Svigermor forbanna pga bryllupsplaner...

[Jade]

Skjønner godt at svigermoren din er lei seg, men hun har ikke noe grunn til å være *sint*. Det er DERE som skal gifte dere, og da bestemmer dere selv hvor dere skal gifte dere, hvilken type feiring dere skal ha, og evt. hvem dere skal ta hensyn til.

[AnonymBruker]

Hun er nok ikke sur, hun er lei seg. Hun er glad i barnet sitt og vil se ham gifte seg. Det skjønner du sikkert? Kommentarer som "drit i kjerringa" er bare så utrolig respektløst.

Likevel mener jeg selvfølgelig at dere bør ha bryllupet slik dere ønsker selv. Forklar det for henne. Får hun vite det i god tid har hun anledning til å komme seg dit på en eller annen måte om hun ønsker det sterkt nok (og selvsagt har penger til det).

Lykke til med bryllupsforberedelsene!

[Gjest Jytte]

Skjønner godt at svigermoren din er lei seg, men hun har ikke noe grunn til å være *sint*. Det er DERE som skal gifte dere, og da bestemmer dere selv hvor dere skal gifte dere, hvilken type feiring dere skal ha, og evt. hvem dere skal ta hensyn til.

Det gjør ikke jeg. Skjønner overhodet ikke at foreldre skal bli lei seg eller forbanna for at deres barn velger å reise bort for å gifte seg.

Jeg har selv to barn i "gifte-alder" og jeg hadde gledet meg stort på deres vegne om de valgte å reise bort å gifte seg. Synes det virker langt mer romantisk enn et "oppstylta" og stort kirkebryllup som ofte gjennomføres kun av den grunn av mange føler at det forlanges av dem.

Det er barnas bryllup og de skal selvsagt velge selv hvordan det skal gjennomføres.

Hva er vel mer romantisk enn å stikke av å gifte seg i utlandet?

[Gjest Michelle82]

Hun er nok ikke sur, hun er lei seg. Hun er glad i barnet sitt og vil se ham gifte seg. Det skjønner du sikkert? Kommentarer som "drit i kjerringa" er bare så utrolig respektløst.

Likevel mener jeg selvfølgelig at dere bør ha bryllupet slik dere ønsker selv. Forklar det for henne. Får hun vite det i god tid har hun anledning til å komme seg dit på en eller annen måte om hun ønsker det sterkt nok (og selvsagt har penger til det).

Lykke til med bryllupsforberedelsene!

Kjerringa er sur og grinete og jeg mener bestemt man skal ta avgjørelse som voksen uten å legge vekt på andre sine meninger. Hun valgte sitt bryllupp, ts velger sitt.

[Gjest Annaires]

Gjør som dere selv vil sier jeg.

Vi gifter oss i new York for en mnd siden, med bare forlovere til stede. Leide fotograf så foreldre, søsken og venner har fått se bilder i etterkant.

Hadde middag her med hele gjengen etterpå.

Hadde noen blitt sure for løsningen hadde de måtte furtet for seg selv...

Det viktigste er tross alt å bli gift. Hvilket det ser ut til at en del glemmer...

[Gjest Maria_Marihøne]

Bryllup er vanskelig fordi det er mange følelser involvert og mange man skal ta hensyn til.

Men til syvende og sist er det dere som skal gifte dere, og dere som sitter igjen med minnene(og ikke minst regningen :gjeiper: ).

Så gjør det som føles best for dere. Men om det finnes en løsning som dere kan leve med, og som svigermor aksepterer så hadde jeg nok godt for den. Om ikke annet, så for husfredens skyld.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 6 år, og har nå lyst til å gifte oss. Vi vil helst ha et rolig og stille bryllup, og har egentlig tenkt å reise til Paris med et vennepar og gifte oss der.

Luftet dette for svigermor, og hun ble mildt sagt forbannet. Hun ville se vielsen vår, men hun har flyskrekk og kan derfor ikke reise til Paris for å se vielsen.

Vi hadde tenkt til å ha en uformell fest med venner og familie når vi kom hjem, type "ta med vin og litt grillmat istedenfor gave", men svigermor vil at vi skal ha "ordentlig bryllup" med treretters middag og haugevis med gjester. Jeg får helt fnatt av slike stive fester, det samme gjør samboeren min. Jeg orker ikke all den oppmerksomheten, planleggingen og det jeg ser for meg bare blir stress. Vi vil derfor heller gifte oss enkelt, og ha en enkel fest senere.

Vi hadde ikke planer om å invitere med noen til bryllupet, men hvis noen har lyst å fly ned for å se vielsen er de selvfølgelig velkommen til å gjøre det...

Bør vi gjøre som svigermor sier og bruke mangfoldige tusen på et bryllup vi ikke ønsker, slik at hun skal få det slik hun vil? Har hun rett til å bli sur fordi vi vil ha et enkelt bryllup der vi kan fokusere på hverandre istedenfor på duker og vinflasker og servering?

Det er da litt spesielt å få se sine egne barn gifte seg da. Hadde blitt lei meg,om jeg ikke fikk oppleve dette. Samtidig forstår jeg deres skrekk for store stive fester.

Samtidig kan man ta hensyn til begges familier. Hva om dere bare tok en middag hjemme med familien etter vielsen,for så å fly til paris og tatt hvetebrødsdagene?

[fridr]

Så egoistisk hun er! Synes du skal ta deg en ordentlig prat med henne Hun skjønner nok etterhvert at det faktisk er dere som bestemmer!

[AnonymBruker]

I redsel for nettopp dette, giftet vi oss i hemmelighet, og fortalte familie og venner om det da vi kom tilbake og hadde enkel middag servert. De ble veldig glade for oss, og selvom det kanskje var litt skuffelse, var det ingen som turte gi uttrykk for det til oss. Vi fikk det som vi ville, og det er det eneste som betyr noe

[Anglofil]

Deres bryllup, ergo bestemmer dere. Hva svigermor mener bør egentlig være likegyldig, det er ikke hun som skal gifte seg.

Mvh Yvonne

[Gjest Adriane]

Jeg er i samme situasjon. Dvs, svigermor vet det ikke ennå, men vi vet jo at hun kommer til å bli såret og skuffet over at vi velger en slik løsning på det hele (og vi velger ganske nøyaktig samme løsning som dere, men antakelig i Italia istedenfor Paris).

Forloveden min og jeg har snakket mye om dette. Det vi har kommet frem til er følgende: vi gifter oss for vår egen del, ikke for andres. Derfor skal akkurat den dagen være akkurat slik vi ønsker, slik vi drømmer om - for det er vår dag, ingen andres. MEN, vi har også funnet en mulig løsning på dette med svigermor (og andre) som fryktelig gjerne vil se vielsen. Vi vurderer sterkt å få vielsen filmet, slik at svigermor og andre kan få se den filmen i selskapet vi skal ha senere. Dermed går de allikevel ikke glipp av vielsen, selv om de ikke er tilstede når den skjer. Ikke helt det svigermor ønsker, helt sikkert, men et greit kompromiss føler vi.

Bottom line: deres bryllupsdag er faktisk bare deres.