Følelser kontrollerer livet mitt

[AnonymBruker]

Problemene begynnte for 6mnd siden. Jeg begynnte veldig sjeldent å være stygg med kjæresten min uten grunn. Bli lett fornærmet og forsvare meg med alt jeg hadde for veldig små ting. For så å grine, si han må forlate meg og være hysterisk lei meg for det jeg hadde gjort. De siste to måneden ble det desverre mye værre.

Jeg blir KJEMPE sint oftere, samboeren min er liv redd for å si noenting som kan oppfattes som kritikk eller diskutere noe som jeg tar feil i. Det omfatter også nye ting som sjalusi og at jeg må ha kontroll på visse ting (Hvis han skal ut å drikke, og hvis han spiller multi player spill så må jeg kunne være med, og velge folkene vi skal spille med. Ikke sexuel sjalusi som ikke har gode begrunnelser, der er jeg frisk..).

Og sinnet er begynt å bli langt langt værre. Tingene jeg sier er grovere, mye grovere når jeg er sint. Nå skriker jeg at jeg hater ham, jeg skjelver av raseri og gir meg ikke før han faktisk blir synlig lei seg. Først da falmer raseriet og depresjonen vekkes til livet. Jeg hyl gråter for full hals, kommanderer han å gå i fra meg, truer med å gå fra ham selv hvis ikke, og om anntydningen til at det kanskje kan skje så er det motsatt, at jeg trenger ham og elsker ham og vil ikke dette i det hele tatt. Og alt er så problematisk og håpløst og jeg har det bare så vondt jeg ikke HOLDER DET UT.(Ingen selvmords tanker i det hele tatt)

Det er liksom noe inni meg som alltid vil ha det vondt, og dens vilje er mye sterkere enn alt inni meg. Helt pluttselig bestemmer det seg for nå skal jeg ha det jævlig. Jeg kjenner sinnet stige før eksplosjonen, men klarer ikke advare folk. Det blir for "flaut" og tenk hvis de blir sint fordi jeg er i ferd med å ha enda ett sammenbrudd for ingenting igjen..

Og ikke klarer jeg stanse det helt heller. Jeg har tatt til å dytte alt jeg kan i veggen så alle muskler strammes når jeg er sint, og sitte tungt i stolen med øynene igjen og puste godt inn og ut når jeg blir deppa, men det hjelper ikke hver gang. Og siden det er så mye nå er jeg konstant deprimert ikke bare når jeg er "galen". Og fordi jeg er allerede så langt nede er det så lett å bli utsatt for sinnet/mega depresjonen. Det er en ond sirkel..

Det værste er at ALT sinnet er illusjoner jeg finner opp i hodet mitt. Det er nesten ikke ett snev av sannhet i grunnene jeg er sint. Men jeg selv tror jeg sitter og tenker nøye igjennom hva som foregår, og jeg er helt sikker på at det er rettferdig av meg å skrike ut om hva som plager meg. Og det selv om jeg faktisk tenker tanken "Men jeg vet jo at jeg pleier å ødelegge for meg selv når jeg går ut og kjefter for sånt, så jeg må være veldig var med krigføringen min.". Men jeg kommer alltid frem til at denne gangen så har dem jeg er sint på gjort meg noe veldig galt. Så innser jeg at jeg har fabrisert alt sammen, begynner å unnskylde og tar alt på meg selv og hater meg selv innderlig. Og det går frem og tilbake, for en diskusjon følger jo om hva jeg har gjort mens jeg er deprimert. På den måten blir jeg mint på løgnene så de blir ekte igjen og raseriet kommer frem for så å gråte igjen når jeg vet jeg har tatt feil.. osv til jeg sliter meg selv ut.

Jeg har hatt kontakt med alt i områdene og fått beskjed at det finnes ikke noe program for kvinner som mishandler sine menn (Er jo det jeg gjør selv om jeg ikke slår..) psykologen min har gitt meg møte med ett sykehus på mandag som kan legge meg inn men ingen ser at det kan være behjelpelig for meg i min situasjon annet enn at folk rundt meg får en liten pause. Jeg har også flyttet ut og stengt av kontakt med samboeren min middlertidig så jeg ikke påfører ham noe mer vondt mens jeg venter på hjelp. For jeg elsker ham av hele mitt hjerte, og det er veldig tungt at "vanlige" folk ikke kan forstå at jeg drives av, ikke helt stemmer, men en trang, eller sterk følelse med ett bestemmt budskap, bare uten ord. Jeg forvandles ikke jeg er fremdeles meg selv, og jeg hører ikke stemmer. Jeg drives av noe som jeg tror er virkelig, jeg ser ingen feil, til det er for sent, og det er SLIK jeg "klarer" å være så stygg mot noen jeg sier jeg elsker.

Og en ting til, jeg er kjempe råd vill. Hva gjør jeg utenfor vanlig arbeids tid når jeg er deppa og trenger noen å snakke med? Jeg har ingen å kontakte da når det blir vanskelig, ingen som tåler å høre hva jeg har å si uten å bli skadet.

[AnonymBruker]

Har ikke så mange gode råd til deg, men jeg tror du er på god vei til å løse dette selv. Du ser selv hva som er feil, og du øsnker å gjøre noe med det. Du vil til noe annet, og drivkraften der vil få deg frem, før eller siden.

Når det kommer til det å ha en"ventil", noen som tåler å høre deg, prøv "si det med ord".Har kan du skrive til du blir blå, og du får fornuftige svar. Men du dømes ikke, du må ikke forsvare deg. Har vært en fredelig havn for meg for å kvitte meg med vanskelig ting.Der inne har jeg både rast i sinne og grått mine modige tårer, vært barnslig og furten og av og til bare teit Og jeg har fått svar. Ikke alltid hva jeg kanskje ønsket å høre, men det har vært sagt på en konstruktiv måte, og igjen, aldri fordømmende.

[Gjest Gjest]

Skudd i blinde... men begynte du, eller byttet merke, av hormonprevensjon for 6 måneder siden?

[AnonymBruker]

Du kan ringe til hjelpetelefonen når du trenger noen å snakke med.

http://mentalhelse.no/hjelpetelefonen

[AnonymBruker]

Tusen takk for tipset om hjelpe telefonen og sidetmedord. , jeg hadde ikke hørt om dem før og det er vanskelig å finne frem på google syntes jeg..

Jeg begynnte på mitt første hormonprevensjons middel 10mnd'er siden, Diane p-pillen. Mes for dårlig hud, og barn er ikk enoe jeg ønsker enda likevel. Har en veldig lang utdanning forann meg og vil få karieren på plass først, også disse humør svingene..

[Gjest Gjest]

Tusen takk for tipset om hjelpe telefonen og sidetmedord. , jeg hadde ikke hørt om dem før og det er vanskelig å finne frem på google syntes jeg..

Jeg begynnte på mitt første hormonprevensjons middel 10mnd'er siden, Diane p-pillen. Mes for dårlig hud, og barn er ikk enoe jeg ønsker enda likevel. Har en veldig lang utdanning forann meg og vil få karieren på plass først, også disse humør svingene..

Vurder å kutt de ut? Diane er ekstremt sterke, og kan fort utløse latente problemer.

[Gjest ts]

Kan de ha endret humøret mitt så lenge etter jeg begynte på dem? Er det isåfall noe alternativ graviditets prevensjon som ikke har en slik effekt?

Jeg vil jo mye heller ha litt kviser og måtte bruke kondom fremover enn å ha det så vondt. Takk for svar!

[Minya]

Om p-pillene viser seg å være problemet, kan det faktisk hjelpe veldig å bare bytte merke. Diane har vel ganske høy konsentrasjon av hormoner om jeg ikke husker feil?

[AnonymBruker]

TS; Diane brukes som sagt for akne problemer jeg har, og jeg forsøkte p-piller som 16åring også, men de alle ga så utrolig dårlig resultat på humøret mitt at jeg kuttet det ut etter minst tre forskjellige merker. Er veldig sannsynlig jeg rett og slett ikke takkler p-piller da.