Adhd i voksen alder

[AnonymBruker]

Min samboer var hos legen og ville utredes for adhd, men legen tok han ikke på alvor. Lurer på om det er noen som har blitt utredet i voksen alder og hvordan gikk du frem?

[Gjest Consensio]

Min mann var gjennom utredning for en stund tilbake.

Han tok kontakt med legen sin som testet ham ved å stille en del spørsmål. Når legen så at han mest sannsynlig hadde adhd utifra svarene, så ble han henvist videre til psykiatrisk ett eller annet, hvor de tok en ny test og hadde samtaler.

Så måtte han vente en stund før han skulle tilbake og ta samme testen på nytt og ha videre samtaler.

Så fikk han diagnosen adhd, fikk tilbud om medisiner.

Han prøvde først ritalin, men dette hadde en negativ effekt på ham da han ble veldig depressiv, så testet han en annen type medisin som egentlig fungerte greit.

Nå har han lagt bort medisinene fordi han kom frem til at han egentlig klarte seg greit uten.

[vaniljepiken]

Kontakt fastlege å få henvisning til ADHD utredning. Dere kan selv velge hvilket senter han skal utredes hos. Dps har ofte lang ventetid...

Ta med dere henvisningen og google deg frem til et nevropsykologisk senter. Kontakt de ang hvor lang ventetid osv. Send henvisningen til de.

Private nevropsykologer/ psykiatere har ofte korte ventetider, og utredningen går raskere. Men, de koster litt da;-)

Jeg har noen tips ang utredning, men da kommer det an på hvor i landet dere bor.

Lykke til!

[Kassiopeia]

Jeg er nettopp ferdig med en utredning, som startet i vår. Har gått til psykolog i en lengre periode, så jeg ringte aldri fastlegen men tok det opp hos psykolog. Der begynte vi først med en hel haug skjema som måtte fylles ut, med spørsmål som gikk helt fra barndommen til nåtid. Det var noen skjema som foreldre eller noen du har vokst opp sammen med måtte svare på også. Da jeg fikk utslag for adhd på spørsmålene måtte jeg ta en QB (?) test, hvor de tester konsentrasjon, reaksjon og andre type ting som er relatert til adhd. Da denne også ga utslag hadde jeg et par samtaler samt et par til skjema med spørsmål sammen med en psykiater. For et par uker siden begynte jeg på ritalin, og driver fortsatt å prøver det ut med.

[She_Leiva]

Jeg har i hele min oppvekst vert under utredning, men i følge legene var jeg alt for "smart" til å ha ADHD, slik at de påsto at jeg klarte å lure testene. Selv om jeg alltid har følt en indre uro har jeg aldri ment at jeg har ADHD. Jeg har vert inn og ut av BUP i hele min barndom p.g.a dette. Alt for ingenting. Jeg har ikke ADHD. Min siste utredning var i fjor. Da sa jeg til de som jobbet med meg at jeg ikke ville mer. Jeg var da fylt 18 og ingen kunne tvinge meg. Dessuten var jeg nå gammel nok til å bli overført til DPS noe som ikke var ønskelig fra min side. Jeg har alltid vert litt hyperaktiv, men fortsatt kjempeflink på skole og fritidsaktiviteter. Jeg har ett temperament som kan få selv den mest hardbarka slosskjempe til å krype i hi, men det er da ikke rart? Med tre mennesker med diagnosen ADHD under ett og samme tak så er det klart at det blir hett om ørene på meg iblant? Har roet meg ned nå når jeg har flyttet sammen med kjærestene min. Da er det plutselig ingenting som ligner på ADHD ved meg.

I ettertid ble det påvist at min prematur-fødte lillesøster har ADHD og i den sammenheng ble min mor også testet og det som i mange år for henne har blitt diagnostisert som "angst og uro" (noe som også har ført til ett voksent liv som uføretrygdet) er ADHD, som ble stadfestet i en alder av 40. Min lillebror som oppigjennom tidene alltid har hatt konsentrasjonsvansker og fikk påvist Dysleksi har nå fått diagnosen ADD som 17åring.

Vet ikke hvordan jeg stiller meg til dette helt enda. For meg så virker det nesten litt slik som at hvem enn som betaler for en utredning har ADHD. Jeg mener det kan bli litt som en "lettvintløsning" i mange tilfeller. Slik som: Du sliter på skolen - du har ADHD. Du føler deg urolig - du har ADHD o.s.v.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Min samboer er VELDIG hyper, får ofte humørsvingninger, urolig i kroppen, kjeder seg mye osv. Moren hans sier hun angrer på hun ikke fikk utredet han da han var liten. Dette er noe han ikke har vokst av seg, men legen mente at siden han hadde god utdanning og var i fast jobb så var han nok heller frustrert.

Legen satt også å lo da vi var der, å kom med mange så teite utsagn og sa han kunne gå til psykolog.... Vi ble ikke tatt på alvor, det er jo ikke sikkert det er adhd det er snakk om her, men det er iallefall ikke bare frustrasjon...

[Gjest Consensio]

Adhd er ikke noe man kan vokse av seg.

Utrolig synd at dere ble møtt på en slik måte. Da vil jeg faktisk anbefale dere å oppsøke en annen lege, for man skal bli tatt på alvor. Legen kan heller ikke si noe om han har adhd eller ikke, og burde ta bekymringen på alvor, ta en test og evnt henvise ham videre

[AnonymBruker]

Bare husk at medisinering av voksne med ADHD ikke er vanlig, og fortsatt under utprøving.

[Kassiopeia]

Vet ikke hvordan jeg stiller meg til dette helt enda. For meg så virker det nesten litt slik som at hvem enn som betaler for en utredning har ADHD. Jeg mener det kan bli litt som en "lettvintløsning" i mange tilfeller. Slik som: Du sliter på skolen - du har ADHD. Du føler deg urolig - du har ADHD o.s.v.

Det skal altså mer til enn at man sliter på skolen og føler seg urolig, for å bli utredet for ADHD.