Noen her med sykdomsangst eller dødsangst?

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at jeg har litt av begge deler.. Ikke meget plaget, men en gang i blant. Flere her som vil fortelle litt om det/har blitt bedre på noen slags måte?

[AnonymBruker]

Jeg har kjempe angst for å få kreft. Jeg er også kjemperedd for å dø, det å ikke få leve livet og det å bli glemt. Redd for at det ikke er noe på andre siden. Har lyst å finne troen, men det er så vanskelig. Hvor er bevisene liksom...?

Mange sier at det er bra å ha litt angst, at man begynner å tenkt på disse tingene slik at man er litt forberedt når man kommer til slutten av livet etc. Det kan hjelpe å lese bøker rundt dødsangst? SNakke med en psykolog?

Jeg tar også i mot tips!

[Mamma1]

Ja, jeg kunne nok blitt diagnostisert med helseangst. Jeg ér livredd for kreft og andre dødlige sykdommer, har uforklarlige symptomer osv har ikke blitt bedre, men det går i perioder.

[Gjest jada]

Ja,har det samme jeg å. Helt grusomt. Går til psykolog.

[Gjest anonym]

Jeg har det noen ganger at jeg bare tenker på døden også for jeg en panikk inni meg.

Blir redd

[Jens]

Jeg har kjempe angst for å få kreft. Jeg er også kjemperedd for å dø, det å ikke få leve livet og det å bli glemt. Redd for at det ikke er noe på andre siden. Har lyst å finne troen, men det er så vanskelig. Hvor er bevisene liksom...?

Mange sier at det er bra å ha litt angst, at man begynner å tenkt på disse tingene slik at man er litt forberedt når man kommer til slutten av livet etc. Det kan hjelpe å lese bøker rundt dødsangst? SNakke med en psykolog?

Jeg tar også i mot tips!

Jeg har det nøyaktig likedan.....Er livredd for å ikke få se barna vokse opp....og at verden går videre uten meg.

[AnonymBruker]

Jeg har også helseangst (forholdsvis mild, men kan være helt jævlig når det står på som verst), men det går i perioder. I sommer opplevde jeg mitt første panikkanfall, det kom som lyn fra klar himmel. Tror egentlig ikke det er redselen for å døden som er greia, men redselen for å ikke leve - jeg er ung, og det er så mye som jeg har lyst til å oppleve. Jeg kan få små panikkanfall når jeg plutselig kjenner et lite symptom, og tankene løper løpsk.

For meg hjalp det å gå til legen og fortelle om problemene mine. Det var veldig tøft for meg å snakke høyt til en annen om det, men legen tok meg fullt og helt på alvor. Og det var veldig betryggende å høre at jeg kunne bestille time nårsomhelst igjen, og at jeg ikke var til bry. Det hjalp også å få vite at alle prøver var normale. Legen anbefalte meg en bok som heter "tenk hvis - hva så?". Jeg har ikke fått lest den boken enda, men bare tittelen beroliger meg. Det er en bok som handler om angst og panikklidelser.

[AnonymBruker]

Jeg har angst, noe jeg akkurat har begynt å jobbe med, og det er helt vanvittig gode resultater på bare et par uker! Jeg har ikke såkalt helseangst, men generell angst, sosial fobi og noe som heter panikkangst. Og denne panikkangsten er rett og slett panikkanfall, der jeg blir svimmel, hjertet raser avgårde, slik at jeg tror det er hjerteinfarkt, blir et slags trykk i brystet slik at jeg tror jeg ikke får puste, og jeg begynner å hyperventilere..

Ihvertfall, så kommer alle disse problemer, og deres problemer, av angst. Og som behandling vil jeg anbefale boken "tenk deg glad! Håndbok" på det aller varmeste. For de resultatene jeg har fått på bare den korte tiden siden jeg begynte med den, er bare så fantastiske at jeg skulle ønske jeg kunne dele det med alle :)

[Gjest jada]

Idag er angsten skikkelig ille..føler meg ikke bra. Skal til psykolog seinere,så håper det hjelper litt.

[AnonymBruker]

Idag er angsten skikkelig ille..føler meg ikke bra. Skal til psykolog seinere,så håper det hjelper litt.

Prøv å skriv ned tankene dine, og grunnen til at du tenker dem.. Om du klarer det, kan du forsøke å lese det "som noen andre", og på en måte avsløre "løgnene" i tankene dine. Hvis du har fått til å ihvertfall luke ut noen av tankene som forvridde, er du et bittelite stykke på veien

[Gjest jada]

Takk for tipset. Ikke så ille idag..men holder hode litt opptatt idag så da kommer ikke tankene/angsten.

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å pådra meg plager som ødelegger livskvaliteten men som ikke tar liv. Det være seg diverse hudsykdommer, giktlidelser, fordøyelsesplager, osv.

Har hatt neglesopp på tærne tidligere, og er for eksempel dødsredd for at den skal komme tilbake.

Å få kreft og dø er jeg ikke redd for i det hele tatt, så lenge jeg får smertelindrende behandling på slutten.

Er veldig redd for å havne ut for en ulykke og bli invalid, men er ikke redd for å f.eks. styrte i fly (noe som tar livet av meg garantert).

[Gjest snoopy_93]

Jeg kan skrike av full hals at jeg skulle ønske jeg døde i en grusom ulykke eller noe og mene det i det sekund, men etterpå hvis jeg f.eks kjenner noe stikking i brystet eller lignende som varer litt så år jeg total panikk. Da ligger jeg faktisk å griner mens jeg "ber" "Kjære gud, jeg kan ikke dø nå!"

Husker når jeg fikk bivirkninger av p-pillene i form av brystsmerter, jeg satt på rommet mitt og leste om forskjellige sykdommer og symptomer og grein så snørr og tårer rant. Jeg ville absolutt IKKE dø, det kunne ikke skje. (Var vel egentlig midt i en depresjon da også og ønsket vel mer eller mindre egentlig å dø, men med en gang jeg fikk vondt i brystet angret jeg straks.)

Er også veldig redd for å få hjerteinfarkt, hjerneblødning, blodpropp i bein, lunger, hjertet eller hjerne. Er redd for sikkert 50 andre sykdommer som rammer både psykisk og fysisk.

Er også som nevnt over mer redd for å "overleve" noe å bli invalid eller noe enn jeg er redd for å dø, på en måte.

[Gjest CFF]

Hei!

Jeg har også helseangst og dødsangst.Redd for å få en sykdom jeg kommer til å dø av, det er forferdelig slitsomt å bruke så mye energi til disse unødvendige tankene. Får ikke betalt for det engang :)jeg er en person som går å leiter eller kjenner etter om jeg har et symptom på en sykdom som er dødelig. Jeg gikk med vondt i hode i 7 uker å innbilte meg selv at jeg hadde svulst på hjernen. Bestilte time hos lege og ba om MR/CT , han sendte en rekvisisjon til røntgensenter, men jeg var så desperat etter å få vite fort hvorfor jeg hadde hodepine at jeg ringte Volvat i Oslo å fikk time samme dag. jeg fikk skikkelig angst der inne å begynte å skjelve og gråte til de ansatte og fortalte om problemet mitt. etter at bildet var tatt sa de til meg at de ikke trodde jeg hadde noe å bekymre meg over, gå hjem å ta deg et glass vin sa de.det gikk noen dager og legen ringte med å sa at de hadde ikke funnet noe. Så jeg hadde ingen svulst. Det er slik at det hjelper ikke å få svar , da begynte jeg å fantasere om at de må ha byttet mitt CT bilde mot noen andre sitt, eller at de som jobber der ikke hadde sett godt nok på bildene av mitt hode. Jeg har alltid noen grunner til at de tar feil. Anbefaler deg å lese boka "sjef i eget liv" og "kongen anbefaler"av Ingvard Wilhelmsen. Han har også kommet med en ny bok som heter "det er ikke mere synd på deg enn andre" har lest de to første og det er så digg å vite at det er noen som skjønner hvordan man har det hvis du er på facebook fins det en gruppe som heter "Gruppe for oss som digger Ingvard Wilhelmsen" der finner du en video fra en gang han hadde et foredrag i Sverige. verdt å se på.

[Gjest ego]

Eg bor aleine, har derfor angst for å bli liggende alene med smerter/brudd i armer og bein etter fall! Likeså at eg blir liggende med hjerneslag eller hjerteinfarkt i flere timer/døgn, noe som e realistisk siden eg e mektig overvektig!!

[AnonymBruker]

Ja, mest dødsangst og at det er noe galt med hjertet og at jeg dør av hjerteinfarkt. Jeg har alltid vær happy go lucky og udødelig, men dette kom kastet på meg for et halvt år siden. Har hatt det fint siste månedene, men nå er jeg gravid og det gir meg muligheten til å fundere over livet igjen. Jeg er livredd for å dø. Vet ikke hvordan jeg skal kunne leve med det. Det er jo helt naturlig.

Anonymous poster hash: edbcd...bf5

[AnonymBruker]

Sykdomsangst. Spesielt redd for HIV og kreft....

Anonymous poster hash: 7a9b6...574