Gjest Gjest Skrevet 20. desember 2011 #1 Skrevet 20. desember 2011 Islam. Per-Willy Amundsen forsøker å gjøre sin kritiske islamholdning større enn den er ved å "historisere" den som en motsetning mellom ulike "sivilisasjoner". http://www.aftenposten.no/meninger/Historielst-om-islam-6724906.html
Cuckold Skrevet 20. desember 2011 #2 Skrevet 20. desember 2011 Når det gjelder de muslimske erobrernes bevaring av senantikkens lærdom som var tilgjengelig i de kristne områder muslimene la under seg (Østromerriket, Det bysantinske riket), er det ulike meninger blant fagfolk på middelalderhistorie hvor stor betydning dette har hatt for overlevering av antikkens skatter. Ta en titt på denne artikkelen skrevet av middelalderhistorikeren professor emeritus Ole Jørgen Benedichtow, UiO: http://www.minerva.as/2010/11/23/korsriddere-og-manesigdsryttere/ La meg sitere: I Dagbladet 3. mai 2008 hadde Dagbladets journalist Marte Michelet en artikkel om den vestlige sivilisasjonens gjeld til araberne med utgangspunkt i en fransk forfatter. Det er lenge siden jeg sluttet å undre meg over journalisters uforståelige meningskraft på alle områder. Det kan vel være nærliggende å se den som uttrykk for journalistenes monopolisering av mediene etter erobringen av samfunnets mediekanaler innenfra og etablering som maktelite med mediekontroll. Utgangspunktet for Michelets artikkel er en påstand fokusert mot Aristoteles om at “de antikke tekstene var lenge glemt og nå raser debatten om hvem som fikk dem fram i lyset igjen”. Det hevdes også at spørsmålet om oversettelse er sentralt og at det skal ha vært en utbredt oppfatning blant historikere at “den vestlige sivilisasjonen ikke ville oppstått hvis det ikke det hadde vært for arabere og muslimer”. At dette skulle være en utbredt oppfatning blant historikere, og det skal jo da helst være middelalderhistorikere, er fullstendig ukjent for meg. Det er så absurde historiefaglige påstander at man skulle tro noen kommentarer kunne finne plass også i en ensidig presse. Men min innsendte kronikk ble prompte avvist med henvisning til at de hadde for mye stoff – selvsagt. Dette er, som nevnt, den vanlige standardformuleringen i ny norsk uoffisiell sensur utført av en journalistelite ute av kontroll. Ingen vet hva som blir refusert, etter hvilke kriterier og med hvilken nettovirkning på den offentlige meningsdannelse. Burde det ikke være et minimumskrav at alle innsendte innlegg ble lagt ut på avisenes nettsider for kontroll? Og litt lenger ned: Det imperialistiske toleransefenomen Hva jeg forsøkte å formidle var omtrent som så: Det arabiske hjemland der islam oppsto, tilhørte ikke den antikke sivilisasjon, men var preget av sin egen semittiske kulturbakgrunn. Da arabisk-muslimske krigere stormet ut av Arabia i 634, erobret de i løpet av noen ganske får år store områder av blant annet Østromerriket. Som andre store erobrerfolk, fra romere til mongoler og mandsjuer, og europeere senere, overtok de arabisk-muslimske erobrerne jordeiendom og politisk kontroll og etablert skattepumper som kom den lille, men overlegne krigereliten til storartet gode. Gjennom mange århundrer var dette essensen i det arabisk-muslimske nærvær – kort sagt den imperialistiske utbyttingsmodell. Og videre: Sett i lys av den imperialistiske toleransefunksjon er det ikke overraskende at også etter den arabisk-muslimske erobringsbølgen manifesteres fortsatt den antikke sivilisasjonens evne til å utløse menneskers skaperkraft på nær sagt alle områder, mens de nye herskere langsiktig sikret seg grepet over de erobrede ikke-muslimske befolkningene. Så lenge dette var situasjonen, kunne antikk kultur leve videre som en sterk understrømning som tillot fortsatt arbeid med de antikke skrifter, også oversettelser og kommentarer. Mange av dem som bidro var kristne og jøder eller konvertitter til islam. Bare få var arabere. Etter hvert som det muslimske religiøse trykket økte og islam fikk større gjennomslag i befolkningene vokste intoleransen. De antikke sivilisasjonselementene visnet bort, og med dem kulturbidragene som etter hvert blir påfallende ubetydelige og er det fortsatt i våre dager. Det faktiske forhold er at den arabisk-muslimske erobring av Østromerrikets områder betydde undergangen på den antikke sivilisasjon. Da blir det bakvendt å hevde at den vestlige sivilisasjonen ble reddet av den muslimsk-arabiske erobring, slik Michelet forsøker seg på. Benedichtow lar heller ikke påstanden om at det kun var i det erobrede Østromerriket antikkens kunnskap ble videreført stå uimotsagt: Aristoteles ble aldri glemt En misvisende påstand som ofte går igjen er at den framvoksende nye europeiske sivilisasjon etter Vestromerrikets sammenbrudd hadde glemt de antikke tekstene, slik Michelet skriver. Da overser man blant annet betydningen av Vestkirken som kulturformidler mellom antikken og den nye europeiske sivilisasjon, og betydningen av de store kompromisser som Vestkirken inngikk med den senromerske staten for å etablere seg som totalitær statsreligion. Man overser i høyeste grad den enorme betydning som klostervesenet og flere munkeordener spilte, især den store benedictinerordenen som ble grunnlagt kort etter Vestromerrikets sammenbrudd. Ifølge ordenens regula var fire timer om dagen satt av til lesning. Bøkene skulle lånes i klosterbiblioteket, som dermed måtte være ganske rikholdig, og klosterbibliotekene ble først og fremst bygd opp gjennom avskriftsarbeid. I hundrevis av klostre satt flittige munker og nonner og skrev av antikkens kulturskatter og teologiske arbeider. Alle klostre av en viss størrelse hadde skriverstuer for produksjon av avskrifter av gamle skrifter for eget bibliotek. Slik reddet de for ettertiden også de klassiske skriftlige kulturskattene og ga et viktig bidrag til utformingen og utviklingen av den framvoksende nye europeiske kulturkrets. Alt blant Karl den stores aristokratiske hoffmenn begynte noen å skaffe seg private biblioteker. Det fantes også profesjonelle skrivere utenfor klostrene, som solgte sine arbeider til klostre, konger og stormenn. Slik ble hoveddelen av de antikke skriftlige kulturskattene reddet. Fra århundrene 500 til 800 er fortsatt omkring 800 manuskripter bevart, fra 800 til 900 finnes åtte tusen avskrifter – og det er bare små rester av det som en gang fantes og påvirket mennesker og kultur. Og arbeidet med avskrifter og avskrifters avskrifter og oversettelser fra gresk til latin fortsatte i de følgende århundrer. Dette har lenge vært kjent. Spesielt det franske nasjonalbiblioteket har utrolig mange manuskripter fra tidlig middelalder (fram til ca. 1050) og selvsagt mange flere fra høymiddelalderen. Det er derfor spesielt merkelig at det skulle gå an å hevde av en franskmann at den arabisk-muslimske sivilisasjon har reddet den antikke kulturarven. 2
sebastianen Skrevet 20. desember 2011 #3 Skrevet 20. desember 2011 Cuckold, takk. Jeg bøyer meg i støvet. Sebastianen.
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2011 #4 Skrevet 20. desember 2011 Islam har ikke ført til noe som helst godt i Øst-Europa, mens noen land der var under tyrkisk herredømme i noen hundre år. Jeg har ingen grunn til å tro at det blir noe forskjellig i dag, men det er bare min mening.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå