Jeg er redd andre mennesker

[AnonymBruker]

Han hadde et sykt temperament og jeg ble psykisk nedbrutt og missbrukt i 7 år fra jeg var 16 til jeg var 23 år. Nå er jeg 30 år og er sammen med verdens snilleste mann og jeg håper aldri jeg ser det mennesket mer så lenge jeg lever.

Noen ganger er jeg redd for at han skal komme og drepe meg eller familien min fordi han hører fra noen at jeg har sagt ting om ham.

Uansett - problemet nå er at alt er jo bra nå..men jeg sliter med frykt for andre menneskers reaksjoner. Er redd de skal bli sinte eller missfornøyde.

Jeg jobber med personell og det hender jo at folk blir frustrerte etc. så dette påvirker privatlivet og arbeidslivet..ettersom det er så lite som skal til før jeg blir redd og føler ubehag når noen hever stemmen eller at stemningen blir litt dårlig.

Har lite venner igjen, både pga han jeg var sammen med - som ikke lot meg bruke tid på venner og at jeg er redd for å bli avvist. Det har jeg prøvd noen ganger...har spurt folk jeg syntes var hyggelige om å ta en kaffe o.l...og de har nesten sett på meg som rar som spurte...så det gjør jeg ikke igjen!!

Er det noen som har opplevd noe liknende og kanskje har noen tips om hvordan jeg kan føle meg likeverdig som andre? Tørre å si imot noen? Ikke bli så satt ut av at alle ikke er happy hele tiden? Leve et mer avslappende liv i forhold til andre mennesker?

Takker for tilbakemeldinger

TS

[Gjest Gjest]

jeg har opplevd nøyaktig det samme, og det tok meg litt tid før jeg var tilbake i normalen hvor jeg kunne takle folks reaksjoner rundt meg. I første omgang var jeg redd andre skulle slå meg fordi jeg ikke kunne gjøre de fornøyd, eller gjorde de sure. Måtte jobbe mye med meg selv, endre min holdning, fremtoning, alt. Det hjalp også med rettledning og litt hjelp fra psykolog, det er ikke lett å kunne alt alene. Vet hvordan du har det, jeg føler med deg. Klem

[AnonymBruker]

Sosial angst?

[AnonymBruker]

Jeg føler mye av det samme. Selv har jeg aldri blitt misbrukt, slått eller noe slikt, annet enn litt mobbing/drittslenging da jeg gikk på skolen. Men like fullt føler jeg en enorm frykt og usikkerhet rundt andre mennesker, noe som har ført til at jeg er mer eller mindre venneløs. Har også vært deprimert så lenge jeg kan huske.

Jeg har diagnosen sosial angst, og synes det du beskriver her minner veldig om dette. Jeg vil absolutt anbefale deg å oppsøke profesjonell hjelp.

[Sissa]

Uffda. Du kan jo dra til fastlegen og fortelle hvordan du har det? Starte der hvertfall, så kan du finne ut med fastlegen hva du/dere kan gjøre vidre.