Lider jeg av søvnparalyse

[hanne09]

De siste to årene har jeg opplevd noe utrolig så merkelig og skrekk-fult..

Jeg opplever det at jeg er våken men kroppen min fortsatt sover, dette er noe jeg nå har opplevd to ganger på bare en mnd.

Jeg husker ikke alle hendelsene men skal skrive litt om det jeg opplevde for rundt 1 mnd siden : Jeg våknet og kunne ikke bevege meg,jeg kjente det var noen hender som drog meg i kroppen, en som ville ha meg ut av sengen, jeg prøvde og rope og skrike, jeg prøvde og vekke samboeren min, jeg prøvde og ta på han så han kunne hjelpe meg, men til ingen nytte. Jeg var helt lammet..

I natt fikk jeg det igjen, akkurat det samme skjedde bare at denne gangen opplevde jeg og flyge i en bygning (?) Jeg var inne i en stor og høy bygning, jeg svevde opp, opp, opp.. Det tok aldri slutt, jeg braste igjennom gulv etter gult og kom høyere og høyere opp. Jeg prøvde og vekke samboeren min til ingen nytte...

Jeg har ikke tenkt over dette tidligere for det skjedde ikke så ofte på så kort tid, men siden jeg nå har opplevde dette to ganger på rundt 1 mnd måtte jeg søke dette opp på Google, og jeg må si jeg ble litt nervøs når jeg leste om dette! Noen har opplevd så utrolig masse forferdelig under disse søvnproblemene at jeg neste gruer meg til jeg skal legge meg i kveld ( jeg har ikke opplevd noe som har vært veldig skremmende, bortsett fra opplevelsen i seg selv )

Nå vurderer jeg sterkt og oppsøke legen min for å finne ut av dette...

Er det noen av dere som har opplevd dette? Og eventuelt hvordan var det for dere? Hva opplevde dere?

[AnonymBruker]

Høres ut som søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner. Er du mye trøtt på dagtid? Kanskje du har narkolepsi...

[AnonymBruker]

Søvnparalyse opplever jeg relativt ofte, og det har jeg gjort siden jeg var liten. Våkner ofte opp midt i et mareritt og ligger da bom fast mens marerittet fremdeles er i gang på en måte. Men jeg vet også at det ikke er farlig, og ser virkelig ikke på det som noen lidelse. Paralysen er jo en del av kroppens finurlige ting for å stoppe oss å leve ut drømmene våre fysisk, og med de drømmene jeg har er det nok best sånn

Er ikke noe galt med meg ellers, bildene av hodet er fine

[hanne09]

Høres ut som søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner. Er du mye trøtt på dagtid? Kanskje du har narkolepsi...

Jeg er vell mere trøtt på dagtid enn på nattet. Jeg sliter utrolig med å sove på nattet! I helgen når sønnen min skulle bade satte jeg på toalettet å passet på ( han er 3 år ) så sovnet jeg plutselig.. Våknet da han ropte " Mamma, søv du? "

Dette er noe som er veldig plagsomt for både meg og ikke minst for han jeg bor sammen med! Det at jeg er så trett på dagtid.

[hanne09]

Søvnparalyse opplever jeg relativt ofte, og det har jeg gjort siden jeg var liten. Våkner ofte opp midt i et mareritt og ligger da bom fast mens marerittet fremdeles er i gang på en måte. Men jeg vet også at det ikke er farlig, og ser virkelig ikke på det som noen lidelse. Paralysen er jo en del av kroppens finurlige ting for å stoppe oss å leve ut drømmene våre fysisk, og med de drømmene jeg har er det nok best sånn

Er ikke noe galt med meg ellers, bildene av hodet er fine

Så det du gjøre er rett å slett og bare ligge der og vente på at det skal gå over, og at det ikke er farlig?!

[Gjest uAnonymBruker]

Så det du gjøre er rett å slett og bare ligge der og vente på at det skal gå over, og at det ikke er farlig?!

Det er det jeg gjør. Jeg vet jo at jeg ikke har varulver, måker, vampyrer, gjenferd, mordere eller elger på soverommet, eller at mennesker titter inn gjennom vinduet mitt i tredje etasje eller at naboen har hengt seg i takrenna mi, så selv om det føles 100% virkelig så vet jeg at det ikke er det. Og det er jo ikke så mye annet å gjøre enn å ligge der og vente, man er jo paralysert.

[AnonymBruker]

Jeg begynte å få det jevnlig for et år siden. Har hatt søvnparalyse ca en gang i måneden siden. På grunn av dette har jeg blitt redd for å legge meg til å sove når jeg er alene. Jeg klarer å sovne igjen etter og før en paralyse når jeg er med samboer siden det føles mer betryggende.

Føler med deg, og det er utrolig ekkelt og skremmende. Du kan jo kanskje gå til lege og få henvisning til eksperter. Jeg tror det finnes medisiner mot dette.

[AnonymBruker]

Så det du gjøre er rett å slett og bare ligge der og vente på at det skal gå over, og at det ikke er farlig?!

Jepp. Jeg vet jo at det ikke er farlig, og at det faktisk er til kroppens beste å være paralysert der og da. Og når det er ferdig rister jeg litt på kroppen og så sover jeg vidre. Kanskje du blir mer trygg på fenomenet dersom du setter deg inn i det, finnes jo en del om det på internettet.

[hanne09]

Jeg begynte å få det jevnlig for et år siden. Har hatt søvnparalyse ca en gang i måneden siden. På grunn av dette har jeg blitt redd for å legge meg til å sove når jeg er alene. Jeg klarer å sovne igjen etter og før en paralyse når jeg er med samboer siden det føles mer betryggende.

Føler med deg, og det er utrolig ekkelt og skremmende. Du kan jo kanskje gå til lege og få henvisning til eksperter. Jeg tror det finnes medisiner mot dette.

Jeg legger meg aldri om ikke samboeren min er hjemme.. Jeg slår på alt av lys i etasjen vi har rommet så jeg kan tørre å gå på do eller noe om nattet..

Jeg har planer om og ta kontakt med legen etter nyttår.. Hvordan var din første oppleves med dette? Om du husker...

[hanne09]

Jepp. Jeg vet jo at det ikke er farlig, og at det faktisk er til kroppens beste å være paralysert der og da. Og når det er ferdig rister jeg litt på kroppen og så sover jeg vidre. Kanskje du blir mer trygg på fenomenet dersom du setter deg inn i det, finnes jo en del om det på internettet.

Først i dag har jeg søkt litt om det på nettet..

[AnonymBruker]

slik har jeg det også. Jeg står i kø for utredning for narkolepsi.

[hanne09]

slik har jeg det også. Jeg står i kø for utredning for narkolepsi.

Så det er med andre ord mye venting(?)

Håper du kommer inn snart ihvertfall:)

[AnonymBruker]

Jeg legger meg aldri om ikke samboeren min er hjemme.. Jeg slår på alt av lys i etasjen vi har rommet så jeg kan tørre å gå på do eller noe om nattet..

Jeg har planer om og ta kontakt med legen etter nyttår.. Hvordan var din første oppleves med dette? Om du husker...

Jeg husker den første opplevelsen like klart som om det skulle skjedd i går. Aldri har jeg vært så redd. Var helt sikker på at jeg skulle dø eller bli gal for livet. Det var en ettermiddag i desember, jeg var trøtt, så jeg la meg nett nedpå sengen for å sove. Slik jeg opplevde drømmen var at jeg var "våken i hodet" der jeg lå i sengen. Plutselig ble jeg iskald og en skygge streifet "blikket" mitt, og noe trykket ut all luften i brystet meg. Så kom det et ekkelt pust inn i øret mitt, et halvt snerr. Jeg at det var noe som virkelig hatet meg, som om noe ville ta meg. Jeg var jo "våken" men kunne ikke bevege kroppen slik at jeg kunne våkne skikkelig. Jeg prøvde å bevege meg, riste meg selv til å våkne men alt var helt tungt. Så begynte jeg å bli dradd rundt i sengen - (selvfølgelig skjedde det ikke fysisk, men i halvdrømmen) og jeg trodde at om jeg ble dradd ned i suget, så kom jeg aldri til å bli normal igjen, eller at jeg skulle dø. Til slutt klarte jeg å våkne.. jeg var helt ifra meg og turde ikke være i leiligheten. Sov over hos en venninne.

Et eksempel på en annen paralyse jeg har hatt er at jeg lå i sengen og halvssov. Jeg hørte at samboeren var våken og skrev på datamaskinen attmed meg. Men plutselig begynte noe å "dra i meg" i halvdrømmen, og jeg var helt paralysert og livredd. Jeg prøvde å rope på sambo. Han oppfattet at pusten min ble ujevn og pesete og spurte om det gikk bra med meg.. det var et helvete å ikke klare å snakke til han, når jeg hørte at han spurte hva som skjedde. Jeg våknet til slutt der og.. og var litt sur på han siden han ikke hadde gått bort og ristet i meg eller noe, når han merket på pusten hvordan jeg slet med noe (å få kontakt med han)

[AnonymBruker]

Så det er med andre ord mye venting(?)

Håper du kommer inn snart ihvertfall:)

Ja. Offentlige spesialisthelsevesenet er ikke mye å skryte av sånn sett...

[AnonymBruker]

har søvnparalyse cirka en gang i uka og veldig livaktige mareritt hver eneste natt. måtte bare lære meg leve med det

[Gjest Gjest_noon]

Jeg har hatt det siden jeg var barn og har de siste årene hatt det nesten hver gang jeg sover. Det er spesielt "ille" hvis jeg er overtrøtt/sliten og har mye å tenke på. Jeg har begynt å merke det før det skal skje og da skifter jeg liggestilling, det kan hjelpe.

Prøv å sove på magen!!!!!

Jeg har alltid syntes at det er ubehagelig, men leste en plass at det skulle hjelpe og det gjør det faktisk. Jeg legger meg alltid på magen for å sove, fordi jeg ikke gidder å våkne to-tre ganger i paralyse før jeg får sove ordentlig...

[AnonymBruker]

Jeg har plagdes med dette siden jeg var barn. Er skrekkelig skummelt, men jeg har lært meg at det ikke er farlig, men av og til blir jeg litt skremt likevel. Som en natt for ikke så lenge siden. Våknet av at noen var borti meg, klemte meg over lårene. Så en mann og jeg ble kjemperedd, fordi jeg "kjente" at han holdt med jerngrep rundt lårene mine. Da jeg endelig klarte å våkne, kjentes d enda ut som noen holdt rundt lårene mine. Så skummelt har jeg ikke hatt på lenge, vanligvis drømmer jeg bare at det er noen i rommet som jeg ser skygger av. Aldri føltes som noen har tatt i meg. Jeg har og fått antydet at jeg kan ha narkolepsi pga andre søvnvansker og, og skal utredes etter hvert.

[AnonymBruker]

Først i dag har jeg søkt litt om det på nettet..

Da er det bare å lese seg opp på temaet så du blir tryggere. Med mindre du også mistenker narkolepsi ser jeg ikke noe poeng i å gå til legen med dette. Sovemedisiner er ikke en varig løsning.

[Gjest gjester]

har opplevd dette selv og sliter med det! startet for ca 2år siden.. og har siden da hatt "ut av kroppen" mareritt ca en gang i uken.

det som skjer med meg er at jeg dupper av, hvor av deler av hjernen min fortsatt er våken mens andre deler er i drømme land. jeg våkner og klarer ikke å røre på meg, kjennes ut som noen sitter på brystet mitt, jeg har øynene åpne og er i våken tilstand men klarer ikke snakke. Har samme drømme om at noen tar tak i meg og drar meg etter seg, de drar meg under sengen opp i taket osv.. jeg klarer ikke og røre på armene mine eller føtter så klarer ikke og holde meg fast eller noe. " Drømmen" avsluttes og jeg våkner, når jeg klarer og rope hjel eller klarer og rive meg løs på et vis.

Første gang dette skjedde og kjæresten lå på siden av meg, våknet han og så på meg. Han sa jeg lå der med åpne øyne og helt strak kropp, og at øynene mine fulgte han. Selv så husker jeg at han så på meg osv..

at dette er en helt ufarlig situasjon er både sant og usant, er sikker på at alle har hørt at vis man dør i en drøm, dør man på ekte også. Tingen er jo at hvis du blir skremt eller for eksempel drømmer at noen kveler deg med en pute, så kan kroppen reagere deretter.

for meg er det egentlig ikke noe som hjelper, vet ikke helt hva det er for noe men høres ut som det hører hjemme i denne kategorien. Forresten er det noen hær som har tatt svineinfluensa vaksinen også blitt plaget med dette eller andre søvn plager... leste en plass at det var en kobling mellom vaksinen og narkolepsi :s