Sosial angst-behandling

[Gjest Rosa]

Ønsker å høre litt det er noen som har erfaring med eller hørt om noen som har hatt god effekt av behandling. Hva slags behandling osv.

[AnonymBruker]

Mestringskurs som skal være et tilbud til alle. Og det å tørre å utfordre seg selv.

Før kunne jeg ikke ta bussen, eller gå på konserter som er en stor lidenskap hos meg. Det siste året har jeg tatt bussen daglig til jobb og overvært flere konserter. Og for en herlig følelse!

Men jeg allierer meg med gode venner på f.eks konserter. Venner, som vet om min angst. Gode venner er viktig og det er viktig og fortelle dem om angsten.

[AnitaB]

Jeg har bare sett før/etter effekten fra sidelinjen. Jeg anbefaler hvemsomhelst som sliter med problemer av denne typen til å søke behandling med en gang. For personen i mitt tilfelle så var det nesten som vedkommende ble født på ny igjen :-)

[Gjest Rosa]

Takk for svar:) Hvor får man tilbud om mestringskurs?

[Tøydokke Anna]

kognitiv terapi

[AnonymBruker]

KOGNITIV TERAPI

Merk deg de to ordene. Var som en nøkkel til hvordan leve livet.

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi er tingen

Kjøp og LES boken "Tenk deg glad! Håndbok"

Jeg har nettopp begynt med den, og har allerede stooore framskritt

[AnonymBruker]

Dersom du har skikkelig sosial angst kan dette gjøre det mye verre om du har en veileder som ikke tar deg seriøst.

Håper det fungerer for deg

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen din. Nå vet jeg ikke om du synes det er vanskelig å snakke med noen du ikke kjenner, gå til lege osv. Men jeg vet at det kan høres uaktuelt ut for en med sosial angst. Men du MÅ gjøre det. Veien ut av angsten handler ene og alene om å gjøre det du er redd for. Uten å bruke mye tid på å tenke på om du skal gjøre det. GJØR DET!

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er da.

Men jeg er ei jente på 23. Jeg hadde det fælt for et par år siden. Gråt hver morgen, følte meg utrolig ukomfortabel i meg selv, gruet meg til å ta buss, gå til butikken, gå på jobb. Hadde konstant vondt i magen, var kvalm. Klarte ikke se noen i øynene, fikk ikke sove og fikk hjertebank av ingenting osv. Jeg vet hvordan du har det og det er tøft. Men det går an å få det bedre.

Jeg gikk til den lokale helsestasjonen for ungdom. Der fikk jeg snakke med en helsesøster. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa. Husker at jeg begynte å grine, men det gjorde ingenting. Jeg tok steget, gjorde noe jeg burde gjort for lenge siden men ikke hadde turt å gjøre, nemlig be om hjelp. Hun stilte mye spørsmål, slik at jeg slapp å fortelle så mye (er ofte vanskelig å sette ord på hva som er problemet). Et tips til deg kan være å bare si at du sliter med angst. Jeg fikk henvisning til psykolog.

Hos psykologen hadde jeg samtaler en stund før jeg var med i gruppeterapi (kognitiv terapi). Jeg var med på flere kurs. Det har i alle fall hjulpet meg mye.

Er helt utrolig at jeg nå, to år senere klarer det jeg gjør. Jeg kan fortsatt kjenne på redsel for angsten, men vet hvordan jeg skal kontrollere tankene mine for å unngå den.

Nå har jeg begynt i ny jobb, der jeg må samarbeide med minst 50 forskjellige mennesker hver dag, møter mennesker jeg må snakke med hele tiden. Tar bussen, handler, har mange venner.

Unner ingen å ha en slik angst. Håper du får det bedre. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg "kurerte" meg selv ved å ikke finne meg i at angsten tok over livet mitt. Jeg tvang meg selv til å ta bussen, gå i sentrum, på kjøpesentre osv nesten hver dag. Store folkemengder klarer jeg fortsatt ikke hvis jeg har en dårlig dag (det er flere ting jeg sliter med enn angst), men det går bra så lenge jeg har noen jeg er fortrolig med rundt meg. Kognitiv terapi er helt fantastisk, jeg jobbet med OCDen min på det viset, så jeg hadde erfaring fra før.

[Kayli]

Min svoger slet i mange år med sosial angst, faktisk så sterk at han ble uføretrygdet. Han har prøvd utallige typer behandlinger som samtaleterapi, psykolog, psykiater, medisinering, akupunktur og sikkert andre ting jeg ikke kommer på nå. I kortere perioder kunne noen av behandlingene ha effekt, men det varte ikke. Til slutt viste det seg at han var feilmedisinert, og også blitt avhengig av medisiner, men det er en annen historie.

I dag er svogeren min bare 50 % uføretrygdet, og er tilbake i 50 % jobb. Medisineringen er minimal. Opplegget som ble redningen for han var "Aktiv på dagtid". Det går kort sagt ut på å bruke idrett og fysisk aktivitet for å bli frisk. Dette tilbudet finnes veldig mange steder i landet - søk litt på nettet eller spør fastlegen din. Min svoger deltok på dette ved det sykehuset han hadde vært innlagt på i flere perioder. Siden har bor litt unna dette sykehuset har det vært avgjørende at han også har hatt en treningskontakt i hjemkommunen - en motivator som har dratt han med ut på ulike typer trening uansett dårlige dager, mangel på ork eller vilje. Han får ikke fullrost dette opplegget som har gjort han friskere enn på veldig mange år. Bonusen er at han dessuten er blitt en sprek og veltrent mann!

Nå er det jo ikke slik at alle behandlingstyper funker for alle pasienter, men dette er i alle fall noe som har vært en suksess i svogeren min sitt tilfelle. Uansett ønsker jeg deg lykke til!