden i hus, så satt den seg på gulvet og tissa og bæsja. Idet jeg hadde tørket det opp igjen og vaska, der satt han seg jamenn ned en gang til og gjorde fra seg. Følgende netter så var hunden ganske grei de første nattetimene, men rundt 4-5 tida om morgenen så ble han hyperaktiv, gikk amok i stua og beit i stykker tv-benken og ledninger til lamper, internett. Jeg ble irritert over å ikke få mer søvn den natta, og gikk da ut med hunden klokka seks om morgenen. Jeg husker jeg bare tenkte "dette blir helt feil". Altså hver eneste morgen får man ikke tid til å kle ordentlig på seg engang, før man må løpe ut med hunden så den får gjort fra seg. Og når man kommer inn igjen, ja da går det en time så setter den seg ned på gulvet og gjør fra seg igjen. Det er meget frustrerende å oppdra valper. I tillegg følger de etter deg hele tiden, tror at hver gang man går på kjøkkenet at det er mat til dem. Sitter man og spiser, tigger de forever. Etter noen måneder orka jeg ikke mer. Følte jeg ikke gjorde annet enn å ha på og av jakker og sko for å gå ut med den, og si "nei" 100 ganger i løpet av dagen når han beit på sko, ledninger, sofaen. I tillegg da til å bli vekket flere ganger i løpet av natta. Ikke kan man reise noe sted heller, uten å ha noen som kan passe hunden. Og ja dette med utgifter til dyrlege kan komme raskere enn man ofte tror. Kjenner flere som har opplevd at hunden sin har blitt bitt av andre hunder på luftetur. Må hunden opereres koster det flere tusen kroner. Man kan ha forsikring på hunden, men det koster jo også flere hundre kroner hver måned. Den drømmen om å ha hund, innser jeg nå bare var et psykologisk behov for noe annet. Det har ingenting med hunden å gjøre. Hilsen en som aldri kommer til å anskaffe seg hund igjen. Ga du den bort?
Gjest Skrevet 5. januar 2012 #37 Skrevet 5. januar 2012 Å skaffe seg hund er ikke noe man burde gjøre på spontanitet, men jeg ville ventet en god stund, nettopp fordi en del kenneler er skeptiske til å selge hund til folk med små barn fordi de nettopp vet hvor mye en valp krever. De fire første ukene jeg hadde valpen min hjemme gikk så og si konstant til han. Ut og inn for å tisse, leke, ta pustepauser selv når han endelig sov, tørke opp etter han (tissematter er elsk), lære han manerer, lære å gå pent i bånd og forferdelig mye annet. Jeg gikk på valpekurs med han når han var 5 måneder, det var ALT for sent følte jeg for mye av det som ble lært var ting han kunne for seg selv, men aldri brukte på f.eks tur. Han fyller ett år om 7 dager, men er fortsatt ganske valpete i oppførselen sin. Og vel, disse med "spisse" ansikter er gjerne spisshunder, de kan bjeffe en del, noen er stille, noen er som min og bjeffer om han kjeder seg, bjeffer om han leker, bjeffer for å vokte. Og vel, alt i alt anbefaller jeg deg å ta kontakt med en oppdretter. Blandingsrase anbefaller jeg ikke (du vet ikke alltid hva du får og hvor han kommer fra). Og hos kenneler er det ofte venteliste o.l. Jeg var heldig fordi det ble født for mange valper i forhold til beregning og trengte bare vente 4 måneder, flere jeg kjenner har måttet vente godt opptil et år om ikke lengre.
Gjest Regza Skrevet 5. januar 2012 #38 Skrevet 5. januar 2012 Kun til argumentet å aldri velge en hund etter utseende.. Selvfølgelig må man se på egenskaper og oppdrett, men hallo? Jeg hadde for eksempel aldri valgt collie, jeg liker collier, jeg liker mange av egenskapene, men jeg velger den bort fordi jeg ikke liker så spisse ansikter, og den typen pels. Jeg velger hund etter utseende. Jeg ser på hunder, finner de jeg synes er pene, leser meg opp om dem, og så velger bort (som regel) men jeg er ganske kresen^-^ Nå synes jeg jo omtrent alle hunder er pene da, så leser med andre ord om fryktelig mange.. Jeg ga fanden i utseende og valgte hund bare etter gemytt. Han er ikke den vakreste hunden i verden, men den passer meg perfekt med tanke på størrelse, hva den krever, hvordan den oppfører seg. Angrer ikke ett sekund.
BellaRose Skrevet 5. januar 2012 Forfatter #39 Skrevet 5. januar 2012 Takk for alle råd og tips:) Visste ikke engang at sheltien er en god førstegangshund jeg. Den er jo bare utrolig vakker også, det er jo et pluss å ha en hund en synes er penest i verden, eller hva?
theaab Skrevet 5. januar 2012 #40 Skrevet 5. januar 2012 Takk for alle råd og tips:) Visste ikke engang at sheltien er en god førstegangshund jeg. Den er jo bare utrolig vakker også, det er jo et pluss å ha en hund en synes er penest i verden, eller hva? Anbefaler deg som sagt å forhøre deg litt rundt på Hundesonen, er utrolig mange dyktige hundefolk der som gir deg ordentlige og velmenende råd Også bør du ta kontakt med oppdrettere av Sheltie, hvis det er denne rasen du er interessert i - de vil med glede fortelle deg mer om rasen. Snakk med f.eks Mellsjøhøgda, Eagermind, Catoma eller Orreknuppen - de er alle hyggelige oppdrettere som er veldig flinke og fokuserer på gemytt og helse, ikke bare utstilling.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå