AnonymBruker Skrevet 4. januar 2012 #1 Skrevet 4. januar 2012 Etter å ha slitt med depresjoner i årevis, har jeg begynt å forstå at jeg er nødt til å ta tak i det. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke ville gå på medisiner, og at jeg ikke vil til psykolog (det er ikke noe å snakke om, jeg er stort sett trist uten grunn), og at jeg bare får klare meg selv om det er vanskelig. Det virker dog som om depresonene har blitt verre de siste årene, og jeg begynner å bli bekymret for hvordan det vil påvirke livet mitt både sosialt men også med tanke på studiene. Jeg klarer ikke å konsentrere meg når jeg er langt nede, og hvis jeg er langt nede stort mer enn jeg har vært den siste tiden, vil ikke studiene gå bra fremover. Det jeg trenger hjelp med, er hvordan jeg skal snakke med legen min om dette. Jeg synes egentlig det er utolig ukomfortabelt å gå til legen i det hele tatt. Tanken på å snakke med henne om dette er ikke grei. Jeg ser liksom ikke for meg hvordan jeg skal klare å si noe om det i det hele tatt uten å virke som (i alle fall føle meg som) en komplett idiot. Kan noen med erfaring eller bare kloke hoder hjelpe meg litt med hvordan jeg skal legge det frem, og kanskje forberede meg på hva hun kommer til å si/gjøre? Det høres kanskje banalt ut, men jeg synes altså dette er ganske vanskelig, og kunne virkelig trenge å være litt forberedt.
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2012 #2 Skrevet 4. januar 2012 Slenger meg på denne Jeg skal også til legen for å ta opp dette.Føler det er vanskelig å ta opp et sånt tema uten å føle at jeg bare klager.Tente kanskje jeg skulle skrive ned noe på en lapp i tilfelle jeg ikke klarer å komme igang med samtalen.
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2012 #3 Skrevet 4. januar 2012 Det er veldig vanskelig å snakke om slike ting. Kanskje du kan prøve å skrive ned noen tanker i stikkordsform og gi til legen? Så kan du fortelle legen at du synes det er vanskelig å snakke om det, men at hun kan stille deg spørsmål ut i fra stikkordene på arket? Jeg synes det er lettere å snakke når jeg får konkrete spørsmål å svare på. Legen vil nok henvise deg til psykiatrisk poliklinikk dersom du ønsker dette selv. Godt at du ønsker å oppsøke hjelp, lykke til!
lacim Skrevet 4. januar 2012 #4 Skrevet 4. januar 2012 Leger har taushetsplikt, de får betalt for å hjelpe deg. Bestill time, si det du har på hjertet. Begynn forsiktig, så går du dypere etter hvert. Når du har brutt isen og roet deg ned litt. Å gå til psykolog er absolutt ikke et nederlag. Det kan være godt å snakke med noen om hva du tenker og føler.
Arden Skrevet 4. januar 2012 #5 Skrevet 4. januar 2012 Jeg hadde det også som deg i veldig mange år, før jeg gikk til legen for å få hjelp. Ikke nøl med å gjøre det, selv om det føles skummelt. Du trenger ikke si så mye utover at du føler deg ulykkelig og at det ikke er noen konkret grunn til det og at du tror du har en depresjon. Da kommer hun til å bruke dette skjemaet for å se hvor deprimert du er: http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html Antidepressiva virket godt på meg I tillegg så hjelper det å være så mye ute i dagslys som mulig, det øker serotonin-nivået i hjernen. Andre ting som har god effekt er trening, en treningstime tilsvarer en lykkepille Yoga og meditasjon har også hjelpt mye. Så masse lykke til, dette går kjempefint! Legene snakker med mennesker som er deprimerte hver dag.
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2012 #6 Skrevet 9. januar 2012 Dytter litt jeg, vil gjerne ha flere råd/erfaringer.
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2012 #7 Skrevet 9. januar 2012 Etter å ha slitt med depresjoner i årevis, har jeg begynt å forstå at jeg er nødt til å ta tak i det. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke ville gå på medisiner, og at jeg ikke vil til psykolog (det er ikke noe å snakke om, jeg er stort sett trist uten grunn), og at jeg bare får klare meg selv om det er vanskelig. Det virker dog som om depresonene har blitt verre de siste årene, og jeg begynner å bli bekymret for hvordan det vil påvirke livet mitt både sosialt men også med tanke på studiene. Jeg klarer ikke å konsentrere meg når jeg er langt nede, og hvis jeg er langt nede stort mer enn jeg har vært den siste tiden, vil ikke studiene gå bra fremover. Det jeg trenger hjelp med, er hvordan jeg skal snakke med legen min om dette. Jeg synes egentlig det er utolig ukomfortabelt å gå til legen i det hele tatt. Tanken på å snakke med henne om dette er ikke grei. Jeg ser liksom ikke for meg hvordan jeg skal klare å si noe om det i det hele tatt uten å virke som (i alle fall føle meg som) en komplett idiot. Kan noen med erfaring eller bare kloke hoder hjelpe meg litt med hvordan jeg skal legge det frem, og kanskje forberede meg på hva hun kommer til å si/gjøre? Det høres kanskje banalt ut, men jeg synes altså dette er ganske vanskelig, og kunne virkelig trenge å være litt forberedt. Jeg var flere turer til legen. Begynte med at jeg følte meg trett og sliten. Masse blodprøver..uten å finnenoe galt. (ergo,du er frisk) Så kom søvnproblemene,legen fanget det ikke opp da heller. Gikk et år,så sa det pang. Da var jeg helt på felgen,og gråt til legen. Jeg burde sagt fra dag en: Jeg har det så vanskelig med meg selv for tiden, at jeg trenger hjelp.!!! Så enkelt. Da blir det legen som tar det derifra. Da må legen beg.å spørre.... Legg det frem slik det er
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2012 #8 Skrevet 9. januar 2012 Alle studiesteder skal ha en psykolog tilgjengelig for studentene disse timene er forholdsvis billige. De kan også henvise deg videre til andre etter å ha hatt en samtale med deg. Psykologen ved mitt studiested sente (etter 1 år med fine samtaler) med meg et brev til legen der hun skrev hvordan jeg hadde det og hvilke medisiner hun mente jeg skulle ha. Gå på hjemmesiden til studiestedet ditt, du burde finne informasjon der.
-Jiinxs- Skrevet 9. januar 2012 #9 Skrevet 9. januar 2012 Jeg skrev alt ned på ark, og ga det til legen min før jeg gikk. Hadde på forhånd avtalt et nytt møte noen dager senere. Når jeg kom tilbake så var hun veldig forstålig, og satt meg på noen medisiner med en gang. Er da hvertfall et forsøk om du også sliter med å si det verbalt, hvor ille du har det.
altflyter Skrevet 9. januar 2012 #10 Skrevet 9. januar 2012 slenger meg på forslaget om å skrive et brev til legen:) lykke til
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2012 #11 Skrevet 9. januar 2012 TS her. Jeg setter veldig pris på hjelpen deres, men jeg har ikke lyst til å skrive det ned. Har lyst til å finne en måte å si det på.
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2012 #12 Skrevet 10. januar 2012 Prøv å les boken "tenk deg glad! Håndbok". Jeg kan garantere at du veldig fort vil føle bedring hvis du bare tar det seriøst.. Da er jeg sikker på at det blir enklere for deg å snakke om det også, angst er egentlig veldig vanlig. Lykke til
Gjest uAnonymBruker Skrevet 10. januar 2012 #13 Skrevet 10. januar 2012 TS her. Jeg setter veldig pris på hjelpen deres, men jeg har ikke lyst til å skrive det ned. Har lyst til å finne en måte å si det på. Da sier du "jeg tror jeg har en depresjon jeg" og da sier legen nok "åja, hvorfor tror du det" så forklarer du hvordan du har det og hun stiller noen spørsmål og du svarer.
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2012 #14 Skrevet 10. januar 2012 TS her. Jeg setter veldig pris på hjelpen deres, men jeg har ikke lyst til å skrive det ned. Har lyst til å finne en måte å si det på. Kanskje du kan prøve å skrive det ned for deg selv, for å finne de rette ordene? Jeg opplevde at det ble lettere å snakke om mine psykiske problemer når jeg begynte å skrive om dem, fordi da var liksom ordene allerede der. Du kan også skrive ned stikkord på en lapp til deg selv, og ha i lomma. Så kan du se på den hvis du føler du har glemt noe. Legen skjønner at det er vanskelig å snakke om slikt og synes nok ikke det er rart med en "huskelapp"
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2012 #15 Skrevet 10. januar 2012 Jeg er ikke TS, men jeg sliter også med depresjon. Jeg vil ikke ha medisin, jeg vil P R A T E! Prate med noen slik at jeg kan fortelle hvordan jeg føler det og har det slik at jeg får det ut av verden. Det hadde vært deilig det! Tror dere man kan gå til psykolog og slippe disse medisinene?
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2012 #16 Skrevet 10. januar 2012 Jeg er ikke TS, men jeg sliter også med depresjon. Jeg vil ikke ha medisin, jeg vil P R A T E! Prate med noen slik at jeg kan fortelle hvordan jeg føler det og har det slik at jeg får det ut av verden. Det hadde vært deilig det! Tror dere man kan gå til psykolog og slippe disse medisinene? Selvsagt kan du slippe medisiner! Det skal veldig mye til å bli tvangsmedisinert, og det kun i alvorlige tilfeller av mennesker som er innlagt på tvang. Bare fortell behandler at du ikke ønsker medisiner, så er det INGEN problem Har du bare en lett depresjon vil du sannsynligvis ikke få tilbud om det en gang.
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2012 #17 Skrevet 10. januar 2012 *kremt* LES "TENK DEG GLAD! HÅNDBOK"!!!!!!! Fantastiske resultater på kort tid (det kan jeg bode love, sverge og garantere for), ingen medisiner, ingen psykolog. Billig, enkelt, lettvint, ikke pinlig, og til enorm hjelp og lettelse
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2012 #18 Skrevet 10. januar 2012 *kremt* LES "TENK DEG GLAD! HÅNDBOK"!!!!!!! Fantastiske resultater på kort tid (det kan jeg bode love, sverge og garantere for), ingen medisiner, ingen psykolog. Billig, enkelt, lettvint, ikke pinlig, og til enorm hjelp og lettelse Har du ikke allerede nevnt den boka èn gang i denne tråden, det får holde altså.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå