Ingen tror på meg

[AnonymBruker]

Vi har det ganske likt vi to da! Bare bror min er eldre enn meg, så går det i det samme. det er helt j@@@@@... Det er lettere sagt enn gjort å kutte ut familien.. Ofte drar foreldrene mine bare på hytta for å komma seg vekk, så da er bror min på egenhånd og kan gjøre hva han vil... Håper det kommer bedre tider hos deg snart Ingen fortjener å ha noe sånt over seg!

Skulle ønske at ingen hadde det som meg. Det er så vanskelig bare, jeg vet virkelig ikke hva mer jeg kan gjøre. Håper du selv får bedre tider snart.

[AnonymBruker]

Takk alle sammen for gode råd og tips.

En liten oppdatering..

Mor en så veldig sint på meg, men det bryr jeg meg ikke om. Hun mener jeg gjorde noe veldig feil med å ringe politiet den kvelden. Jeg har ringt politiet, men de sier at de hele tiden skal ringe meg opp igjen, noe som aldri skjer. Barnevernet har jeg også snakket med, de venter på en bekymringsmelding av politiet, sånn at de kan lage en ny sak på ham. Så mye hjelp får jeg ikke, desutten virker det som om det er greit å gjøre sånt så lenge man er ung nok.

Faren min har kommet hjem, mor ringte meg og ba meg om å fortelle han hva som hadde skjedd selv. Han tok det helt ok, men det virker egentlig ikke som om de bryr seg.

Jeg trener nesten hver dag, det har jeg gjort i mange år nå. I dag så trente plutselig broren min på samme sted, moren min har belønnet han med å gi han et medlemskap på elixia. Han sparket vannflaska mi, kalte meg stygge ting og bare lo. Han virker veldig stolt over det han har gjort. Jeg sa faktisk ingenting, så at han kom mot meg, men .. gjorde absolutt ingenting. Jeg er så sint og såret, jeg har så mange rare tanker i hodet akkurat nå. Har veldig lyst til å ta saken i egene hender, men på annen side så vet jeg jo at det ikke er riktig. Jeg kan ikke forstå hvorfor foreldrene mine har blitt med på å kjøpe et medlemskap på elixia til han nå. Hvorfor akkurat nå? De vet jo hvordan han er! Føler at de har belønnet han med å gi han et medlemskap på samme sted som meg. Nå kan kan han plage meg hver dag. Hvem vet, det kan jo hende han klarer å få meg begravd. Sånn som ting er nå, så tror jeg faktisk ikke at jeg har så mye tid igjen

[Gjest gjest]

Dette er jo helt vilt! Om du verken har foreldre, politi eller barnevern som hører på deg, hva med å gå til fastlegen din og fortelle hva som skjedde? Kanskje de kan hjelpe deg videre?

Synes dette virker helt sprøtt! :klemme: til deg

[Gjest gjest]

skulle det være

[Papirfly]

Men herregud, hvis du frykter for ditt eget liv, så må vel politiet gjøre noe? RING IGJEN!

[Neala]

Støtter det at du skal gå til fastlegen for hjelp. H*n kan ta kontakt med politiet. Får du ikke hjelp der, gå til en helsesøster eller en ny lege. Ikke gi deg, jente! Man skal ikke gå å frykte for sitt eget liv. Etter å ha fått ORDENTLIG rapportert hendelsen, så hadde jeg flyttet og startet på nytt. Høres forferdelig ut å ikke en gang ha støtte fra foreldre. Stor til deg!