Voksen mann slo seg

[AnonymBruker]

Jeg så en en mann i dag, sikkert tidlig 20-årene eller noe som kjørte forbi meg i fullfart på sykkel. Så sklei han og stupte flere meter av gårde. Han lå der og hylskreik som bare det.

Jeg sprang bort og skulle hjelpe og spurte om han trengte hjelp. Da hørtes det ut hele gråten hang seg opp som om han prøvde å holde i gjen, så holdt han hånda forran ansiktet og prøvde å snu seg vekk og så sa han ikke se på meg og så sprang han av gårde uten sykkelen, mens han holdt seg i armen. Vet ikke om han kanskje knakk den for det så ut som han hadde fryktelig vondt.

Synes dette var litt rart. Ble han flau eller noe siden jeg er jente og han begynte å gråte? Er selv bare 21 så mest sansynlig så var jeg yngre han enn også.

[Gjest Maria_Marihøne]

Han ble sikkert kjempeflau. Han gråt sikkert både fordi han fikk vondt, fordi det skjede plutselig og fordi han var flau.

Når jeg slår meg skikkelig kan jeg finne på å begynne å le hysterisk. Det er også veldig flaut

[AnonymBruker]

Jeg skal love deg at har du vondt nok og gråter så blir du ikke flau i det hele tatt. Jeg har virkelig grått og skreket da ambulansefolka skulle flytte meg over på båre. Det var på et sted fullstappa av folk. For å si det pent så ga jeg vel blanke blaffen.

[Gjest Maria_Marihøne]

Kanskje han hadde en skikkelig dårlig dag fra før, og at dette bare var dråpen som fikk begeret til å renne over?

[liv]

Autist kanskje ?

[Gjest Nuppdupp]

jeg har knust tennene mine i fortauskanten og brekt halebeinet uten å begynne å gråte. det gjorde veldig vondt. det er høres veldig spesielt ut hehehe

[redchilli]

Bra du prøvde å hjelpe han iallefall

[Wildy]

Eller kanskje ble veldig overasket over sin egen reaksjon? Jeg ramla så lang jeg var for ett par år siden, og slo halebeinet. Det var så vondt at jeg trodde noe hadde gått av der nede, og hylgrein. Dels fordi det var så inni hampen vondt, dels fordi jeg ble så redd akkurat i det jeg falt. Når jeg først fikk til å trekke pusten skikkelig igjen var det jo ikke SÅÅÅ vondt lengre, men jeg gråt omtrent ukontrollert. Ekkel opplevelse, er litt glad jeg var alene akkurat da....

[Gjest Bobler]

Ja det kan fint være han ble flau. Da kjæresten slo hodet i en ovn og slo svær sprekk i panna og begynte å gråte, ble han flau. Han blir ikke flau hvis han gråter pga følelser, men den ene gangen han gråt pga smerter, ble han flau. Og det er samboeren min altså

Men å le av en fyr som blir flau av å gråte syntes jeg er veldig spesielt...

[Gjest Rastl0s]

Ja.. Hadde nok ledd

[Gjest Slowpoke]

Jeg vrikket foten veldig kraftig en gang og begynnte å grine pga smertene. Jeg ble kjempe flau, men klarte heldigvis å le det bort mens jeg gråt

Man blir lært at bare barn kan gråte når de slår seg og får vondt, det er nok derfor mange synes det er flaut å gråte pga smerter.

[HedvigR]

Uff, stakkar.

Det er nesten helt umulig å kontrolle hvordan man reagerer når man helt plutsselig får så inn i helvete vondt. Noen reagerer med gråt, andre ikke. Har lite med "tøffhet" å gjøre, siden det er en såpass rask og ukontrollert reaksjon.

Men samfunnet har jo innprintet oss med at "ordentlige menn ikke gråter". Dessverre :/

[pantertante]

Ja.. Hadde nok ledd

Du mener ikke at du hadde ledd av en som skriker av smerte?

Eller misforsto jeg?

[Chord]

At mennesker slår seg og gråter er ikke noe å verken le av eller bli overrasket over, uansett alder eller kjønn.

Den stakkars mannen fikk sikkert en solid blanding av smerte, sjokk og redsel, noe som er en oppskrift på tårer.

[Cordelia]

Uff, fikk helt vondt av stakkaren når jeg leste det.

At det skal være så uakseptabelt å gråte er kjipt. Tårer er en reaksjon alle kan få i forskjellige situasjoner, og veldig vanskelig å kontrollere.

Endret 16. desember 2011 av Cordelia

[Gjest Nenya82]

Noen ganger når man faller og slår seg,og kanskje det ikke nødvendigvis er jævlig vondt,men man kan faktisk begynne å gråte av sjokket når man faller.Eller kanskje han fikk jævlig vondt,og da kommer jo noen ganger tårer automatisk.

Han ble nok flau da.Er ikke alle som syns det er så gøy at andre ser at en gråter.

Så det er ikke rart eller overraskende at man tar til tårene i en sånn situasjon..

Endret 16. desember 2011 av Nenya82

[Gjest PseudonymBruker]

Hørtes ut som han brakk armen, på meg...

Huff, stakkars.

Ikke alle liker å vekke oppmerksomhet, selv om de kunne trengt hjelp. Så det var kanskje derfor han ble flau og stakk.

Og ikke alle liker å gråte mens ei dame ser på, heller...

Så det var kanskje en kombinasjon.

[Gjest Rastl0s]

Du mener ikke at du hadde ledd av en som skriker av smerte?

Eller misforsto jeg?

Om bikkja eller ungen hyler av støvsugeren... Synes ikke du det er morsomt? Ikke så morsomt at man fortsetter, men får et smil om munnen fordi det på en måte er litt søtt? Siden det ikke er noe å være redd for...

TS får denne "ulykken" til å høres ut som noe bare unger ville grått av, derfor om det er tilfellet, ville jeg nok ledd litt inni meg ja.

Forskjell på å le av alvor og et lite fall som gikk helt fint.

[Gjest PseudonymBruker]

Om bikkja eller ungen hyler av støvsugeren... Synes ikke du det er morsomt? Ikke så morsomt at man fortsetter, men får et smil om munnen fordi det på en måte er litt søtt? Siden det ikke er noe å være redd for...

TS får denne "ulykken" til å høres ut som noe bare unger ville grått av, derfor om det er tilfellet, ville jeg nok ledd litt inni meg ja.

Forskjell på å le av alvor og et lite fall som gikk helt fint.

Unnskyld, men noen som hyler av støvsugeren trenger en trøstende klem og forsikring på at det skal gå bra. Ikke at man ler...

Og bikkjer trenger vel kanskje å bli introdusert til et objekt som bråker.

Det gjør unger som blir redde og.

[elSandman]

Unnskyld, men noen som hyler av støvsugeren trenger en trøstende klem og forsikring på at det skal gå bra. Ikke at man ler...

Og bikkjer trenger vel kanskje å bli introdusert til et objekt som bråker.

Det gjør unger som blir redde og.

Hadde egentlig ikke tenkt å kommentere i tråden, men MÅ bare altså. Om en hund er redd for støvsugeren skal du iallefall IKKE slå av støvsugeren for å trøste den.

Hunden forstår ikke dine ord, men den forstår hvordan du sier dem, og den forstår når den får trøst. Om en hund får trøst tenker den at da må det jo være noe som er farlig - "Ingen gir da trøst uten grunn". Og vips, neste gang du tar frem støvsugeren ligger den stakkars bikkja under sofaen og spyr av skrekk....

Kanskje noe å tenke på i disse dager når nyttårsrakettene snart begynner å fly. Det beste du gjør er å forholde deg rolig og late som ingenting. Begynner du å trøste forsterker du bare hundens inntrykk av at "dette må være noe skikkelig farlig noe".

Samme som med unger som får "trøst" og "suss" og "blåse på" for hvert minste lille skrubbsår eller blåflekk. De vokser opp til å bli pingler.

Ellers er det veldig ulikt hvordan folk reagerer når dem får sjokk. Selv har jeg de gangene jeg har fått meg ett kraftig sjokk fått totalt ukontrollerbart latterkick. Det kan være pinlig det og, spesielt om situasjonen rundt er temmelig dramatisk eller direkte tragisk.

Men det er jo også forskjellig hva folk oppfatter som et sjokk. At en voksen mann skal få sjokk fordi han ramler av sykkelen sin, armbrudd eller ikke, virker litt spesielt spør du meg. Medmindre han har vokst opp med en mor av den typen jeg nevnte over her da....