Vår datter er en mobber!

[Gjest Pia]

Vi har fått tilbakemelding fra skolen om at vår datter mobber en medelev. Vi er usikre på hvordan vi kan få slutt på dette. Noen som har innspill?????

[Gjest Pia]

Vi har fått tilbakemelding fra skolen om at vår datter mobber en medelev. Vi er usikre på hvordan vi kan få slutt på dette. Noen som har innspill?????

Det går på baksnakking, kommentarer, utestenging osv... de er 10år gamle..

[AnonymBruker]

Vi har fått tilbakemelding fra skolen om at vår datter mobber en medelev. Vi er usikre på hvordan vi kan få slutt på dette. Noen som har innspill?????

Jeg ville ha spurt om et møte der vi som foreldre kunne fått snakket med rektor og lærer evt. også foreldrene til den som blir mobbet. På møtet ville jeg spurt hva som var bakgrunnen for mobbingen og om hvordan alle vi voksne sammen kunne jobbet for å få slutt på mobbingen.

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende. Min datter mislikte virkelig en medelev, og vi prøvde alt vi kunne å hjelpe henne med å slippe å ha noe med denne jenta å gjøre... og så viste det seg at det var vår datter som mobbet denne jenta. Har fått bra veiledning fra skolen, og jobber med å lære vår datter empati og medmenneskelighet.. men det er en hard erkjennesle å komme til som mor... Lykke til

[Gjest Nyskjerrig]

Men hva med "offeret"?? hva er problemet siden dette barnet blir mobbet? Hvorfor blir denne eleven mobbet?

[AnonymBruker]

Støtter forslaget over her, få til et møte med lærer og foreldrene til den andre eleven. Deretter kan dere ha et møte med begge elevene til stede, så de kan snakke om hva som har skjedd.

Oppfordrer også til å undersøke om det er noen som er stygge med ditt barn. Mange barn som mobber gjør det fordi de selv blir mobbet, men ikke all mobbing er like enkel å oppdage.

[Gjest py]

Om du tar initiativ til et møte med lærer og den andre elevens foreldre tror jeg det kan være en god idé om du har en god instilling, hvilket det virker som du har.

Jeg må få legge til, siden jeg ble mobbet en del selv på skolen som barn, pass på hvordan dere gjør ting ovenfor barna. Tiltak som "da setter vi dem på samme gruppe, så blir de venner", eller "vi tvinger de til å være sammen i friminuttene", "vi snakker om det med hele klassen tilstede slik at alle kan si sin mening", "møte mellom de som mobber og den som blir mobbet hvor den som mobber må si beklager for så å glemme saken selv om den som mobber på ingen måte har gitt seg eller mente beklager". Håper en del ting har endret seg siden jeg var ung, voksne kan i beste mening gjøre livet til en som blir mobbet langt værre enn det trenger å være.

[Gjest Gjest]

jeg har en sønn som blir mobbet,jeg har kontaktet mobberene sine foreldre og oppnådd ulik reaksjon. jeg forelså at barna og foreldre kunne møtes og gjøre noe kjekt sammen på fritiden. dei som var intresert i dette oppnådde svært gode resultat.vi var sammen på hytta til den ene,hvor vi fisket og grillet. barna ble ikke bestevenner men omgås uten problem og har det avogtil kjekt sammen på skolen også.

dei foreldrene som ikke ønsket dette og heller ikke hadde andre forslag har ikke det bra sammen med min sønn på skolen.lærerene vet om dette og gjør sitt beste.prøver å forkalare

min sønn at man må lære å omgås selv om man ikke liker hverandre,slik er det for voksne også!

[Gjest Gjest]

Har samme problem, men med motsatt fortegn, og jentene er yngre. Min datter blir plaget av en medelev. Jeg kjenner foreldrene ganske godt, gjennom flere år, men ikke godt nok til at jeg klarer å ta det opp. Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Den aktuelle jenta har allerede mistet flere lekekamerater, og jeg tror det er fordi deres foreldre har valgt å ikke ta opp problemet, men heller bestemt at deres barn ikke skal omgås denne jenta. Jeg har vurdert det samme, men tenker at det er vel mer fair å ta dette opp med foreldrene så de kan hjelpe barnet til å oppføre seg bedre. Men det er utrolig vanskelig, jeg tror ikke de har den minste anelse om hvilke dårlige karaktertrekk barnet deres har utviklet (trusler, stygge/nedsettende kommentarer, manipiulering, plaging, herjing, lugging).

[Gjest O___o]

Jeg kjenner et lite håp - når foreldre som blir fortalt at barnet deres mobber andre - selv går i tenkeboksen.

Opplever at alt for mange bagatelliserer barnets atferd/situasjon, benekter det og/eller plasserer helt eller delvis skyld over på offeret

[Gjest lærer]

Hei

Synes du har gjort det viktigste steget.. du ønsker å gjøre noe med det og tar det alvorlig.

Tror at du må se at det kan ta tid.. men ikke gi opp...

Jeg ville bedt om et møte med skolen og foreldre uten barn, derom foreldrene orker det. Det er ikke sikkert de vil.

Jeg ville også vært kjempe tydelig ovenfor min datter at dette er uakseptabel adtferd og hennes adferd ville få konsekvenser. Ikke snakk om at hun ville få dra på fest e.l dersom hun ikke viser endring i atferd. Pass på at det ikke blir slik at hun blir sur på jenta som sa i fra. Dersom hun går tilbake til jenta og mobber mer fordi hun sa i fra, så ville jeg "slått hardt ned på dette". Men- jeg ville også snakket med jenta deres. Snakket om hvordan hun ville følt det dersom hun var i mobbeofferet sine sko. Henvist til situasjoner der deres datter har vært lei seg eller følt seg utenfor. Fordi om noen er annerledes å kan de også føle seg triste.

Dersom de går i småskolen så tror jeg at å bli bedre kjent og å gi noen en ny sjangse fortsatt kunne funke men under streng voksenkontroll. Disse barna har så mange negative erfaringer sammen. Nå trenger de noen positive. Gjør noe hyggelig sammen. Gå på kino, dra på tivoli, svømmehallen eller liknende. Ha gjerne med jentas foreldre også. Dersom dere foreldrene kan vise at dere kommer overens så er sjangsen for at deres barn mobber hverandre mye mindre.

Så må dere være gode forbilder for barnet deres. Ikke snakk negativt om andre i barnas påhør. Skryt av andre. Skap rom for ulikheter. Alle skal få være seg selv og få være forskjellige. Vi har ikke lov til å hakke på noen fordi de gjør ting vi kanskje synes er merkelige eller liker andre ting enn oss.

Det finnes også mange bøker og filmer om temaet. Jeg ville sett noen av disse og snakket om min datter om det etterpå.

Lykke til!

[Gjest Katten.]

En bitchslap og en 'grow up'-kommentar bør gjøre susen.

[AnonymBruker]

Synes det er utrolig bra at du tar tak i det og vil gjøre noe med det iallefall.

Det er nok hardt å innse at ens eget barn er den som mobber andre, men veldig viktig å ikke bare skyve det bort..

[Gjest lærer]

https://fug.custompublish.com/getfile.php/1092925.1542.wbtpurrffu/Stopp+mobbing_nynorsk.pdf

Se denne nettsiden med heftet "Stopp mobbing" som du kan laste opp. Fra FUG ( foreldreutvalget i grunnskolen).

[Gjest Pia]

TS her. Takk for tilbakemeldinger. Skal lese den brosjyren fra FUG.

Savner svar og erfaringer fra flere foreldre som har barn som mobber andre... Føles som dette evnet er tabu og skambelagt. Skjemmes vi eller er det en vond opplevelse.. eller er det slik at barnet som blir mobbet som rett og slett burde skjerpe seg og evt holde seg unna barnet vårt (noe jeg må innrømme å ha tenkt, selv om det ikke er rett)

Hva om mitt barn også har det vondt? Er det bare "offeret" det er synd i?

Hvordan hjelper jeg best mitt barn? -hun trenger jo også hjelp!

[AnonymBruker]

En bitchslap og en 'grow up'-kommentar bør gjøre susen.

Så utrolig unødvendige kommentarer du har noen ganger, du trenger ikke poste i hver eneste tråd hvis du ikke har noe fornuftig å si.

[Hildegard]

Som regel er det kun det barnet som blir mobbet som har det vondt ja.

[Kontormus]

Jenter kan fort komme i Dronning/Hoff-situasjoner som bedriver det du nevner. Baksnakking, kommentarer og utfrysing.

Hvis du ikke kjenner denne dynamikken bør du sette deg inn i det. Og selvfølgelig snakke med datteren din om viktigheten av å unngå at noen føler vondt av adferden deres.

Endret 30. desember 2011 av Kontormus

[AnonymBruker]

TS her. Takk for tilbakemeldinger. Skal lese den brosjyren fra FUG.

Savner svar og erfaringer fra flere foreldre som har barn som mobber andre... Føles som dette evnet er tabu og skambelagt. Skjemmes vi eller er det en vond opplevelse.. eller er det slik at barnet som blir mobbet som rett og slett burde skjerpe seg og evt holde seg unna barnet vårt (noe jeg må innrømme å ha tenkt, selv om det ikke er rett)

Hva om mitt barn også har det vondt? Er det bare "offeret" det er synd i?

Hvordan hjelper jeg best mitt barn? -hun trenger jo også hjelp!

Den som mobber er også et offer på mange måter. Den som mobber har ofte sine egne demoner. Lykkelige, harmoniske, glade barn med god selvfølelse mobber sjeldent. Er min erfaring.

Men jeg råder deg til å holde fokuset på det som er aller viktigst nå: Det er et annet barn som har et helvete på grunn av din datters atferd. At din datter også kan slite med sitt, kanskje ikke har det helt bra og selv kan være et offer bør ikke være fokus akkurat nå, og i allefall ikke i møte med den andre jentas foreldre. Jeg håper heller ikke at du og skolen går i fella med å begynne å se på hva mobbeofferet gjør "feil" eller på hvilke måter hun selv er skyld i mobbingen. Ingen skal mobbes, alle har rett til å få være i fred uansett hvor irriterende eller avvikede de måtte være i noens øyne.

Som andre har nevnt, det finnes filmer om mobbing. For eksempel "De sparker deg i sjela" http://www.nfi.no/filmbutikken/tittel.html?id=7753 Jeg tror en innfallsvinkel kan være å se en slik film sammen med henne, og etterpå ta en prat om filmen og om at det hun gjør er med på å få noen andre til å føle seg som i filmen. Jeg tror det er viktig at mobberen får en forståelse av hva det er hun driver med og hva det gjør mot offeret.

Parallellt med dette tror jeg det kan være lurt å koble inn noen utenforstående (ppt, helsesøster, psykiatrisk helsesøster) for samtale med jenta di. Som sagt - hun har ganske sikkert sine egne ting hun sliter med og som det er viktig at tas tak i.

Lykke til!

[Envy]

Jeg var en slik "dronning" på ungdomsskolen. Bestemte hvem som fikk "henge med oss" og hvem som ikke var kul nok. Bedrev utfrysing og mobbing, og var vel generelt ganske ufin

Det var forsåvidt ikke synd på meg, jeg følte ikke at jeg manglet noenting, eller på noen måte var noen form for offer, det var rett og slett en ufin bruk av makt oppnådd ved hjelp av popularitet.

Jeg er ikke stolt av dette kapittelet i mitt liv akkurat, og ser tilbake på det med et sukk og "tenk at jeg kunne være så dust". Tror dog det kan ha hatt noe med den perioden i livet, unge ungdommer har jo ofte et stort behov for popularitet, og er villige til å trampe på alle de kan for å oppnå den populariteten.

I dag er forresten min beste venninne hun jeg var slemmest med på ungdomsskolen. Hun er ei helt fantastisk jente, og jeg fatter ikke at jeg ikke så det før. At hun har tilgitt meg er stort av henne