Gå til innhold

Herregud så teit jeg er...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Leverte minsten i bhg, og begynte å gråte når jeg gikk derfra. Ser henne ikke før i januar :tristbla: Jeg vet at hun kommer til å ha det supert, og at hun skal være hele julen og nyttår med meg til neste år, men jeg gråter likevel. Skikkelig sløkket :) Flere sippete mødre og fedre der ute??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du er ikke teit, du er en god mamma :)

  • Liker 1
Skrevet

Jeg gråt forresten en skvett da min skulle være alene i barnehagen for første gang da han ble lei seg når jeg gikk, og jeg skulle se han om 2 timer igjen ;)

Skrevet

Hehe, godt å høre at det ikke bare er jeg som gråter, følte meg skikkelig sippete, de ansatte så at jeg gråt..huff.

Skrevet

Synes absolutt ikke at du er teit, det der er temmelig normalt.

Men det er ikke normalt å ikke kunne ta seg sammen og heller fokusere på å ha en fin jul. At du går å småsipper i en uke, da har du et problem.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har ikke tenkt å sippe mer, syns bare det var litt trist når jeg gikk i fra henne i bhg i dag.

Skrevet

Hva er bhg?

Skrevet

Jeg har ikke tenkt å sippe mer, syns bare det var litt trist når jeg gikk i fra henne i bhg i dag.

Og som jeg skrev, det er normalt.

Skrevet

Syns ikke det er så rart om en mor går og småsipper litt heller når man ikke skal se barnet sitt i julen og på så lang tid.

  • Liker 5
Skrevet

Det hadde nok jeg også gjort. Jeg skal ha første julaften uten sønnen min i år, og har grått noen tårer for det.. Men, nytter ikke å sippe i lengden ;)

Ønsker deg en riktig god jul, og et godt nyttår :)

  • Liker 2
Skrevet

Synes det er helt normalt, ts :) Betyr at du er glad i ungen din! *juleklem til deg* :klemmer:

  • Liker 2
Skrevet

God jul og godt nyttår til dere alle :klemmer:

Skrevet

Det hadde jeg også gjort hvis jeg ikke skulle feire jul med barna mine. :klemmer:

Skrevet

Første gangen ungene skulle på ferie med far strotutet jeg etter at de var dratt. Første jul uten ungene var bare patetisk! Men jeg har blitt flinkere, og det blir faktisk enklere etterhvert.

  • Liker 5
Skrevet

huff, det er jammen ikke lett! Selv om man vet med fornuften hva som er rasjonellt. Jeg hadde gjort akkurat det samme! Julefølelser...

Skrevet

Ser at du sier de ansatte så at du gråt, så datteren din det? Jeg bare spør fordi jeg hadde en mor som tutet og gråt forran meg i tide og utide når jeg reiste til min pappa på ferier. Jeg gledet meg til å se pappa, men fikk fryktelig dårlig samvittighet ovenfor min egen mor og nå som jeg er voksen vet jeg at jeg aldri ville lagt dette på et barn. Er barnet over en viss alder(jeg var selv 4-5 da det startet) så vet barnet mye mer enn foreldre tror. Var hun ikke tilstede er jo alt i skjønneste orden, men jeg hadde så mange vonde opplevelser som barn fordi jeg følte meg ansvarlig for mine foreldres lykke at jeg sier heller ifra en gang for mye enn en gang for lite.

Om du gråter for deg selv er jo det helt normalt. Du er da glad i barnet ditt. Sier ikke at min mor ikke var glad i meg basert på at hun gråt forran meg og spurte meg "hva skal mamma gjøre uten deg, jeg har jo bare deg", men tankeløst og egoistisk var det.

  • Liker 2
Skrevet

Nei, jeg har aldri grått så ungene har sett det når de skal til far, det er ikke noe de skal måtte forholde seg til i det hele tatt!

Husker så godt første sommeren de skulle på ferie med far. Jeg holdt meg bra ( synes jeg selv), hjalp til med å løfte baggene inn i bilen, masse klem og lykke til på ferie, kos dere masse osv. Og når bilen kjørte stod jeg der og vinket smilende. Kom inn etterpå og hadde tiårets snørr- og tåreorgie! Hehe..

Skrevet

Ser at du sier de ansatte så at du gråt, så datteren din det? Jeg bare spør fordi jeg hadde en mor som tutet og gråt forran meg i tide og utide når jeg reiste til min pappa på ferier. Jeg gledet meg til å se pappa, men fikk fryktelig dårlig samvittighet ovenfor min egen mor og nå som jeg er voksen vet jeg at jeg aldri ville lagt dette på et barn. Er barnet over en viss alder(jeg var selv 4-5 da det startet) så vet barnet mye mer enn foreldre tror. Var hun ikke tilstede er jo alt i skjønneste orden, men jeg hadde så mange vonde opplevelser som barn fordi jeg følte meg ansvarlig for mine foreldres lykke at jeg sier heller ifra en gang for mye enn en gang for lite.

Om du gråter for deg selv er jo det helt normalt. Du er da glad i barnet ditt. Sier ikke at min mor ikke var glad i meg basert på at hun gråt forran meg og spurte meg "hva skal mamma gjøre uten deg, jeg har jo bare deg", men tankeløst og egoistisk var det.

Neida, hun så meg ikke, jeg hadde ryggen til og hun hadde gått inn på avdelingen. Det var kun bestyreren som så meg. Heldigvis, hun hadde nok blitt veldig lei seg hvis hun så at jeg gråt, for hun er verdens største mammadalt!

  • Liker 1
Skrevet

Nei, jeg har aldri grått så ungene har sett det når de skal til far, det er ikke noe de skal måtte forholde seg til i det hele tatt!

Husker så godt første sommeren de skulle på ferie med far. Jeg holdt meg bra ( synes jeg selv), hjalp til med å løfte baggene inn i bilen, masse klem og lykke til på ferie, kos dere masse osv. Og når bilen kjørte stod jeg der og vinket smilende. Kom inn etterpå og hadde tiårets snørr- og tåreorgie! Hehe..

hehe, høres kjent ut!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...