Hva er så bra med teater

[AnonymBruker]

Mener ikke å tråkke på noen, så trenger ingen pekefinger (eller langfinger), men jeg lurer på hva som er så spesielt med teater. Hvorfor har det ofte høy status? Har hørt mange si at ekte skuespillere jobber på teater, men hvorfor det? Hva er galt med film eller å spille i film?

Samme kan jeg vel egentlig spørre om opera.

[Viljaa]

Jeg synes ikke noe galt om film, men sceneforestillinger er noe helt spesielt.

Jeg har vært med i noen statistroller på noen relativt profesjonelle oppsetninger (dog ikke på bjørvika-nivå), og det har vært kjempekult. Det et utrolig mye tid og øving som står bak, for det holder ikke med at feks. kortere klipp sitter bra, alt skjer på ett sted og på direkten. Jeg elsker stemninga bak scenen før en forestilling, lukten av sninke, stillheten bak scenen, virrvaret av kostymeskift og å måtte vente til helt riktig øyeblikk når du entrer scenen. Samtidig føler man stemningen til publikum både på godt og vondt. Ja, det er noe helt eget.

Synes også det er bra å se på. Synes teater blir mye mer intenst enn feks en film på kino. Følelser, redsler, srtigheter og banaliteter er mye mer til stedeværende når en ser det direkte, og de mest kjente spillene har en kanskje lest selv, og på forhånd lurt på hvordan regissøren har valg å løse det og hvordan skuespillerne tar rollene.

Med opera synes jeg det sier seg selv. Enn så bra innspillingen/lydspilleren din er, så kan det aldri slå å høre sangen live. Det er rett og slett magisk når publikum holder pusten, og luften i rommet dirrer av musikk. :D

[Pene sko...]

Teater byr på flotte opplevelser, stemning og følelser som film ikke kan måle seg opp mot etter mitt syn.

Opera må oppleves i virkeligheten. Opera vist på fjernsyn behøver ikke å være noe særlig spesielt. Der i mot er inntrykket noe fullstendig annet når du sitter i salen og hører stemmene flyte inn i ørene dine.

[Gjest uAnonymBruker]

Mener ikke å tråkke på noen, så trenger ingen pekefinger (eller langfinger), men jeg lurer på hva som er så spesielt med teater. Hvorfor har det ofte høy status? Har hørt mange si at ekte skuespillere jobber på teater, men hvorfor det? Hva er galt med film eller å spille i film?

Samme kan jeg vel egentlig spørre om opera.

Det er ingenting galt med å spille i film i det hele tatt, men det krever mye mye mere både fysisk og psykisk å spille teater, jeg tror det er derfor "folk" sier at ekte skuespillere jobber på teater.

Du kan drite deg ut mtp replikker på film uten at det spiller noen stor rolle, det kan du ikke på scenen. Så ja, det krever rett og slett mere.

[Mermaid Blues]

Mener ikke å tråkke på noen, så trenger ingen pekefinger (eller langfinger), men jeg lurer på hva som er så spesielt med teater. Hvorfor har det ofte høy status? Har hørt mange si at ekte skuespillere jobber på teater, men hvorfor det? Hva er galt med film eller å spille i film?

Samme kan jeg vel egentlig spørre om opera.

Litt usikker på hva du egentlig spør om, siden påstandene du går ut fra ikke nødvendigvis er vedtatte sannheter.

Teater i seg selv har i utgangspunktet ikke "høy status" (sammenlignet med hva? ) - både nå og før i verden har man gjort tiltak for å gjøre teater tilgjengelig for flest mulig, både ifht billettpriser og innhold, og foruten å være en kilde til underholdning og en kunstart, har også teater funksjon som samfunnskritisk medium, om enn tidvis noe mer forkledt enn andre.

At "ekte skuspillere jobber på teater" er vel mer en subjektiv (og kanskje noe klønete) uttalelse enn noe annet - noen mener kanskje at det er en større prestasjon å spille på en scene enn foran et kamera, men dem om det, tenker jeg. Den største forskjellen er strengt talt måten de jobber på - teater er live, film er (generelt) ikke. Om noe går galt på film kan man stoppe og gjøre det på nytt, på scenen må man improvisere seg ut av kinkige situasjoner. (Som oftest vil ikke publikum legge merke til det uansett, så lenge scenografien ikke ramler ned)

Jeg ser absolutt ikke noe galt i hverken film i seg selv eller det å jobbe med film, selv om jeg har en større preferanse for teater. Synes det er viktig å få frem at det ene ikke nødvendigvis ekskluderer det andre.

Sarah Kane hevdet at "teateret har ingen hukommelse, som gjør det til den mest eksistensielle av alle kunstarter". Det er live, det er her og nå, det er en kontakt mellom aktør og publikum som man aldri vil kunne få via film. Noen tenner på det, andre ikke.

Til syvende og sist: det er lov å ikke være begeistret for alle typer kunst. Man liker det man liker, og det er helt greit det. Noen liker samtidsdans, noen liker opera, noen liker ballett, noen foretrekker musikalteater, noen liker Grusomhetens Teater. Noen liker kanskje alt på en gang. Eller ingen av delene. Helt greit. Det eneste jeg synes er synd er om man avskriver noe fordi man har adoptert andres fordommer uten å oppleve ting på egen hånd. Plager meg ikke personlig, mer synd for de som går glipp av noe de kanskje kunne fått noe positivt utav.

[Gjest Consensio]

På filmsettet så trenger man ikke huske hele manuset, man har lange pauser mellom opptakene, mye redigering i ettertid osv osv

På teater så må man huske alt, man må leve seg inn i handlingen på en helt annen måte, det er helt rått - altså man må gi mer av seg selv på scenen.

[Mermaid Blues]

Et lite apropos til skuespillere innen film vs teater: Legg merke til at veldig mange filmskuespillere også jobber med teater. Det er svært vanlig at de gjør begge deler, det er ikke nødvendigvis enten eller.

[AnonymBruker]

Teater er kunst i større grad enn film. Det krever en enorm formidlingsevne. Du står levende foran publikum. Alt blir mer ekte og nært.

[Gjest Nuppdupp]

trodde det var andre veien. at folk ser ned på dem