Studiepoengs verdi

[Surriball]

Vel vitende om at dette er et veldig sensitivt emne for veldig mange og at uenigheten rundt dette er stor, synes jeg det er verdt en god diskusjon.

Jeg går selv på et svært tungt, realfaglig studie på NTNU. Det er godt kjent at studiepoeng fra gamle NTH, dvs. den realfaglige delen av NTNU (Gløshaugen), er verdt veldig mye fordi de "skviser" mest mulig inn på færrest mulig studiepoeng. Jeg har inntrykket av at det er godt mulig å jobbe seg ihjel med fag og fortsatt stryke.

På den andre siden har vi humanistiske fag som det fra mitt realfaglige ståsted ser svært enkelt ut å studere. Jeg sier ikke at ALT er like lett, men jeg blir ganske provosert når jeg hører om folk som surfer gjennom studier med minimal arbeidsinnsats og som samtidig får gode karakterer. Det er også provoserende å lese og høre om antall studiepoeng folk får for veldig lite, og om såkalte "60-kronersfag" (30 kr for bussbilletten til eksamenslokale, 30 kr tilbake). Jeg har faktisk tatt 75 stp i humanistiske fag på Høgskolen i Volda (5 fag á 15 stp), og det er de billigste 75 studiepoengene jeg noensinne har tatt. Minimal arbeidsinnsats fra min side (dette var et friår, og målet var å stå), men jeg satt igjen med ganske gode karakterer. I etterkant, etter flere år på NTNU, synes jeg også dette er provoserende, fordi det var så lett å gjøre det bra i forskjell til arbeidsmengden som kreves der jeg nå studerer for å gjøre det like bra.

I Trondheim har vi lenge hatt vitsing om, og delvis godlynt rivalisering mellom Gløshaugen og Dragvoll. Jeg ønsker ikke å fyre opp under det, men jeg mener den til dels er berettiget. Jeg har til gode å høre om Dragvollere som sitter like mye på skolen som de på Gløshaugen, eller å høre om folk som innrømmer at de synes sitt fag er veldig tungt.

Jeg ønsker ikke en tråd hvor man ser ned på humanistiske fag, og det gjør jeg heller ikke. Men jeg observerer en del forskjeller, spesielt i vanskelighetsgrad og arbeidsmengde. Jeg syns dette er aktuelt i en tid hvor de humanistiske disiplinene forteller at de føler seg presset, at de mister status og at de har lavere søkertall enn før. Har dette sammenheng med vanskelighetsgrad og arbeidsmengde?

Hvordan kan man utligne skjevhetene blant studiene? Kan man f.eks endre studiepoengsfordelingen?

Hvordan er det i andre studiebyer?

Hvordan opplever du dette i forhold til ditt studium?

Er mitt syn svart/hvitt og unyansert? Har jeg feiloppfattet alt?

Kjør (saklig) debatt.

[Gjest strykebrett]

Jeg er faktisk ganske enig med deg. Tok selv noen humanistiske fag da jeg studerte. Realfagene jobbet jeg med hele året gjennom, regnet oppgaver og leste mye på hvert av de hver uke. De humanistiske fagene ignorerte jeg i løpet av semesteret, leste bare litt på dagene før eksamen. Likevel fikk jeg like karakterer i alle fag ca. Tror nok jeg brukte det mangedobbelte av tid på å få en B på et realfag vs et av de myke fagene, selv om de alle var like i antall studiepoeng.

Tror nok arbeidsmengden på de humanistiske studiene må økes betraktelig ersom disse ønsker å få den samme anseelsen som realfagene. Blir dårlig debatt dette da egenlit i og med at jeg er enig med din oppfatning her.

Tror også det kunne vært greit å ha opptakskrav på flere slike studier. Det er kanskje ikke så rart at stusier som årsenhet i psykologi og andre åpne fag har liten verdi, når så mange tar de og det er så lett å komme inn.

[Surriball]

Du har nok samme oppfatning som meg, ja, Strykebrett! Jeg tror også at hvis kravene hadde økt og kanskje inntaket hadde blitt strammet inn, så hadde en del humanistiske fag fått høyere status. Jeg syns også det er et problem når man i enkelte kretser har vanskeligheter med å få seg jobb, selv om man har en mastergrad. Men det kan vi kanskje diskutere i en annen debatt.

Det hadde egentlig vært veldig interessant om noen som studerer humanistiske fag hadde bidratt, hadde vært interessant å få inn den siden av saken

[Zzyzx]

Dette er jo ikke akkurat kontroversielt. Jeg gikk selv på samfunnsvitenskap, men mine var ikke så surfefag som det legges opp til i førsteposten. Det største problemet med humaniora og samfunnsfag er at de faktisk krever mye og målrettet innsats for å "bli noe" etter endt studieløp, og der er det mange studenter som bommer.

Når det er sagt, jeg har tatt enkelte realfagsemner, nærmere bestemt noen programmeringsfag, og det var surfefag, det. Jeg brukte gjennomsnittlig under to timer i uka i tre måneder på et 15-poengsfag. Og fikk B.

[Surriball]

Dette er jo ikke akkurat kontroversielt. Jeg gikk selv på samfunnsvitenskap, men mine var ikke så surfefag som det legges opp til i førsteposten. Det største problemet med humaniora og samfunnsfag er at de faktisk krever mye og målrettet innsats for å "bli noe" etter endt studieløp, og der er det mange studenter som bommer.

Når det er sagt, jeg har tatt enkelte realfagsemner, nærmere bestemt noen programmeringsfag, og det var surfefag, det. Jeg brukte gjennomsnittlig under to timer i uka i tre måneder på et 15-poengsfag. Og fikk B.

Hvorfor er det ikke kontroversielt? Det er jo klart dette er noe som diskuteres jevnlig, men svært mange føler seg veldig tråkket på og fornærmet dersom man hinter om at deres fag er lettere å gjennomføre enn mitt. Om ikke det er kontroversielt, er det i det minste aktuelt!

Hvordan var en gjennomsnittlig arbeidsuke for deg?

[Gjest strykebrett]

Syns fakultetene på de humanistiske fagene burde vært bedre på å holde kontakt med næringslivet, og å konkretisere hva humanister og smfunnsvitere har å bidra med etter endt utdanning. Slik det er nå så vet de jo ofte ikke selv hvilken verdi de har å tilføre en bedrift, og da blir det vanskelig å markedsføre seg selv som arbeidssøker. Det hadde nok vært lettere om det hadde vært mer tydelig hva kompetansen kan brukes til. Mange sitter jo på veldig mye nyttig kunnskap, men det hjelper lite når denne ikke er synlig for omverdenen.

[Anglofil]

Vel, jeg ser ikke helt hva som er så farlig med at man får like mange studiepoeng, det være seg realfag eller humanoira, fordi det er ikke studiepoengene i seg selv som jeg har inntrykk av er viktige. Ikke misforstå, det er viktig å ha x-antall studiepoeng for å f.eks komme inn på en master, men i arbeidslivet tror jeg sjelden man tenker over hvor mange studiepoeng man har tatt. Har man fullført en grad, så er det vel mest hva man har grad i som teller, ikke at man har tatt så og så mange poeng? Hvem bryr seg egentlig? Og det man studerer medfører også et resultat. For en realfagsstudent som kanskje tar noen intrekate fag vil kanskje kunne få en bedre betalt stilling enn en som har studert, la meg si, kunsthistorie.

At noen surfer gjennom studiene er nå så, men sluttresultatet blir kanskje også deretter? De som surfer seg gjennom en grad i filosofi vil kanskje ikke ha de samme mulighetene for jobb som en ingeniør? Ergo spiller ihvertfall ikke poengene noen stor rolle for mitt vedkommende.

Jeg studerer selv engelsk, og hvis du virkelig tror det bare er å surfe gjennom studiet så tenker jeg at man er ignorant. Har vel aldri jobbet så hardt som nå. Da jeg tok årsstudium i naturfag derimot, med kjemi, fysikk og alt som hører til, så hadde jeg det utrolig artig, kunne lese lite og fikk gode karakterer. Ikke fordi det ikke var vanskelig, men det var vanskelig på en annen måte, og det var lettere å pugge formler av en eller annen grunn enn å huske fonetiske tegn, strukturen i munnen for å forklare hvordan lyder lages osv (hvor jeg synes sistnevnte er forferdelig kjedelig må jeg innrømme).

Mvh Yvonne

Endret 28. desember 2011 av Yvonne

[Ivana]

Sier meg enig! Kan ikke engang sammenligne arbeidsmengden mellom ex.phil og kalkulus, som begge har 10 studiepoeng.

[Zzyzx]

Hvorfor er det ikke kontroversielt? Det er jo klart dette er noe som diskuteres jevnlig, men svært mange føler seg veldig tråkket på og fornærmet dersom man hinter om at deres fag er lettere å gjennomføre enn mitt. Om ikke det er kontroversielt, er det i det minste aktuelt!

Hvordan var en gjennomsnittlig arbeidsuke for deg?

Nå er det så lenge siden at jeg ikke helt husker, men vi hadde forelesninger og kollokvier omtrent hver dag. Ikke fulle dager. Men med alt vi hadde å lese og sette i system, så hadde jeg ganske fulle uker. Aktiviteter på universitetet fra 09 til 14 eller 15, noen ganger til 19 eller 20. Ellers rundt 10 timer i uka med lesing og oppgaveskriving. Det var for et grunnfag i samfunnsvitenskap.

Jeg er vant til at realfagsfolk fnyser av "de myke vitenskapene", har aldri tatt meg nær av det.

Der dere har noe håndfast å forholde dere til, formler og algoritmer, har vi en vitenskap som er sammensatt av svært mye forskjellig. Jeg er overhodet ikke uenig i at det er mye som kan surfes lett gjennom med gode karakterer, utfordringen består i å bli god til sammen. Og det krever innsats.

[AnonymBruker]

Interessant, jeg har tatt noen humanistiske fag de siste årene og ikke minst seksti stp på noen måneder nå i høst. Jeg fikk blant annet en A, på noe som slett ikke var en A-oppgave etter min mening. Ikke at jeg kommer til å klage

[Surriball]

Vel, jeg ser ikke helt hva som er så farlig med at man får like mange studiepoeng, det være seg realfag eller humanoira, fordi det er ikke studiepoengene i seg selv som jeg har inntrykk av er viktige. Ikke misforstå, det er viktig å ha x-antall studiepoeng for å f.eks komme inn på en master, men i arbeidslivet tror jeg sjelden man tenker over hvor mange studiepoeng man har tatt. Har man fullført en grad, så er det vel mest hva man har grad i som teller, ikke at man har tatt så og så mange poeng? Hvem bryr seg egentlig? Og det man studerer medfører også et resultat. For en realfagsstudent som kanskje tar noen intrekate fag vil kanskje kunne få en bedre betalt stilling enn en som har studert, la meg si, kunsthistorie.

At noen surfer gjennom studiene er nå så, men sluttresultatet blir kanskje også deretter? De som surfer seg gjennom en grad i filosofi vil kanskje ikke ha de samme mulighetene for jobb som en ingeniør? Ergo spiller ihvertfall ikke poengene noen stor rolle for mitt vedkommende.

Jeg studerer selv engelsk, og hvis du virkelig tror det bare er å surfe gjennom studiet så tenker jeg at man er ignorant. Har vel aldri jobbet så hardt som nå. Da jeg tok årsstudium i naturfag derimot, med kjemi, fysikk og alt som hører til, så hadde jeg det utrolig artig, kunne lese lite og fikk gode karakterer. Ikke fordi det ikke var vanskelig, men det var vanskelig på en annen måte, og det var lettere å pugge formler av en eller annen grunn enn å huske fonetiske tegn, strukturen i munnen for å forklare hvordan lyder lages osv (hvor jeg synes sistnevnte er forferdelig kjedelig må jeg innrømme).

Mvh Yvonne

Jeg ser poenget ditt, og er enig i at man får uttelling i form av høyere lønn i arbeidslivet etterpå. Sånn sett er jeg også enig i at studiepoengene ikke betyr så mye. Men nå er engang systemet slik at en grad inneholder en viss mengde studiepoeng (300 stp i en master). Er det ikke det da rimeligg at det ligger en viss rettferdighet i hvor mye disse er verdt og at alle følger samme norm? Og er det riktig at folk som studerer og jobber med grunnforskning uten en umiddelbar etterspørsel fra næringslivet blir lønnet mindre enn folk som studerer og jobber med ting som er umiddelbart matnyttig?

Kanskje man burde gjøre "surfestudiene" kortere, dvs. lage en mindre grad en bacheloren (toårig?) som tilsvarer arbeidsmengden bedre, og dermed rettferdiggjort systemet bedre. Spesielt overfor Lånekassen og universitetenes inntekt. Nå har det seg nemlig sånn at jo flere "produserte studiepoeng" på lærestedet, jo mer får det aktuelle lærestedet i inntekter.

Men jeg syns det er godt å høre om humanister som også jobber hardt for å få resultater Og jeg er nok litt ignorant, det kan godt hende, men det er på grunn av egne erfaringer og hva jeg hører fra andre.

[AnonymBruker]

oh, gimme a break. Har selv tatt realfaglig studium på universitet, og mange av fagene er tunge, men jeg kimser ikke av samfunnsvitenskaplige fag av den grunn. Folk har forskjellige forutsetninger, noen tar realfag svært lett mens andre tar samfunnsfag svært lett. Enkelte er sågar så heldig at de tar det meste av akademiske fag ganske lett, men de er det langt færre av.

Det er lett å si at man har "hørt" at folk surfer seg gjennom, men så er det også slik at folk liker å skryte litt av hvor lett de tar ting.

Men man hører ikke så mye om de som faktisk sitter på lesesalen eller hjemme og sliter seg hjennom stoffet. Det er ikke like attraktivt å være åpen om at man sliter.

[Surriball]

oh, gimme a break. Har selv tatt realfaglig studium på universitet, og mange av fagene er tunge, men jeg kimser ikke av samfunnsvitenskaplige fag av den grunn. Folk har forskjellige forutsetninger, noen tar realfag svært lett mens andre tar samfunnsfag svært lett. Enkelte er sågar så heldig at de tar det meste av akademiske fag ganske lett, men de er det langt færre av.

Det er lett å si at man har "hørt" at folk surfer seg gjennom, men så er det også slik at folk liker å skryte litt av hvor lett de tar ting.

Men man hører ikke så mye om de som faktisk sitter på lesesalen eller hjemme og sliter seg hjennom stoffet. Det er ikke like attraktivt å være åpen om at man sliter.

Jeg vil ikke si at å bruke mange arbeidstimer er synonymt med å slite... De dyktigste studentene i min krets er en god miks av folk som tar det lett og folk som er arbeidsjern.

Og jeg HAR prøvd humanistiske fag. Jeg har selvsagt ikke prøvd alle, men jeg har førstehåndserfaring med noen. Jeg sier ikke at det er likt i alle fagfelt, men at det er mange steder man godt kunne enten økt vanskelighetsgraden eller redusert studiepoengmengden og lagt inn flere fag, slik at en bachelorgrad er like mye verdt uansett hvilken grad man har. Det ville, i hvert fall i mine øyne, gitt økt respekt og anerkjennelse for en del fag.

Endret 28. desember 2011 av Surriball

[Anglofil]

Jeg ser poenget ditt, og er enig i at man får uttelling i form av høyere lønn i arbeidslivet etterpå. Sånn sett er jeg også enig i at studiepoengene ikke betyr så mye. Men nå er engang systemet slik at en grad inneholder en viss mengde studiepoeng (300 stp i en master). Er det ikke det da rimeligg at det ligger en viss rettferdighet i hvor mye disse er verdt og at alle følger samme norm? Og er det riktig at folk som studerer og jobber med grunnforskning uten en umiddelbar etterspørsel fra næringslivet blir lønnet mindre enn folk som studerer og jobber med ting som er umiddelbart matnyttig?

Kanskje man burde gjøre "surfestudiene" kortere, dvs. lage en mindre grad en bacheloren (toårig?) som tilsvarer arbeidsmengden bedre, og dermed rettferdiggjort systemet bedre. Spesielt overfor Lånekassen og universitetenes inntekt. Nå har det seg nemlig sånn at jo flere "produserte studiepoeng" på lærestedet, jo mer får det aktuelle lærestedet i inntekter.

Men jeg syns det er godt å høre om humanister som også jobber hardt for å få resultater Og jeg er nok litt ignorant, det kan godt hende, men det er på grunn av egne erfaringer og hva jeg hører fra andre.

Men hvem skal bestemme hva som er mest verdt? For meg er ikke nødvendigvis realfag mer "verdt" enn f.eks engelsk. Nå ha jeg studert ganske mange ulike humanistiske fag, deriblant samfunnsfag, historie, osv, og de fleste som får gode karakterer jobber faktisk for dem.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at å bruke mange arbeidstimer er synonymt med å slite... De dyktigste studentene i min krets er en god miks av folk som tar det lett og folk som er arbeidsjern.

Poenget er at noen tar realfag lettere enn andre og noen tar humanistiske fag lettere. Folk har forskjellige forutsetninger og evne til forskjellige type fag uansett hva man kaller det.

Uansett er jeg lei av å høre om de "stakkars ingeniørstudentene" fra NTNU. Like harde realfagsstudier har man også andre steder, det er bare det at ntnu sleiker bla. oljenorge opp et visst sted og får anerkjennelse. Det er bra at studentene får god kontakt med næringslivet, men tro ikke et sekund at ikke andre realfagsstudier kan være like harde. Samt andre typer studier.

Om det er så ille; bytt. Det er ingen som tvinger dere.

[Porcelain]

Jeg har da inntrykk av man på realfaglige studier har mer trykk på innleveringer/oppgaver underveis i semesteret, noe som naturlig nok fører til økt tid som "må" brukes på disse. På enkelte av mine humanistiske fag har jeg hatt 3000 sider pensum, 2 forelesninger i uka og 6 timers skriftlig eksamen som teller hele karakteren. Å påstå at man kan surfe seg gjennom det er pussig. I tillegg er det vel noe i myten om at på realfag er fasiten gitt, mens tolkning, refleksjon etc er sentral i en del humantistiske fag.

edit: Oppsummert: Jeg er altså litt usikker på hva som egentlig menes med "vanskegrad". Er det lettere (kan man altså teoretisk sett være "dummere" ) å få A i humanistiske fag enn i realfagene?

Endret 28. desember 2011 av Porcelain

[AnonymBruker]

Poenget er at noen tar realfag lettere enn andre og noen tar humanistiske fag lettere. Folk har forskjellige forutsetninger og evne til forskjellige type fag uansett hva man kaller det.

Uansett er jeg lei av å høre om de "stakkars ingeniørstudentene" fra NTNU. Like harde realfagsstudier har man også andre steder, det er bare det at ntnu sleiker bla. oljenorge opp et visst sted og får anerkjennelse. Det er bra at studentene får god kontakt med næringslivet, men tro ikke et sekund at ikke andre realfagsstudier kan være like harde. Samt andre typer studier.

Om det er så ille; bytt. Det er ingen som tvinger dere.

Hahaha, bitter fordi du ikke kom inn eller?

Og hvorfor tror du at studentene sutrer eller syns de har det fælt bare fordi de har det hardt? Jeg syns i hvert fall mitt ingeniørstudium er spennende selv om jeg jobber som jeg aldri har gjort før i mitt liv. Og jeg hadde bare 5 og 6 fra vgs...

Andre typer studier som er like harde som f.eks medisin, da? Vi nevner i fleng..?

[AnonymBruker]

Jeg må si meg enig, og har studert både humaniora og realfag. Nå er det selvsagt forskjell på fagområder og hvilket nivå man er på i studiet også innen de "myke" vitenskapene, så jeg vil ikke påstå det gjelder over hele fjøla. Men at det ofte er mer arbeidskrevende med realfag kan jeg i hvert fall skrive under på. Jeg er selv en faglig sterk student på dette området, så jeg er ikke av de som sliter og strever mer enn medstudentene for å holde hodet over vannet, men bare det obligatoriske, lab (og rapportinnleveringer) osv er gjerne tidkrevende. Da jeg studerte humaniora brukte jeg svært lite tid på studiene, men fikk greie/gode resultater. Det skal sies at vi også hadde en praktisk del som tok sin tid

Ved UMB hvor jeg har studert innen realfag tilsvarer 1 studiepoeng 30 timers innsats, inkludert undervisning. 30 stp tilsvarer da faktisk endel mer enn fulle arbeidsuker gjennom semesteret. Det varierer nok en del hvor mye tid den enkelte faktisk trenger å bruke på faget, men det er en pekepinn. Jeg har skjønt det slik at dette timetallet er noe høyere enn ved en del andre universitet, og jeg tror det i praktis må være høyere enn timene man legger ned for tilsvarende antall studiepoeng i andre felt?

[AnonymBruker]

Jeg har da inntrykk av man på realfaglige studier har mer trykk på innleveringer/oppgaver underveis i semesteret, noe som naturlig nok fører til økt tid som "må" brukes på disse. På enkelte av mine humanistiske fag har jeg hatt 3000 sider pensum, 2 forelesninger i uka og 6 timers skriftlig eksamen som teller hele karakteren. Å påstå at man kan surfe seg gjennom det er pussig. I tillegg er det vel noe i myten om at på realfag er fasiten gitt, mens tolkning, refleksjon etc er sentral i en del humantistiske fag.

edit: Oppsummert: Jeg er altså litt usikker på hva som egentlig menes med "vanskegrad". Er det lettere (kan man altså teoretisk sett være "dummere" ) å få A i humanistiske fag enn i realfagene?

Nå er det jo ikke så enkelt som at det er fasitsvar og ikke vekt på tolkning og refleksjon i realfagene, ting skal settes i perspektiv der også, og inn i ulike sammenhenger... Men jeg tror ikke det er lettere eller vanskeligere å få en A i den ene versus den andre vitenskapen (det skal vel over tid være ca 10 % av studentene, om lærestedet har en annen praksis er det deres problem...), og det er vel heller ikke det som diskuteres i utgangspunktet - men mengden arbeid som ligger i et studiepoeng.

[AnonymBruker]

Hahaha, bitter fordi du ikke kom inn eller?

Slett ikke, har aldri søkt på ntnu i det hele tatt så du kan likegodt dra til deg kjeften først som sist.

Og hvorfor tror du at studentene sutrer eller syns de har det fælt bare fordi de har det hardt? Jeg syns i hvert fall mitt ingeniørstudium er spennende selv om jeg jobber som jeg aldri har gjort før i mitt liv. Og jeg hadde bare 5 og 6 fra vgs...

Tråden er i hvertfall et uttrykk for at ts syntes alle bør ha det like hardt som vedkommende. Vel, get real. Det er forskjellige arbeidsmengde både i studier og arbeidslivet. Det kan man likegodt akseptere først som sist istedet for å irritere seg over alle andre. Man velger selv hva slags studie man ønsker og det er opp til enhver å vurdere om man kan trives med eller syntes arbeidsmengden er verdt det sett i lys av hva man ønsker etter endt utdannelse.

Andre typer studier som er like harde som f.eks medisin, da? Vi nevner i fleng..?

Ja, jeg kan nevne i fleng. Andre realfagsstudier som f. eks fysikk, medisink, odontologi, jusstudier, ulike typer økonomistudier spesielt innen finans og finansmatematikk e.l. For ikke å snakke om språkstudier innen språk som er relativt tunge å lære, som f. eks kinesisk.